Harry Potter Rollespillet 103 :O

Emilie;
*Tilbake til nåtiden*
*Hvor det bare finnes en av seg selv*
*Blir plutselig revet med tilbake igjen*
*Løper opp mot borgen*
- Skal vi til pappa nå ??

Noah:
-Hey, hey, ro deg ned!
-Jeg forstår ingenting!
*smiler svakt*
*stryker henne over armen*
-Jeg forstår det ikke hra vært helt enkelt.
*setter seg rolig ned på sengen*
*trekker henne ned til seg*
-Fortell på nytt.

Abraxas:
*tørker bort tårene hennes*
*smiler varmt*
*ventet på å høre det*
*kysser leppene hennes lengtende igjen*
*og slipper ikke med det første*

Synne:
*går tilbake til barna sine*
*elsker ham jo*
*men alltid hun som må kjempe for dem*
*klarer ikke være den eneste som gjør det*

Lucy:
-Jeg vet ikke, Emilie
*svelger hardt*
*løper fort oppover*
*river opp døren og løper innover*
*kjenner blodet pumper fort og hardt*
*så livredd for Jonathans skyld*

Emilie;
*Forstår ingenting*
*Løper bare*
*Mister skoene sine*
- Lucy .. !

Lucy:
*må snu seg*
*tar skoene hennes i hendene sine*
-Vi har ikke tid!
*løper bortover*
*har en aneles om hvor de skal*
*og er veldig redd for at den anelsen er riktig*

Enya:
*synker ned ved siden av ham*
*hikser stille*
- Ter.. han...
*ser sakte opp på ham*
- Han er en del av Draconiz slekten... syrisk slekt, mektig...
*stille*
- og... barna... er på en måte... veldig interessante for dem, så...
- at Therana er gravid... herregud jenta kan ikke ta vare på seg selv engang, og vet ikke hvem som er faren og...

Therana:
*kysser lippene hans*
*holder dem lenge*
*merker noe i øyenkroken*
*åpner dem sakte*
*myser *
*ser Lewis lengre nede i gangen, studerer dem*

Thobias:
*klarer bare ikke*
*må kjempe for seg selv*

Emilie;
*Må løpe i bare sokkelesten bortover gangene*
*Klynker*
*Begynner å ta hintet*
*Biter seg hardt i leppa*
*Fått masse beskjeder i dag*

Jonathan;
*Blir ført ned i kammeret i påvente straff*
*Svelger hardt*
*Ser livet sitt passere i revy*

Zekiye;
*Ser på Jonathan*
- Nå .. ?

Noah:
*rynker pannen*
-Jeg visste ikke at det var så voldsomt.
*stryker henne over armen*
-Vet de at dere er her ?

Abraxas:
*ser hun trekker seg bort*
*smiler vennlig*
-Jeg elsker deg.
*stryker henne over kinnet*
-Og jeg gir blaffen i hvems barn det er.

Lucy:
*løper nesten fra Emilie*
*i desperat modus*
*vært her før, vet hvor det er*
-Åh, vær så snill.. ikke ..
*hvisker for seg selv på veien*

Enya:
- Det var jo derfor vi kom hit..
*ser opp på ham*
- Den mannen....
*skjelver svakt*
- Jeg er så redd de... henter dem

Therana:
*hikser mellom smilene opp til ham*
*klemmer seg inntil ham igjen, vil ikke gi slipp*
*blåser og i hvem sitt barn det er*
*vil ikke bli mor*

Noah:
-Mm..
*ansiktet i alvorlige folder*
-Jeg skal be William holde oversikt.
-Vi skal gjøre det vi kan.
*smiler svakt*

Abraxas:
-Oi, det glemte jeg nesten!
*slipper henne*
*stapper hånden ned i bukselommen*
*haler opp et gullsmykke*
-Ikke si til far at jeg tok det.
*ler*
*går fra alvorlig til latterfylt på 0,1*
-Det skulle nok vært i en av skattekistene nå.
*tar hånden hennes og legger det inn i den*

Enya:
*smiler svakt av det lite motløse forslaget hans*
- De er formskiftere...
- De kan bli en skygge, deg, meg..
*klemmer hånda dypt inn i madrassen*
- Kan være over alt

Therana:
*stirrer*
- Er du helt syk eller?!
*gliser opp til ham*
- Sånn serr?
- Åh!
*kysser ham igjen*

Xander;
*Har sine bange anelser*
- Imogen ..
*Alvorlig*

Christine;
*Blir hentet av Adjek og Adrian*
*Pines på turen ned til båten*

Therana:
*Ser brått en skygge kommer mot dem*
*rynker pannen*
*ikke sett ham før*
*rykker fort i ermet til Abraxas*

Imogen:
*klemmer om ham*
*lukker øynene*
- Jeg er så glad for at du er her
*gjennomvåt av svette*
*livredd*

Noah:
*blir litt blekere om nebbet når han hører det*
*sukker tungt*
-Da .. er det vel ikke mye vi kan gjøre.

Abraxas:
*etterligner stemmen hennes*
-Jaa, sånn serr!
*ler igjen*
-Snu deg, så skal jeg feste det.
*smiler mot henne*
*ser hun snur seg*
*fester på låsen*
*kysser henne i nakken*
-Det kler deg.

Lucy:
*låser opp døren til kammeret ved hjelp av staven*
*redd for hvilket syn som venter henne*

Adrian:
*skjønner fremdeles ikke hva faren vil med henne*
*men har ikke noe annet valg enn å bringe henne med*
*ikke særlig hyggelig*

Jonathan;
*Allerede blitt hardt tatt vare på*
*Ligger der i svima*
*Skal svi som Emilie's mor, og enda verre til*

Emilie;
*Kjenner tårene som presser på*
*Stiv av skrekk*
*Liker ikke hva hun ser*

Xander;
*Trekker henne fra seg*
*Hever det ene øyenbrynet*
- Svar meg.
*Alvorlig*

Enya:
*lener hodet inntil skulderen hans*
- Nei...
*hvisker*
*svelger hardt*
*hører brått et brøl fra gangen*
*rynker pannen hardt*

Therana:
*snur seg nå likevel*
*smiler lurt*
*Ser opp på ham*
*men klarer ikke ta blikket helt fra den gamle mannen*
*noe ved ham*

Adjek:
*venter nede i skipet*
*mangler en*
*Ser Carlos er på vei for å finne henne*

Imogen:
*lukker øynene, for å slippe unna det intense blikket hans*
*vrir på seg*
- Det var et uhell.....Thobias..

Lucy:
*utstøter et lite skrik*
*farer inn i rommet*
*kneler ned ved ham*
-Å, Jonathan ..
*stryker ham over kinnet*
-Hva er det du ikke forteller meg?
*hjelper ham opp i sittende stilling*

Noah:
*hører også det*
*rynker pannen*
*Reiser seg sakte*
-Hva er det?
*går mot døren for å se*

Carlos:
*står ventende*
*lent mot stokken sin*
*liker det ikke helt når den unge mannen er der med henne*
*men enkelt å bli kvitt ham*
*trenger bare å løfte hånden, ser han faller i bakken*

Xander;
*Freser*
- Det finnes ikke slike "uhell" ..
*Studerer henne nøyere*

Emilie;
*Står i døra*
*Klarer ikke å si noe*
*Ikke røre seg*
*Får bildet prentet inn*

Jonathan;
*Stønner*
*Fått seg en her og en der*
*Ser som sagt ikke ut*
-Nei ..nei ..
*Sliter med å prate*
*Bit seg i tunga*
- Gå .. dere må .. gå .. !!
*Svelger tungt*
- Få Emilie ..
*Puster tungt*
- I sikkerhet ..
*Klemmer hånden hennes*

Lucy:
-Jeg går ikke fra deg.
*snufser hardt*
*forbinder sårene hans*
*stryker ham over pannen*
-I gode og onde dager.
*smiler varmt*
-Klarer du å reise deg?

Jonathan;
*Prøver å smile*
*Men får det ikke helt til*
*Presser leppene sammen*
*Ser ned på foten sin*
*Lenket fast i gulvet*
*Klarer ikke røre seg så langt*

Imogen:
*åpner øynene sakte*
*hører brått brølet*
*stykker til*
*river seg ut av grepet hans*
- Ana...?
*går raskt mot døra*

Enya:
*spretter opp like etter*
*kjenner adrenalinet pomper*
*likte det ikke*

Therana:
*skriker av lungenes fulle kraft*
- HVA HAR DU GJORT MED HAM?!
*kneler ved siden av Abraxas*

Lucy:
*hever staven og får lenken løs*
-Du hadde vært hjelpesløs uten meg, vet du det?
*smiler spakt*
*legger armen hans rundt midjen sin*
*støtter ham opp på bena*

Carlos:
-Ta det med ro.
-Han våkner igjen om en liten stund.
*går rolig mot henne*
*legger hånden sin på skulderen, vennlig i førsten*
*heiser henne opp*
-Men i den tid er vi borte.
*skal gå før det kommer folk*

Noah:
*går ut på gangen*
*rynker pannen*
*kan ikke se noe her*
-Hallo ?

Therana:
*løfter blikket*
*kan se Noah stirrer rett på dem*
*veiver med armene*
- HJELP!!!!
*kjenner den gamle mannen river henne med seg*
*klarer ikke dra seg fra, selv om hun er ung*
*men ser de ikke reagerer, men stirrer på samme sted hele tiden*
" De ser oss ikke?!"

Enya:
*kan ikke se noe*
*rynker pannen hardt*
*tar et skritt ut*
*nistirrer*
- Hallo?

Xander;
- Imogen .. !
*Holder henne fast*
*Gir henne et advarende blikk*
- Du blir her inne.

Jonathan;
*Får presset ut litt*
- Du er en .. engel .. vet du det .. ?
*Ser utmattet ut ned på henne*
*Må stå litt for å gjenvinne balansen sin*

Emilie;
*Hikster*
*Løper inn til faren*
*Legger armene sine rundt ham*
*Klemmer ham hardt*

Jonathan;
*Klynker*
- Jenta mi ..
*Kysser hodet hennes*
- Unnskyld .. unnskyld ..

Lucy:
*smiler svakt ned til Emilie*
*ser fort mot døren*
*lar henne klemme faren sin, før hun avbryter*
*må komme seg ut herfra*

Imogen:
*stivner til*
- Hva er det som skjer.... Xander..!!
*prøver å rive seg løs, nok en gang*
*kjente den stemmen litt for godt*