Harry Potter Rollespillet 103 :O

Carlos:
*trekker henne med seg avgårde mot skipet*
*vet de kan se Abraxas på gulvet det øyeblikket de går ut dørene*
*og da er det for sent*

Jonathan;
*Nikker stille*
*Kysser datterens hode nok en gang*
*Tar hånden hennes*
*Halter seg ut i gangen*
- Vi må være forsiktig ..
*Kremter*
- Det er mange som lusker rundt ..

Xander;
*Har et godt grep om henne*
- Hva som skjer utenfor disse dørene ..
- Blir utenfor disse dørene.
*Går mot henne*
*Presser henne inn i rommet igjen*
*Nesten truende, uten å være det*
- Du skal være glad du er innenfor.
*Alvorlig*

Lucy:
*nikker stille*
-Men hvor skal vi gå?
*hvisker*
-Ingen steder er trygge.
*ser forsiktig opp på ham mens de går nedover*
*går saktere enn planlagt pga Jonathan*

Jonathan;
*Halter seg nedover gangen*
*Svelger*
- Vi må .. jeg må ..
*Må ha seg en pause*
*Kniper øynene sammen*
*Tar seg til hjertet*

Lucy:
*må stoppe*
*men har overhodet ikke tid til det*
*ser seg fort til siden*
*ser en dør*
*låser dem fort inn der*
*lar Jonathan sette seg*
-Hva gjorde de med deg?
*setter seg ned på huk foran ham*

Enya:
*trår ut i gangen*
- Abraxas..!!!
*stryker ham over ansiktet*
*rister i ham*
- Xas?!
*ser det blir mer liv i ham*
- Therana, hvor er Therana?!
*snur seg mot porten ut*

Imogen:
*bakker innover i rommet*
*holder blikket hans*
- Xander... det er søsteren min..!
*hikser svakt*
*helt vrak*

Abraxas:
*ser fortumlet opp på Enya og Noah*
-Hva ..?
*blunker et par ganger*
*lener seg opp*
-Therana er jo ..
*ser seg rundt*
-Hun var her.
*spørrende tone*
*ser på dem igjen*
*litt omtåket etter fallet*

Enya:
*kjenner hjertet stanser*
*pupillene utvider seg til de nesten overtar øyet*
*reiser seg på stive ben*
*står med ryggen mot Noah*
- De er her...
*hører den høye fløytelyden fra havna*
*snur seg mot nattemørke*

Abraxas:
*ser begge to stivner til*
*reiser seg fort*
-De?
-Hvem de?
*rynker pannen hardt*

Enya:
- Draconiz...
- Djevelyngel!
*legger på sprang for å redde datteren*
*vet det er henne de er ute etter*
*kjenner bena svikter under på brostenen , men må fortsette*

Abraxas:
*ser de løper avgårde*
*kan ikke være noe dårligere*
*vett nok til å skjønne at noe har hendt med Therana*

Enya:
*når ned til kaia*
*kan ikke se datteren noensteder*
*men kjenner igjen måneformene på skipet*
*på vei opp landgangen, men kjenner en arm stanser henne*
*Ser forvirret på Noah*

Adjek:
*smiler lurt ved synet av Enya*
- Carlos.
*Snur seg over mot fetteren*
- Underhold oss....

Noah:
-De vil ikke at vi skal se dem ..
*stille*
*ser seg forsiktig rundt*
-Det gjør det jo mye lettere.
*ser Abraxas begynner å gå mot landgangen*

Abraxas:
*tror det ikke er noen der*
*går rett på*
*og havner rett i vannet*
-Hva !?

Enya:
- Jeg hadde glemt hvor utspekulerte de jævlene er...
*tårer i øynene*
- Carlos!!!
- Jeg vil ha datteren min nå!!
*hard i stemmen*

Carlos:
*kommer som en stemme ingensteds fra*
-Beklager, Enya.
-Therana er i våre hender nå.
-Men bare slapp godt av.
*smiler sleskt selv om hun ikke kan se det*
-Vi skal ta godt vare på henne.

Enya:
*knytter hendene*
- Du kan i...
*stemmen brister*
*kjemper mot gråten*
- Vis deg for svarte!!
- Du lovet meg å la oss være i fred!!!!

Carlos:
-Det var før jeg fikk vite at jeg hadde barnebarn.
-Mine søte, små barnebarn som jeg aldri har møtt.
*sukker dramatisk*
-Har du hørt på maken, aldri sett mine egne barnebarn!

Enya:
- Du møtte Carlos...
*vet at de har skjult dem for ham, og med god grunn*
- Carlos, du aner ikke hva du driver med !!!

Carlos:
-Han er en gutt.
-Det er annerledes.
*flirer lurt*
*ser landgangen blir trukket vekk*
*snur seg bort*
-Legg fra kai!

Jonathan;
*Setter seg ned inntil veggen*
*Puster tungt*
- Ting du ikke vil vite ..

Emilie;
*Står ved døra*
*Forstår ikke helt hvorfor faren er slik*

Jonathan;
- Kom her Emilie ..
*Strekker hånden mot henne og får henne ned vedsiden av seg*
- Sett deg ..
*Smiler svakt*
- Du er blitt så stor !
*Legger henne inntil seg*
- Du skal vite at moren din ville ha vært stolt over deg
- Det vet jeg at jeg er ..
*Hesblest*
*Hoster*
- Unnskyld ..
*Hoster nok en gang*
- Jeg elsket henne, like mye som jeg elsker deg
- Men da hun ble syk så var det ingen som kunne hjelpe henne ..
- Hun var utstøtt fra sin familie, så det var bare oss to
*Sukker stille*
*Tar mye energi på*
- Hun ble sykere og sykere, før det en dag var så ille at det gikk bare en vei ..
- Sykehuset ville ikke hjelpe i og med hvor hun kom fra ..
*Ser på henne*
- Din mors slekt, Draconiz ..
- Jeg forsøkte alt jeg kunne .. men hennes liv sto ikke til å redde ..
*Ser opp på Lucy*
- Hun døde i armene mine ..
*Kan ikke hindre tårene i å komme lengre*
- Hun hadde flere ganger prøvd å ta sitt liv ..
- Sykdommen som gjorde det.
*Ser ut i de tomme krokene*
- Draconizene var noen jævler ..
- Voldtekts menn .. !
*Freser mellom sammenbitte tenner*

Emilie;
*Kan ikke skjule tårene hun heller*
*Legger armene rundt faren*
- Jeg er glad i deg pappa .. du er den beste pappaen i hele verden .. !
*Hikster kort*
- Lucy og ..
*Ser opp på Lucy*
- Den beste nesten mammaen min .. !
*Smiler trist*

IM; Tårevått <3 Glad i dokker jentene mine !! *Hikst*

Xander;
*Rister på hodet*
- Det får ikke hjelpe ..
*Bestemt*

Lucy:
*hører på med våte øyne*
*visste ingenting om dette*
*fanger hånden hans i sin og klemmer hardt om den*
-Jeg er så lei meg. Jeg ante ikke..
*kjenner tårene begynner å trille når både Jonathan og Emilie starter*
*smiler varmt mot Emilie*
*stryker henne over kinnet*
*så glad hun iallefall nesten ser på henne som en mor*
*snufser hardt*
-Jeg er glad i dere også ..
*hikser*

IM: El Tango De Roxanne + dette = tårer, å ja.

IM; Eg tørr ikkje sette på den sangen og lese over den en gnag til xD

Jonathan;
*Klemmer om dem begge*
*Kysser dem*
*Snufser kort*

Emilie;
*Lar Lucy bli med i klemmen*
*Levd lengre med Lucy enn med moren*

Lucy:
*tør ikke tenke på hva de skal gjøre nå*
*klemmer hardt om dem i fare for at de skal bli skilt om piratene finner dem igjen*
*puster skjelvent ut*

Imogen:
*stirrer på ham*
- Men..
*vet det ikke hjelper*
*hikser svakt*
- Du aner ikke hva de Draconizene vil gjøre med henne!!!
*kan ikke bare gi opp slik*
- Xander, værsåsnill!

Enya:
*aner ikke hvor langt ute fra kai skipet er*
*men må ta kjangsen*
*tar rennefart og hopper mot skipet, skal oppi*

IM: Haha, trur Håkon dør når han lese detta... x)

Noah:
-ENYA !
*brøler etter henne*

Carlos:
-Beklager, svigerdatter.
*heiser opp stokken sin*
*dytter henne pent ned i vannet igjen*
-Det er ikke rom for Venstere.