Harry Potter Rollespillet 101!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Synne:
*ser sjokkert etter henne*
*at hun kom for å snakke, men dro kjeftende*
*synker ned i sofaen igjen*
*føler seg virkelig helt alene*

Thobias:
*hører hun skjeller henne ut*
*smiler svakt*
- Hysj... hysj...
*stryker henne over ryggen*
- Jeg liker hun derre lille venn
*hvisker*
*stryker bort de sinte tårene hennes*
*rynker pannen*
*forstår ikke helt hvorfor hun er så rørt*
- Du....er det noe galt..?
*hvisker*
*klemmer hardt om henne*
*hører hun virkelig setter i gang med gråtingen*
*hever øyenbryne i sky*
*ser opp mot leiligheten*
*synes han så bevegelse mellom gardinene*
*men ser ikke godt med det skadde øyet*

Synne:
*ser på dem mellom gardinene*
*svelger tungt og trekker gardinene hardt for igjen*
*forstår ikke hvorfor, men sniker seg til å se igjen*

Thobias:
*begynner virkelig å lure her*
- Imogen...?
*drar hendene igjennom håret hennes*
*får armene hennes rundt halsen*
*klemmer fortumlet, men hardt om henne*
- Mogen mi, hva er det?
- Hva er det?
*hvisker*
*vugger henne sakte fra side til side*
*stryker henne over ryggen*

Synne:
*ser lenge på dem fra vinduet*
-De var ferdig de ja..
*stille*
*klemmer hardt om vinduskarmen*
*kjenner det virkelig sårer ennå, å se ham med henne*
*samme hvor villig hun er til å gjøre det godt igjen*

Thobias:
*forstår virkelig ikke*
*kjenner hun siger sammen i armene hans*
- Imogen...?
*trekker henne fra seg*
*stryker hånda over kinnet hennes*
- Hva er det...hva er det?
*hvisker*

Imogen:
*hikser sårt*
- Sønnen min Thobias
- Jeg har en sønn...!
*holder hendene forann ansiktet*
*ikke den første til å skjule seg*

Thobias:
*lar henne sette seg ned*
*setter seg forsiktig etter*
*sier ikke stort, bare stryker om henne*

Synne:
*føler sjalusien vokser som et udyr i magen*
*får ikke seg selv til å se bort heller*
*bare står og stirrer på dem mens hendene klemmer seg hardere og hardere sammen*

Imogen:
*hvisker*
- Den lille sønnen til Ramsey og Zana
*hikser sårt inntil skulderen hans*
*hører et plopp*
*rynker pannen svakt*

Saybia:
*kommer og setter seg ned ved siden av henne*
- Mogen, er alt bra?
*får henne i armene*
*klemmer om henne*
*ser fort opp på Thobias*
*holder om henne*

Thobias:
*sitter stille, armene lent på knerna*
*sier ikke stort*
*drar hendene over ansiktet*

Synne:
*ser Saybia dukker opp også*
*blir bare altfor, altfor mye*
*åpner rolig vinduet og dytter ut den heslige blomsterpotten*
*hører den faller med et knas til bakken*
*smeller igjen vinduet*
*løper fort bort fra det*

Thobias:
*rynker pannen hardt når potta klinger i tusen knas*
*ser opp mot vinduet*
*reiser seg fort*
*løper mot døra*
*prøver å åpne den*
- Synne....!!
*skjønner ikke helt sammenhengen mellom Imogens gråt og hennes raseri*
*vil ha en klarhet i denne*
- Synne, åpne døra..!!

Saybia:
*blir sittende og stirre etter Thobias*
*klemmer om Imogen*
*hører hun også blir liten og taus*

Synne:
*kjenner leppen skjelver*
*ser sakte opp mot døra*
*svelger hardt*
*rører seg ikke*
*legger hodet ned i armene*
*kjenner håret faller ned*
*føler seg utrolig patetisk sjalu*

Thobias:
*røsker hardt i døra*
*triller opp staven fra lomma*
- Synne..!
*åpner døra og trer inn*

Imogen:
*blir brått veldig stille*
*Ser Saybias skrekkslagne ansikt*
*kommer seg på bena raskt*
*løper opp mot trappene*
*hører Saybias tunge pust etter*

Synne:
-Stopp.
*grøtete i stemmen*
*hever en hånd uten å se opp på ham*
-Bare..stopp.

Thobias:
- Synne, hvorfor gråter Imogen...?!
*setter seg hardt ned ved siden av henne*
*stryker håret hennes bort*
- Du... hallo..?
*hører ikke jentene som kommer løpende*

Synne:
-Hun hater meg. Hun bare hater meg..
-Og hun har ingen grunn til det, fordi...
*svelger hardt*
-Fordi hun var den som var din andre kvinne.
-Det er jeg som burde hate henne, men jeg klarer ikke!
*ser opp på ham*
*rødkantete øyne*

Thobias:
*smiler svakt, skjeivt*
*stryker håret hennes bak*
- Du vet at hvis du skal hate noen, så skulle det være meg...?
*lar hånda ligge på ryggen hennes*

Imogen:
*kan ikke høre skriking*
*blir stående med Saybia på trappa*
*klemmer om hånda hennes*
*rynker pannen*

Synne:
-Jeg klarer ikke det skikkelig heller..
-Uansett hva du gjør... du har gjort så mye dumt, Thobias, men hvorfor klarer jeg ikke å hate deg?!
*ser hardt på ham med tårefyllte øyne*

Thobias:
- Bit meg...slå meg...spenn meg..!
- Spidd meg med....kniver.!!!
- Værsåsnill, bare ikke steng meg ute..!
*hvisker*
*legger pannen sin sakte mot hennes*

Synne:
*hikser når hun kjenner huden sin mot hans*
-Jeg kan ikke.. jeg kan ikke..
*er ikke skapt for å skade andre*
*trekker seg unna ham*
*er så redd for å bli såret igjen*

Thobias.
- Hva må jeg gjøre da?!
- Flytte fjell ?!
- Drikke opp et hav?!
- Gi meg et glass og jeg skal begynne..!!!
*hører jentene i døra*
*snur seg fresende mot dem*
- Tror dere og at jeg skal klikke?!
- HVA?!
*reiser seg rasende, smeller døra mot dem*
- AT THOBIAS IKKE HAR KONTROLL!?
*snur seg mot Synne*
- Nei, tenk, Thobias har ikke kontroll...!!!
*bedende i blikket*
- Thobias har det..ikke bra..
- Han er håpløst forelsket i...i en vegg med sprekker....som ved berøring knuser.....
*Ser fort på Synne*
*roligere i stemmen*
- Det er den dummeste metaforen jeg noensinne har...!
*drar seg i håret*
- Synne, jeg elsker deg....!!

Synne:
-Ssj, ssj, barna våkner ..!
*ser fort mot barnerommet*
*kvepper til når døra smelles igjen*
*svelger hardt og ser skremt opp på ham*
*mykner betydelig i trekkene når hun hører hva han har å si*
*biter seg rødmende i leppa*
*reiser seg rolig*
*klemmer leppene tett tett inntil hans*

Thobias:
*kjenner lippene hennes mot sine*
*lukker øynene i overaskelse og nytelse*
*lurer hånda inn i håret hennes*
*holder henne tett inntil seg*

Imogen:
*kjenner Saybias hake mot skulderen*
*titter inn via vinduet*
*smiler svakt, skeivt*
*kjenner det stikker litt, langt bak*
*men at det fort gir seg*
*kjenner Saybias hånd klappende på skulderen*
- Takk...
*får et vått kyss på kinnet*
- Jeg tror nok han blir her i natt..
*flirer svakt*
- Har du et sted å sove?
*hever øyenbryne*

Saybia:
*ser vantro på henne*
*hever øyenbryne*
- Ayay, jenta mi er blitt stor..!
*flirer*
*kysser henne mykt*
- Med glede..
*hvisker*
*immiverer*

Synne:
*overrasket over at hun ikke føler redsel*
*legger en hånd til nakken hans*
*trykker kroppen tett inntil hans*
*kjenner en enslig siste tåre renner nedover kinnet*

Frodo:
*smiler der han ser på dem fra døråpningen*
*står stille som en mus*
*visste hele tiden at de ville bli sammen igjen*

Thobias:
*klemmer henne hardere inntil seg*
*kysser henne så mykt han kan*
*vil ikke skremme henne bort*
*åpner øynene for å se om de andre jentene er der*
*ser ikke to hoder i vinduet , men et lite troll ved døra*
*blunker bare til ham*
*vifter med hånda *
*drar Synne med seg mot sofanen*

Frodo:
*smiler svakt*
*så glad for at de kysser og klemmer igjen at han går med glede inn igjen på barnerommet*
*hopper opp i sengen*
*gliser der han sitter*

Synne:
*kjenner bena følger med ham*
*klarer ikke slippe leppene hans*
*som limt fast*
*legger en hånd i håret hans og trykker seg bedre inntil*
*faller ned på fanget hans når han setter seg*