Harry Potter Rollespillet 102 :O

Zekiye;
*Hadde hun vært en katt, hadde hun malt*
*Sitter fredfullt inntil ham*
*Dupper av*

Sina:
*flirer*
-Heldiggris ..
*smiler svakt*

Lucy:
*ser lenge på brettet*
-Det så jeg ikke ..!
*ler høyt når hun ser Jonathans ansikt*
*gir Emilie en high five*

Carlos:
-Åå ..
*ler og følger etter henne*

Will:
*reiser seg*
*smiler varmt mot henne*
-Det er godt å se at dere alle er i god behold
*breer dyna over barna og barnebarna*

Leon:
*hever haken sakte*
*skal til å slenge en kald replikk tilbake, men holder seg igjen*
*nikker rolig*
*holder hendene foldet på pulten foran seg*

Nicholas:
*får henne i seng sammen med seg selv*
*svintrett*

Thea:
*legger seg ned*
*Smiler lurt opp til ham*

Imogen:
*Ser opp på ham*
- At du lever og
*smiler svakt*
*vet ikke hva hun skal si*
- Alle er her...

Saybia:
*vet ikke hva mer hun skal si*
*koster henne for mye å stå der*
*Ser sakte opp på ham*
*skjelver i stemmen og bena*
- Unnskyld

Will:
*nikker med rynket panne*
-Ja, jeg så det ..
*sukker tungt*
*gnir seg i pannen*
*forstår ikke hva de skal med dem alle*

Leon:
*nikker rolig*
-Hva vil du?
*alvorlig*

Imogen:
- De er visst farlige de Draconizene..
*stille*
*Ser opp på ham*
- Vet du noe om dem?

Saybia:
*svelger hardt*
*Ser mot senga*
- Sove...
*føler seg så patetisk, kjempet så hardt for å komme seg unna dette*
*ingenting forandret*

Will:
*ser fort mot døra*
*kan høre hoiing og støying utenfra*
-Jeg tviler på at jeg vet mer enn dere.
*ser over på henne igjen*
*trekker sakte på skuldrene*

Leon:
*reiser seg og nikker sakte*
-Ja .. selvfølgelig.
*blir ubekvemt å ligge i samme rom som henne nå*
-Du får ta deg til rette.
*svakt rynket panne*
*går rolig mot døren*

Imogen:
- Mamma sier ikke et ord...
*Ser over på ham*
- Therana får ikke vite noe engang..!!
*skjønner lite av morens taktiske valg*

Saybia:
*lar ham gå, har ikke noe imot det*
*hører han lukker døra bak seg*
*går stille mot senga*

Will:
-Jeg tror ikke Enya vet selv helt hva som foregår.
*alvorlig*
-Det er .. ut i fra hva jeg har hørt .. veldig komplisert.

Leon:
*går for å finne noe ledig*
*vet ikke hvordan han skal oppføre seg rundt henne*
*og ser godt at hun er ubekvem rundt ham*

Imogen:
*skjønner faren vet mer enn hva han vil si*
- Jeg kan ikke fatte det... Ter var ...ikke sånn...
*stille*
*var stor fan av Ter når hun var liten*

Saybia:
*vil bare ha ham vekk, men får aldri skikkelig kjangsen*
*lukker øynene tungt*
*Sovner*

Will:
-Jo.
*smiler svakt*
-Dere så det bare aldri.
-Kjærlighet gjør blind .. eller noe.

Christine;
*Hummrer*
-Meen .. jeg tror ikke vi blir uteksaminert i år ..
*Sukker*
*Ser på søsteren*
- Ikke hvis vi må være her ..
*Smiler kort og trist*

Emilie;
*Ler*
*Smiler lurt til faren*

Jonathan;
- Re-mach !
*Nesten alvorlig*
- Dette er jo juks !!
*Dårlig taper*

Zekiye;
*Sover tungt etter en lang dag*
*Mye roping og skriking har gjort henne utmattet*

Sina:
*ser lenge på henne*
-Det har du rett i.
*slenger seg ned på sengen*
-Åh, faen.
*trekker hendene over ansiktet*
-Jeg er så lei!

Lucy:
*hever et bryn*
-Ser ut som om du må ta deg et bad
*gliser mot ham*

Christine;
*Nikker seg enig*
- Som jeg skulle ha sagt det selv*
*Trekker pleddet bedre over datteren*
*Setter seg lengre ned i stolen*
- Ikke alle som ønsker at andre skal ha et godt liv ..

Jonathan;
*Alvorlig*
*Reiser seg og kler av seg på overkroppen*
*Går ut på altanen*
*Ser at det har sluttet og regne*
*Begynner å kle av seg resten og*
*Før han endelig får kastet seg utti*
*Hyler som en jente i det han treffer vannet*

Imogen:
*Ser opp på ham*
*trekker fort på skuldrene*
*stille*
*Ser ned på Melaine*
- Hun har vokst...
*smiler svakt*
- Hvordan har du..?

Nicholas:
*bursover <3*
*helt til kl 11, fordi han ikke begynner på skolen før kl halv 2 <3*

Zekiye;
*Ute og kjører til da*
*Men sovner så igjen*
*Håper han vekker henne om det skjer noe*

Sina:
-Nei, det kan du trygt si!
*setter seg sakte opp igjen*
*ser på søsteren*
*blir brått stille*
-Det betyr jo at du må gå et år til.. muligens.
*ser over på niesen*

Lucy:
*står klar med et håndkle*
*spruter ut i latter når han hører ham skrike*
-Havfrue !
*gliser ned til ham over rekkverket*

Will:
-Jeg vet ikke helt selv.
*smile svakt*
*ikke særlig interessert i å snakke om det*
*reiser seg og sukker*
-Jeg bør vel finne Ramsley.
-Han kan ikke holde dere her.
*som vanlig oppgitt over broren*

Imogen:
*Ser forsiktig på ham*
- Vil du at jeg....?
*går mot lillesøsteren*
- Jeg har mer enn nok...
*Ser på ryggen hans*
- Pappa.... hvor skal vi ellers gjøre av oss?

Will:
*nikker rolig*
*snur seg mot henne*
*ser det alvorlige ansiktet*
-Hjem
-Han har ingen grunn bortsett fra personlige nytelser til å ha dere her, hele familien!
-Det er tåpelig

Imogen:
- Du forstår ikke..!!
- Det var noen....ting, jeg vet ikke hva jeg skal kalle det, som jaget oss hjemme..!
- Vi klarte så vidt å rømme..!!
*ser hardt på ham*
- Dette..
*sukker*
- Vi må bli her.. det er det eneste fornuftige

Will:
-Det gir jo situasjonen en helt annen mening
*rynker pannen*
-Jeg visste det ikke.

Imogen:
*stille*
- Det har skjedd en del...
*løfter opp lillesøsteren*
*klemmer henne forsiktig inntil seg*
- Du vet om det med Therana og Leon?
*stille*

Saybia:
*våkner av noen som kryper inntil henne*
*rynker pannen svakt, stønner i mørket*
*ruller seg over på sida*
- Hm..?

Will:
*smiler svakt av dem*
*kjenner smilet stivner ørlite til*
*nikker stille*
-Ja.. Dessverre.
-Det er ikke riktigt klokt.

Leon:
*kommer søvndrukken tilbake*
*helt glemt at Saybia har tatt over sengen*
*smyger seg under dynen*
*gjesper stort*

Imogen:
*klemmer om søstera*
*rister sakte på hodet*
- Hun har ikke hatt det greit i det siste
*mumler mot veggen*
- Men etter lydnivået å dømme så har hun og Xas blitt sammen igjen..
*flirer svakt*
*kysser Melaines kinn*
- Er du så fin du da? Hmmm? Gojenta mi?
*hvisker mot øret hennes*

Saybia:
*blir liggende musestille*
*ikke helt komfortabel med å ha ham så nær*
*vet at han alltid har en baktanke med alt, en pris for hvert lille offer fra hans side*
*lager plass til ham*
*smyger seg helt inntil veggen*

Will:
*smiler varmt mot døtrene*
-Ja.. jeg så dem nå ista
*flirer svakt*
*setter seg ned på sengen igjen*
*ser ned på de sovende barnebarna*
*smiler spakt*
-De ligner deg, Imogen..

Leon:
*smatter lavt*
*legger seg over på siden*
*for trøtt til å merke til at det er andre i sengen*
*sovner fort*

Imogen:
*stille*
*Ser på døtrene sine*
- De ligner på deg..
*smiler svakt opp til ham*
*blir sår i stemmen*
- Thobias vet det ikke ennå...

Saybia:
*ligger i en evighet og hører på pusten hans*
*lyst til å løpe*
*kjenner tårene renner ned kinnene*
*så fryktelig redd og såret og skuffet over seg selv*

Will:
*rynker pannen svakt*
-Har du latt ham tro hele tiden at ..?
-Imogen
*strengere i tonen*

Imogen:
- Jeg visste det ikke før Ramsley sa det!!!
- Jeg kan ikke huske at han og jeg har... ingenting, helt blank!!
- Men han tok en farskapstest, og det er hans barn..!!
*hikser svakt*
- Jeg aner ikke hva som har skjedd..!

Will:
*vanskelig for en far å høre det*
*rynker pannen hardt*
*reiser seg og går mot døra*
-Unnskyld meg..
*lukker døren etter seg*
*raser bortover gangen mot brorens rom*

Imogen:
*Ser etter ham*
*hikser svakt*
*hører Melaine klager*
- Hysj vennen...
*legger henne til brystet sitt*
- Hysj...hysj..
*tørker tårene*

Ramsley:
*står utenfor og ser ut i tomme lufta*
*holder en ring i hånda*
*klemmer hardt om den*
*grublende*

Will:
*braker opp døren*
*ser rasende på broren*
-Hvem tror du egentlig at du er?!

Ramsley:
*snur seg mot broren*
*rynker pannen hardt*
*hever øyenbryne*
- Ramsley....piratøya...jorda...?
*trekker kort på skulderene*

Will:
-Datteren min?!
*går med harde skritt mot ham*
*dytter broren sin unna*
-Datteren min for helvete?!