Harry Potter Rollespillet 102 :O

Saybia:
*skubber borti han*
- Hold kjeft!
- Og jo!
*løper inn mot borga*

Therana:
*hikser stille inn i hendene*
*sitter sammenbøyd*

Kristy:
*stirrer på henne*
- Du trenger ikke være bitt av samme stormannsgalskap som den sida av familen!!

Zekiye;
- Det er ikke galskap
*Holder seg rolig*
- Det er en levestil jeg kjenner ..

Kristy:
- Vil du virkelig at datteren din skal ha den samme ?!
*ser hardt på henne*

Zekiye;
- Hun vil få den oppveksten som er best for henne.
*Klar og tydelig*
- Og jeg skal gi henne den.

Kristy:
- Virkelig?
- Jeg ser det skurrer i deg...
*Alvorlig*
- Hvorfor....?

Abraxas:
*kommer rolig opp*
*setter seg rolig ned på huk bak henne*
*legger en hånd på skulderen hennes*
-Duu..

Therana:
*skvetter himmelhøyt til*
*gisper og snur seg rundt mot ham*
*tørker fort tårene*
*slenger håret over ansiktet, vil ikke se på ham*

Zekiye;
*Hever det ene øyenbrynet mot henne*
- Ikke bry deg.
*Snur seg nok en gang*
*Tar et par skritt men sliter*
*Får akkurat satt ned datteren*
*Må ta seg for*

Kristy:
*griper tak iEmma*
- Kan du gå til pappa?
*nikker bortover gangen*
- Kiye.
- Senk stoltheten din og la oss hjelpe deg!!

Zekiye;
- Nei !!
*Føler kroppen brekker sammen*
- Emma .. !
- Kom tilbake igjen !!

Abraxas:
*ikke sikker på hvordan han skal ordlegge seg*
*slipper skulderen hennes*
*ser hun ikke vil snakke*
-Kan jeg sitte her ?

Therana:
*sitter en stund før hun nikker fort*
*drar håret bak øret og ser bort*
*vil ikke tørke bort tårene, et bevis på at hun gråter*
*føler seg krenket*
*forstår hvorfor han ble så sint, men synes ikke han hadde trengt å bli det*

Kristy:
- Kiye..
- Nå må du høre på meg.
- Du har ikke kontroll her lengre, dette er ikke din lekeverden.

Abraxas:
*går fram og setter seg ned ved henne*
*ser rolig utover havet*
*sitter et øyeblikk i stillhet*
-Jeg er lei meg for at jeg gikk sånn. Det var umodent

Therana:
*sukker tungt*
*svelger ned gråten som er på vei opp*
*sitter ennå med ryggen til ham*
- Jeg forstår..
*rolig og matt i stemmen*

Ramsley:
*innkalt mister Leon boy på møte*
*venter på at Xander skal hente ham*

Abraxas:
*venter på en unnskyldning han også*
*skjønner den ikke kommer*
-Du forstår vel hvorfor jeg ble sint?

Leon:
*føler seg utrolig maktesløs*
*har ingenting han skulle ha sagt lenger*

Zekiye;
*Klynker*
*Biter tennene sammen*
- La meg være .. !

Xander;
*Henter mr Leonboy*
*Får det til å gå ganske greit*

Leon*
*gått fra Leonboy til Lonelyboy*
*blir dyttet inn til Ramsley*
*freser over skulderen*
-Jeg kan bruke bena mine selv, men ellers takk.

Xander;
*Fnyser*
*Smiler skeivt*
*Nikker kort til Ramsley*

Ramsley:
*ser opp på Leon*
- Aah... der er du jo
*gliser lurt opp til ham*
- Kom inn, sitt ned sitt ned.
- Xander, rom?
*hever øyenbryne*

Kristy:
- Jeg går ikke fra deg
*stryker henne over ryggen*

Therana:
- Nei.... egentlig ikke...
*stille*

Abraxas:
*presser leppene sammen*
-Tenk litt på det
*ser utover havet*
-Hadde ikke du blitt såret om du fant ut det om meg?

Leon:
*smiler syrlig tilbake*
*står på sin plass*
*holder det kalde blikket*

Therana:
*vet ikke hva hun skal svare*
- Men det er annerledes...
*hvisker mot vinden*
*lukker øynene*
*biter seg hardt i lippa*
*Ser ned på hendene sine*

Ramsley:
*hever øyenbryne mot ham*
*smiler kaldt*
- Jeg har ...et .. kall det gjerne et forslag
- Jeg elsker når folk tror de har makt, men så har de ingen
*gliser*

Zekiye;
*Svimer av*
*Svetteperler over pannen*

Xander;
*Ordner til dem*

Kristy:
- Kiye..!!!
- Å, nei..!
- Nicholas!
*ser seg over skulderen*
*Ser han kommer løpende*

Abraxas:
*lyst til å brøle tilbake igjen*
*forstår henne virkelig ikke*
*forholder seg rolig*
-På hvilken måte ?

Leon:
*holder seg taus*
*ser rolig på ham*
*venter*

Therana:
*trekker fort på skuldrene*
- Jeg gjorde det for å tilfredstille deg.. ikke meg...
*stille*

Ramsley:
*ser på ham*
*smiler vennlig*
- Du ser...
- Broren min.. William....koselig kar
*ironisk*
*får glasset fra Xander*
- Må bort.