Harry Potter Rollespillet 101!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Thobias:
*Skal til å si at det er selvfølgelig helt greit*
*hører et smell og ser forloveden stuper inn på soverommet*
*sukker tungt*
- Synne...!!
- Dette gjelder liv og død..!
*lar henne rase det av seg*
*går fort mot Imogen*
*får ungene i armene*
*setter seg ned i sofanen*

Thea:
*snur seg rundt*
- Hey!
*stråler ned til nevøen*
- Er du her du og?!

Therana:
*snufser svakt*
- Elsker deg..
*livredd for å bli funnet, livredd for aldri å ha muligheten til å si det*

Enya:
*Ser fra den ene til den andre*
- Dere tror ikke de drar til Galtvort....?
*stille*

Frodo:
*må le*
-Jaa
*himler med øynene*
*en selvfølge*
-Hva gjør dere her?

Carlos:
*hever brynene*
-Hvaa, har vi ikke lov til å besøke yndlingsnevøen?
*flirer*
*ser Frodo gjør det samme*

Abraxas:
*trekker seg litt bort fra foreldrene*
-Jeg har vært så redd for deg!
*hører hun hikser*
-Jeg er så glad for at du er her
*lav stemme*

Larissa:
*ser fort over på ektemannen*
*biter seg i leppa*
-Jeg vet ikke..
*ser på Enya igjen*
-Hvorfor skulle de?

Leon:
*omsider funnet kopien*
*veier den over fra hånd til hånd*
*lukker øynene og kjenner smilet brer seg over ansiktet*
*satser på at han ikke har fler*
*åpner vinduet fra kontoret sitt*

Mackenzie:
*in deep shit*

Imogen:
*svelger hardt*
*Ser forskende på Thobias*
- Prøv å få henne ut da vel..
*hvisker mot ham*
- Thoby, hun tror jo at....

Thobias:
- Jaja!
*avbryter henne*
*Ser lenge på henne*
- Men jeg må vel få bekymre meg om deg og ungene og..?
*legger de over i armene hennes igjen*
*går mot soveromsdøra*
*banker svakt på*
- Synne...?

Therana:
*hikser svakt*
*nikker rolig inn i armene hans*
*så annerledes*
*ikke slik hun hadde trodd det skulle bli*

Enya:
- Jeg vet ikke...
*Ser over på datteren og x-stesønnen*
- De er syke...
*stille*
*blir klemt inn i Noahs armer*
*hadde dødd uten ham*

Synne:
*hører ham gjennom døren*
*setter seg snurt ned på sengen*
*biter seg hardt i underleppa*

Abraxas:
*legger en hånd under haken hennes*
*løfter den opp*
*møter det tårevåte blikket*
-Jeg elsker deg også
*lenge siden han har vært så blodig ærlig*
*overleverer hjertet sitt i hendene hennes*

Larissa:
*ser fort på Abraxas og Therana*
*smiler svakt*
*ser på Enya og Noah igjen*
*ser fort mot døren*
*legger armene alvorlig i kors over brystet*

Leon:
*slipper den rolig ned*
*ser den knuser mot bakken*
*smiler tilfreds*

Thobias:
*banker på igjen*
- Synne...!
*kjenner døra er åpen, men vet ikke om han tørr bare spasere inn til henne*
*vil ikke skremme de andre helt av heller*

Therana:
*smiler mellom tårene og hiksene*
*trekker ham ned til seg, kysser ham*
*klemmer seg hardt inntil ham*
*kjenner den ukontrolerbare gråten griper til for alvor*

Enya:
*biter seg i lippa*
*nikker fort til Larissa*
*skjønner at de kanskje burde gi de unge litt fred*

Saybia:
*livredd for å bli funnet nok en gang*
*har ikke tenkt å bli værende når han kommer*
*fått nok*

Zekiye;
*Trekker på skuldrene*
- Han er vel litt stor .. jeg har vel alltid vist hvem han var ..
*Biter seg forsiktig i leppa*
- Får jeg .. ?
*Rekker armene ut mot datteren*

Sophie;
*Leier henne i hånden ut*
*Sier ikke stort*

Synne:
*skjønner brått hvor barnslig dette må framstå*
*reiser seg sakte*
*ser mot døren*
*går rolig mot den, åpner og presser på et smil*
-Beklager..

Larissa:
*smiler svakt*
*glad for å se at sønnen holder på å vokse opp*
*hørt mange slags historier om ham*
*håper ikke halvparten er sanne*
*lettet over å se at han har funnet seg en, samme om det er Therana eller ei*
*fører besøket og ektemannen inn på kjøkkenet*

Abraxas:
*trykker munnen sin heftig mot hennes*
*hører hiksene gjør så han må bryte fra*
*skjønner hun umulig kan ha hatt det godt, ser det på hele henne*
*klemmer henne mot seg*

Thobias:
*smiler fort til henne*
*tar hånda hennes*
*ser ut mot det trange rommet, med alt for mange mennesker*
- Er det ungene han leter etter?
*Ser alvorlig på Saybia*
*ser hun rister på hodet*

Saybia:
- Therana.
*iskald i stemmen*
*merker hvordan missunnelsen og skammen vokser i henne*

Therana:
*føler seg skitten, skamfull og utro*
*hikser sårt inntil brystkassen hans*
*opplevd mye vondt av mannen*

Nicholas:
*vil nødig gi fra seg datteren*
*klemmer henne hardere inntil seg*
- Hva skjedde da?!
*begynner virkelig å bli redd*

Zekiye;
*Begynner å bli stresset*
*Hører Emma gir lyd ifra seg*
- Ingenting, vi kranglet åsså fikk jeg dra
- Nicholas ..
*Hinter hardere*
*Prøver å ta datteren ifra ham*

Carlos:
*blir stram om munnen*
-Draconiz..
*nedslått og alvorlig*

Synne:
*klemmer om hånden hans*
*føler seg kjempedum der hun står*
*føler seg som den sjalu, bitchy ekskona*
*men glemmer sine egne problemer når hun hører om Therana*
*stille*

Abraxas:
*stryker henne over ryggen*
*står og holder om henne en stund*
-Kom ..
*kjenner hun blir mindre og mindre i armene hans*
*setter seg ned i sofaen med henne*
*lar henne gråte*

Nicholas:
*klemmer bare datteren inntil seg*
- Nei!!!
- Du gav meg et løfte Zekiye!!!
- Skal du ikke holde det, hva!?
- Tenk nå for guds skyld ikke bare på deg selv!!

Imogen:
*Ser fort på broren*
*klemmer svakt om armen hans*
- De glemmer det fort....
*aldri helt fått med seg hva som ligger bak det navnet*

Therana:
*har ingen energi*
*men klarer ikke stanse tårene*
*blir liggende , tørr hikse inntil skulderen hans*
*klarer ikke si noe, blir overstømmet av følelser hver gang hun prøver*

Zekiye;
- Det er fortid Nicholas .. !
*Skjelver i stemmen*
- Jeg kan ikke kontrollere fortiden .. !
- Vær så snill ..
*Ser nedpå Emma*

Nicholas:
- Men du kan kontrolere nå!
- Hvorfor gjør du ikke det?!
*så utrolig såret og lei*
*livredd*

Kristy:
*kommer hjem*
*vuderer å flytte bort herfra, nødt til å være nærmere familien*

Carlos:
-Jeg håper det.
*aldri fått trøbbel pga navnet før*
*ikke tenkt noe særlig over det*
*alvorlig rynket panne*

Abraxas:
-Du trenger ikke snakke om det nå
*hvisker mot øret hennes*
*stryker henne over armen*

Larissa:
*hører de hvisker inne fra stuen*
*snur seg mot de andre*
-Burde vi være her?
*en anelse urolig*

Zekiye;
- Hvorfor dømmer du meg ?
- Jeg prøver så hardt jeg kan !!
*Hører datteren blir mer og mer utolmodig*
- Nicholas ..
*Bedende*

IM: Sorry nødt til å gå eg..

Nicholas:
- Fordi nye ting dukker opp hele tida!
- Du forteller meg jo tydeligvis ikke hele sannheten!!
*klemmer hardt om datteren*
*livredd*

Imogen:
*stille*
*biter seg hardt i lippa*
*Den eneste gjenlevende som ikke heter Draconiz*
*vil ikke at søsknene skal oppleve et helvette pga navnet*

Therana:
*nikker takknemmelig*
*lukker øynene*
*kjenner mattskapen og søvnen tar mer og mer innpå*
*puster lettet ut før hun faller inn i søvnen*

Enya:
- Hva mener du?
*ser over på svigerinnen*

Zekiye;
- Hvorfor skal du alltid vite alt ?!!
- Får jeg ikke lov til å ha noen hemmeligheter for meg selv ?!
*Skuler fort på Lewis*

IM: Haha, Nicholas xD

Nicholas:
- Nei!!!
*klemmer hardt om datteren*
*stryker henne over pannen*
*prøver å holde henne rolig, men kjenner han selv har mistet roligheten for lengst*

Zekiye;
*Ser han blir ikke noe roligere av noen av svarene hun gir ham*
- Nicholas ..
*Trekker frem old staven*

Lewis;
- Zekiye .. !
*Ser hva hun er ifrerd med å gjøre*
*Klar med sin egen stav*

Zekiye;
*Svelger hardt*
- Nicholas vi skal hjem .. !

Nicholas:
*stirrer på staven*
*blir likblek*
*Ser opp på henne*
- Er det....oldstaven?
*hvisker*

Zekiye;
- Hvis jeg sa ja så ville du vel ikke ha latt meg beholdt den uansett antar jeg ?!
*Har den fremdeles rettet mot ham*
*Presser leppene sammen*

Lewis;
*Tar et steg nærmere*
- Zekiye, nå er du bare barnslig .. !
*Redd for å miste dekket sitt*

Zekiye;
- Ikke bland deg inn Lewis .. !
- Du har gjort nok !!
*Står på sitt*

Nicholas:
*stirrer opp på henne*
- Kiye...
- Du trenger hjelp....
*presser Emma beskyttende bak seg*

Zekiye;
*Rister på hodet*
- DU blir å trenge hjelp om du ikke rekker meg Emma .. !
*Truende*
*Men også livredd selv*
*Har ikke lengre kontrollen hun en gang hadde*

Lewis;
*Vet Zekiye er rask*
*Tørr ikke gjøre noe som kan utløse noe*
*Trør så varsomt som han aldri har gjort før*

Nicholas:
- Zekiye...
- Værsåsnill...
*tårer i øynene*
*fryktelig redd for henne*