Harry Potter Rollespillet 102 :O

Jonathan;
*Lukker døra for henne*
*Setter seg inn på den andre siden*
*Starter turen hjem*

Emilie;
*Leser videre i boken sin*

Christine;
*Smiler kort*
- Bare pappa ikke klikker ..
*Ser mot soveromsdøra*

Lucy:
*glipper med øynene allerede før bilen starter*
*sovner halvveis*

Larissa:
*skotter mot døren hun også*
*smiler svakt*
-Han overlever.
-Han taklet å bli tidlig far. Da takler han bestefarsrollen også.

Jonathan;
*Ser det*
*Smiler svakt*
*Ser Emilie og dupper av*
*Kjører rolig hjemover*

Christine;
*Nikker*
*Ser ned på datteren igjen*
- Ikke si noe til ham ..
- Han ..
*Biter seg i leppa*
- Ja. Du vil forstå ...

Lucy:
*våkner ikke før bilen stopper*
*blunker mot lyset*
*rynker pannen svakt*
*legger hånden over munnen idet hun gjesper*
-Fremme alt..?

Larissa:
-Jeg er ingen spåkone.
*smiler spakt*
-Men du må ta egne valg nå, og om du syns det er best for dere begge to så..
*nikker stille*
-Da er det vel det.

Jonathan;
*Nikker*
*Smiler*
*Snur seg rundt*
*Ser Emilie sover godt*
*Ser på Lucy*
*Stjeler et kyss*
- Vi må vel bære henne inn ..

Emilie;
*Sover tungt*

Christine;
*Både ser og hører at hun er skuffet*
*Smiler kort*
- Ja ..

Lucy:
*skotter bort på Emilie*
-Ser slik ut.
*smiler mot ham*
-Du er den sterke av oss.
*ler lavt*
*åpner døra og kommer seg ut*

Larissa:
*ser ned på Isabell*
-Hun sover..
*smiler fort*
-Få deg litt søvn, lille venn.
*klemmer fort om Christine*

Jonathan;
*Går ut av bilen*
- Da tar du vel henne da ?
*Smiler lurt*
- Koffertene er tyngst !
*Åpner døra til Emilie*

Christine;
*Nikker stille*
- Vekk meg om hun skulle våkne ..

Lucy:
*står på andre siden av bilen*
-Jeg mente du kunne ta begge deler ?
-Om det ikke blir for tungt da, selvfølgelig
*smiler lurt*

Larissa:
-Ja.
-Men jeg tror hun sover en stund nå.
*smiler svakt*

Jonathan;
*Hummrer*
- Jeg har badet i regnet
- Jeg klarer vel dette og !
*Smiler lurt*
*Bøyer seg inn i bilen*
*Løfter datteren ut*

Christine;
*Nikker*
*Smiler trett*
- Bare en liten halvtime ..
*Går mot soverommet*

Lucy:
*ler lett*
*går mot huset og låser opp døren for ham*
-Supermann..!
*flirer mot ham*

Larissa:
*syns hun ser så sliten ut*
-Bare sov ut.
-Jeg kan ta henne.
*smiler varmt*
*går for å se til datterdatteren*

Jonathan;
*Smiler varmt*
*Bærer datteren inn i hus*
*Legger henne med en gang*
*Tar koffertene like etterpå*

Christine;
*Smiler trist*
*Legger seg på soverommet*

Lucy:
*ser seg om i den store stuen*
*stryker hendene sakte over magen*
*smiler svakt*
*godt å være hjemme igjen likevel*

Larissa:
*setter seg ned på sengekanten for å lese litt*
*men dupper av ikke sent etter*

Jonathan;
*Kommer inn i stua igjen*
*Kjenner øyene siger litt*
*Smiler*
- Hører du .. ?
- Stillhet ..

Lucy:
-Ja .. Det er i grunn herlig å være hjemme igjen.
*ser seg om i stuen*
*husker hvor nervøs hun var første gang hun kom hit*
*smiler av minnet*
*setter seg rolig ned i sofaen*

Jonathan;
*Setter seg ned sammen med henne*
*Legger armen rundt henne*
*Gjesper*
- Borte bra, hjemme best ..

Lucy:
*legger seg halvveis inntil ham*
*kveler et gjesp*
-Mmhm..
*smiler svakt*
*syns det var rart det Emilie sa*
*at hun hadde vært i Frankrike med besteforeldrene*
*aldri fått med seg at svigerforeldrene har tatt med seg henne på ferie*
*ser nølende opp på Jonathan*
*men biter det i seg*

Jonathan;
*Ser ned på henne*
*Smiler varmt*
*Stryker henne over kinnet*
- Hva tenker du .. ?

Lucy:
*husker hvor innelukket han blir hver gang han tar henne opp*
*trekker bena tettere inntil seg*
-Nei .. ingenting

Jonathan;
*Smiler svakt*
- Jeg tror du og er litt trett ..
*Hviler hodet sitt inntil hennes*

Lucy:
*smiler skjevt*
-Litt, kanskje.
-Det må nå du også være?
*legger armene hans rundt seg*

Jonathan;
*Nikker stille*
- Men jeg må gjøre et par ting før jeg kommer så langt ..
*Smiler svakt*

Lucy:
*kjenner smilet blekner*
-Hva da?
*håper, håper og håper det ikke er jobb*

Jonathan;
- Emilies hjemmelekser ..
"Og litt arbeid er jeg redd"
*Smiler svakt*

Lucy:
*ser spørrende opp på ham*
-Har ikke Emilie gjort dem selv?

Jonathan;
- Joo, men hun ..
*Smiler skeivt*
- Hun trenger litt hjelp