Harry Potter Rollespillet 103 :O

Lucy:
*ser bekymret på henne*
-Er du sikker?
-Det ser ikke helt slik ut.
*drar et blad ut av håret hennes*

Emilie;
- Ja .. !
*Lettere sur*
- Kjør.
*Armene i kryss*

Lucy:
*sukker*
-Emilie ..
*setter likevel bilen i gir*
-Om det er noe som plager deg, så mye du si fra, ikke sant?
*begynner å kjøre*

Emilie;
*Svarer henne ikke*
*Holder seg tyst turen hjem*
*Røsker ranselen sin når dem er kommet frem*
*Går inn*

Lucy:
*ser etter henne*
*sukker tungt*
*legger armene over hodet og lener seg mot rattet*
*banner lavt*
*spretter brått opp da den stikkende smerten i magen dukker opp igjen*
*rynker pannen hardt og biter kjeven sammen*
*stryker en hånd over magen*

Jonathan;
*Hører datteren*
- Hei Emilie
*Får respons med ranselen som slenges i yttergangen*
*Samt trampene opp*
*Sukker*
*Reiser seg*
- Emilie ?
*Går ut i gangen*

Lucy:
-Hysj ..
*lukker øynene ettersom smerten blir mer og mer utholdelig*
-Ro deg ned, barnet mitt..
*stryker kontinuerlig seg over magen*
*ser sakte nedover*
*svelger hardt når hun ser blodet på setet*
-Ånei.. ånei

Jonathan;
*Roper nok en gang*
*Men får ikke svar*
*Hører hun låser seg inn på badet*
*Rister svakt på hodet*
*Ser sekken hennes*
*Rynker pannen*
*Undrer på hvor det ble av Lucy*

Lucy:
*river opp bildøren*
-Jonathan ..!
*blodig på hendene*
*kjenner det svimler for henne når hun ser det*
-Jonathan!
*må holde seg i bilen for å stå oppreist*

Jonathan;
*Hører Lucy rope*
*Åpner ytterdøra*
*Ser det ikke øyeblikkelig*
*Men får fort opp øynene*
- Lucy !!
*Løper ut til henne*
- Hva har hendt ??
*Studerer henne fra topp til tå*
- Barnet .. ?
*Svelger*

Lucy:
*ser bekymret på ham*
-Ja..
-Herregud.
*ser nedover seg selv igjen*
*i sjokk*

Jonathan;
*Er helt satt ut*
*Får ikke reaksjonen til å slå ut i kroppen*
- Lucy .. du, vi må få deg til sykehuset ..
*Nikker seg enig*
*Støtter henne opp*
- Kom igjen ..

Lucy:
*stirrer forskrekket opp på ham*
*hvisker*
-Ja ..
*ser fort mot huset*
-Emilie..
*svelger hardt*

Jonathan;
*Nikker*
- Jeg må inn å gi beskjed til henne ..
*Støtter henne*
- Og staven min er inne ..
*Svelger*
- Klarer du å gå ?

Lucy:
*svelger tungt*
-Jeg ..
*biter seg hardt i leppa*
-Nei, bare skyndt deg.
*vet hva som er i ferd med å skje*

Jonathan;
*Nikker*
*Forter seg*
*Løper inn, finner staven*
*Roper opp til Emilie*
*Får sendt en ugle til naboen*
*Lar ikke Emilie være hjemme alene lengre*

Lucy:
*svelger knallhardt*
-Kom igjen ..
*ser mot døren*
*kjenner det renner varmt nedover leggene*
-Jonathan ..!
*ser han kommer løpende*
*immiverer bort med ham*

Jonathan;
*Immiverer*
*Ankommer mongo*
*Haster raskt mot akutt mottaket*
*Kjenner godt de som jobber der*
*Vet at de er flink*
*Ser på de andre*
- Spotanabort ??

IM; St Mongo ??!

IM: St Mungo

Lucy:
*blir kjapt brakt med til et rom*
*kjenner panikken river i henne*
*snur seg for å rope etter ektemannen*
*men blir grepet av smertene*

Jonathan;
*Bryter seg vei mellom mengden*
*Men blir stanset til slutt*
*Roper etter henne*
*kjenner følelsene river i ham*

Lucy:
*spenner hele kroppen*
*kjennes ut som om hun skal splittes i to*
*hyler av smerte og fortvilelse*
-Jonathan!!!
*blir raskt dopet ned*

Jonathan;
*Vet hva de skal gjøre*
*Vet og at det vil gjøre vondt*
*Bare ikke fysisk, men psykisk i etterkant*
*Blir plassert på venterommet, fortvilet*

Lucy:
*borte i en lang stund*
*fremdeles i en annen verden da hun våkner*
*myser mot lyset*
*tar kun et øyeblikk, så er smertene tilbake igjen*

Jonathan;
*Sittet lenge*
*Selv utmattet*
*Får beskjed om at hun er våken igjen*
*Blir vist inn til henne*
- Lucy ... ?

Lucy:
*ser forvirret over på ham*
-Hva..?
*hikser svakt*
-Å nei... å nei..