Harry Potter Rollespillet 102 :O

Enya:
*kommer rasende ut igjen*
*skuler på dem*
*står og holder blikket dems en stund*
*flirer svakt til slutt hun og*
- Takk.. Nå...please leave..!
*nikker bortover gangen*
- De skal sove..!

Saybia:
*ler så det jomer etter i gangen*
- Ok..ok...ok..!!
*Griper tak i Abraxas*
*gliser opp mot henne*
- Vi går nå..! Kos deg.!
- Å gud jeg er glad ikke mine unger er på det stadiet!!
*flirer*

Abraxas:
*gliser*
-Jeg er glad jeg ikke har unger!
*flirer og rister oppgitt på hodet*
*går nedover gangen mens latteren gir seg*

Saybia:
- Bare vent, en dag kommer de poppende ut
*flirer opp til ham*
*tar armen hans, og tusler nedover*
- Apropo det...
- Vi skal ikke sjekke ut den shappa gutta var innom da?
*hever øyenbryne opp mot ham*
*flirer*

Abraxas:
*hever brynene*
-Som du nettopp sa, så har du unger..
*vet han vil komme i trøbbel for å bare gå arm i arm med Leons kone*
*går nedover gangen*

Saybia:
- Jeg snakker om en...ok..
*sukker tungt*
- Jeg antar den tiden er over...
*stille*
*går sakte bortover med ham*
*tenker ikke over det akkuratt nå*
*så uendelig lei ansvar*
*stanser brått*
*rynker pannen*

Zekiye;
*Hipster på datteren*
- Ja .. det er vel ganske .. uforståelig ..
*Smiler fort og trist*

Abraxas:
*smiler svakt*
*går bortover i stillhet en liten stund*
*må stoppe når hun stopper hvis han vil ha armen med seg*
*hever brynene ned til henne*

Nicholas:
*holder blikket på datteren*
- Hey vennen
*stryker henne fort over kinnet*
*hvisker*

Kristy:
*Ser opp på datteren*
- Vennen... du blør...
- Jeg skal finne noe som... kan hjelpe...
*tar et forsiktig skritt mot døra*

Saybia:
- Hva er....?
*skuler mellom noen blader*
*slipper armen hans*
*ser bak på ham*
- Hva faen...?
*skubber bort bladene, ser en liten hule*

Zekiye;
- Nei jeg klarer meg .. !
*Bestemt*
*Ser på Kristy*

Kristy:
*Ser fra Nicholas og tilbake*
- Du blør..!
- Du ser ikke ut..!
- Slik kan det ikke være, hører du?
*strengere i stemmen*

Abraxas:
*rynker pannen*
*går og stiller seg vedsiden av henne*
-Hva er dette..?
*ser fort på henne*
*tar et skritt mot åpningen*
*går stille inn*

Zekiye;
*Endra strengere*
- Kristy .. !
- Kutt ut !

Saybia:
- Jeg har bodd på øya her i mange år... men aldri sett
*går lengre innover*
*stirrer storøyd*
*kaster hånda forann ansiktet, prøver å la være å skrike*
*kjenner bena så vidt holder henne oppe av skrekk*
*ser halvdøde,men levende kroppen hengt opp etter huden*

Kristy:
*Ser hardt på henne*
- Du er ikke frisk..
- Jeg skal skaffe hjelp..!!

Abraxas:
*står og bare stirrer rundt seg*
-Hva .. faen?
*kjenner kvalmen river i ham*
*aldri sett noe så kvalmende*
*rygger bakover igjen*

Saybia:
*lukker øynene, for å stenge det ute*
*men har det klistret*
*tar skjelvent skritt tilbake etter Abraxas*
*griper tak i ham og løper for livet ut*

IM: BRB butikken

Abraxas:
*sprinter selv*
*anpusten når han stopper*
*kommet seg ned på stranden igjen*
*stirrer på henne*

Saybia:
*snur seg mot ham*
- Hva FAEN var det for noe?!
*skriker manisk*
*aldri sett noe så ulidelig*
*hikser inn i håndflaten*
- Å herre..!!

Zekiye;
- Jeg sa jeg er OK !
*Alvorlig*
- Skal du ha det inn med te-skje ?!

Abraxas:
*stirrer bak seg*
*får ikke bildene ut av hodet*
-Fy faen ..
*hører Saybia skrike*
*trekker henne inntil seg*
-Hysj..hysj, noen kan høre deg.
*ser seg fort om*
*svelger hardt*

Kristy:
*sier ikke et ord*
*bare ser lenge på henne*
*Ser ned på jentene*
*snur seg bort*

Nicholas:
*taus*
*sier ikke et ord*

Saybia:
*hikser manisk, lydløst inntil brystkassen hans*
*kjenner brekninger kommer fortløpende*
*snur seg og kaster opp ned i et hull i bakken*

Abraxas:
*andre gangen han har sett noen brekke seg denne dagen*
*stryker henne over ryggen*
*sliter med kvalmen selv*
*svelger hardt*

Saybia:
*hvisker*
- Hva faen var det...!?
*hikser mellom gulpene*
*Ser opp på ham*
- Hvem faen gjør noe så sykt ?!

Enya:
*sjennet ungene i seng*
*hører Ather nynner i søvne*
*himler med øynene*
*setter seg slitent ned på senga*
- Flott, ungene blir alkisser.
*ser fort over på Noah*
*smiler svakt*
- Og ikke flir!
*slår ham på låret*

Abraxas:
*ser lenge på henne*
*rister på hodet*
-Jeg aner ikke..
*uvanlig tynn i stemmen*
*svelger tungt*

Noah:
-Hvordan kan jeg ikke flire?
*gliser*
*ser bort mot ungene*
*flirer igjen*
-Herregud..

Saybia:
- Jeg har bodd her i årevis......ALDRI har jeg..
*stanser brått*
*stivner til og ser en annen vei*
- Ikke se henne i øynene..!
*hvisker til Abraxas*

Zahara:
*borer seg inn i blikket på folk*
*hever øyenbryne mot Saybia*
*Snur seg mot Abraxas*

Abraxas:
-Hva ?
*rynker pannen*
*hever hodet for å se seg om*
*ser en kvinne lenger borte*
*senker blikket ned på Saybia igjen*
-Hvem er det ..?
*frister å kikke igjen, syns det var noe med henne*