Harry Potter Rollespillet 103 :O

Nicholas:
*Snur seg bort fra døra og mot svigerinnen*
*smiler kjapt*
- Neida, du kan få ligge hos Emma i dag!
*prøver å virke oppmuntrende*
*synes forferdelig synd i Kristy*

Imogen:
*vet ingenting om at han koste seg veldig .. oO!*
*sitter og ammer*
*hører døra går opp*
*klarer ikke smile, helt stiv i kjeven*

Sophie;
*Nikker stille*
*Reiser seg opp fra sengen*
*Hører barnegråt*
*Kommer jo plutselig på Emilies bror*
*Blitt nektet og være hos Zekiye og dem*
*Ikke fått kjangsen til å se ham*
*Ser spørrende på Nicholas*
*Vil gjerne se ham*

Xander;
*Sier ikke stort idet han kommer inn*
*Trett så det holder*
*Er borte ved vinduet igjen og holder oversikten*

Zekiye;
*Går rett inn hos moren*
*Er ikke stille idet hun går inn heller*

Nicholas:
- Har du ikke sett han lille?
*rynker pannen*
- Nei det har du ikke nei..
*smiler smått*
- Lyst til å holde ham?
*virkelig stolt*

Kristy:
*sover tungt *

Imogen:
*rynker pannen svakt*
*hører døra går opp, vet hvem som kommer inn*

Enya:
*holder blikket stivt i ryggen på Xander*
*hever staven sakte mot ham*

Sophie;
*Smiler og nikker*
*Spretter opp*

Zekiye;
*Kjenner stanken en mil ifra*
*Gremmes*
*Ser vannglasset Nicholas sannsynligvis har satt fram til henne*
*Tar tak i det og heller det over henne*

Xander;
*Hører døra han og*
*Ser hvem som kommer i den svake refleksjonen i vinduet*
- Du beveger deg på dypt vann Enya ..

Nicholas:
*smiler ned til henne*
*legger sønnen forsiktig ned på fanget hennes*
- Bare hold han slik...sånn ja

Kristy:
*gisper til*
*snur seg forvirret*
- Hva!?

Enya:
- Tro meg, jeg svømmer bra
*kald*
*har staven hevet mot ham*
- Hvor er de?

Sophie;
*Smiler i en grimase*
- Så liten han er ..
*Kjenner han griper tak i tommelen hennes*
- Og rosa .. !

Zekiye;
*Ser alvorlig ned på henne*
- Aner du hva du har gjort .. ?!!!
*Rasende*

Xander;
- Senk staven .. du blir bare å skade deg selv ..
*Alvorlig*

Nicholas:
- Ja ikke sant
*humrer lett*
- Knall liten... skjønn..
*stryker sønnen over pannen*
- Nydelig

Kristy:
*skjønner ingenting*
- Åhr...hva er det Kiye?
- Slutt å mas...
*snur rumpa til*

Enya:
*holder staven parat*
*og blikket hans*
- Hvor er barna mine?
*freser*

Sophie;
*Smiler*
- Hva heter han .. ?
*Ser opp på Nicholas*

Zekiye;
*Raser*
*River dyna av henne*
- Vet du hvor Sophie er nå ??!

Xander;
- I trygg forvaring ..
*Snur seg og ser på henne*
- Fra deg og dine.
*Holder seg rolig*

Nicholas:
- Em....ja...
- Ikke Emma asså, har bare ikke funnet navn
*flirer svakt*

Kristy:
- Sophie?
*rynker pannen hardt*
*Setter seg sakte opp*
- Sophie...hun...sover?

Enya:
*ser Imogen reiser seg kjapt med ungene*
*nikker henne mot seg*
*freser rasende mot ham*
- Vis ditt sanne jeg.... du ser ikke slik ut... Draconiz

Sophie;
*Rynker pannen forferdet*
- Har han ikke et navn ??

Zekiye;
*Tar et skritt til siden slik at Kristy kan se rett inn til Sophies tomme rom*
- Ser det slikt ut ??!
*Slipper dyna på gulvet*
- Gjør det virkelig det ??!

Xander;
*Hummrer lett*
- Hva har du tenkt å gjøre ..
*Tar et skritt nærmere dem*

Nicholas:
- Nei han har ikke fått det ennå..
*smiler svakt*
*tar ikke blikket fra sønnen*
*aldri sett noe nydeligere*

Kristy:
*fortumlet*
*skjelvinger i kroppen*
- Hvor er hun da?!
*snur seg mot Zekiye*

Enya:
*freser*
*holder staven høyt*
- Et skritt til... og du vil angre...
*hever øyenbryne svakt*

Sophie;
- Hmm ..
*Blir sittende lenge og tenke*
- Jeg kaller ham lille gris imens jeg da ..
- Siden han er rosa !
*Ler for seg selv*

Zekiye;
- Ja mor, hvor er Sophie ?
- Hvor kan hun ha blitt av ?!!
*Klikker*
- Nicholas fant henne ute på gangen og fikk henne inn til oss !!
- Jenta var livredd stakkars !!!!
- Synes du virkelig det er slik en god mor oppfører seg ?!!!
*Kjefter henne rett opp i ansiktet*

Xander;
*Smiler svakt, skeivt*
*Tar det siste trinnet*
*Ser hun hever staven ytterligere*
*Men er mye raskere enn henne*
*Slår den ut av hendene på henne*
- Hva nå ?
*Hever det ene øyenbrynet*

Nicholas:
*måper ned mot henne*
- Lille gris?
*flirer med*
*klapper henne forsiktig på ryggen*
- Ja det var da og et navn... nei får finne et fort da skjønner jeg..

Kristy:
*legger hendene på kinnene*
- Kiye.. du...ikke..
*tar flere skritt fra henne, og faller hardt ned på senga*
- Kiye!!

Imogen:
*stivner*
*kjenner panikken bruser i blod*
*ikke etter planen*
*sett moren sint, ingen som slår henne*
*men får drømmen knust*
*klemmer hardt om tvillingene*

Enya:
*holder fremdeles det kalde blikket opp i ansiktet hans*
- Knekke hvert eneste ben i kroppen din til du skriker etter morra di...
*hvisker opp mot ham*

Sophie;
*Ler*
*Hører fort at de ikke blir alene*
*Ser Emilie også kommer inn*
*Lager plass til henne*
*Holder "lille gris" godt i armene*
*Støttet opp av en pute*

Zekiye;
*Viser ingen nåde*
*Tar et skritt etter henne*
- Hun blir hos oss.
- For jeg ser jo at du virkelig er kommet over på den andre siden.. !
*Alvorlig*
*Biter kjeven sammen*

Xander;
*Hummrer*
- Fortsetter du slikt så er det du som kommer til å rope etter henne ..

Nicholas:
- Har du våkna og nå?
*klemmer om datteren*
*smiler svakt*
- Dere har nå blitt store dere og...
*Ser på jentene*
*kan ikke glemme Emmas fødsel*
*følelsen av å holde henne i armene*
*smiler varmt av minnene*

Kristy:
*ser forvirret opp på henne*
- Jeg... Saybia.. hun passet på!
*forstår ingenting*

Enya:
*kjenner den tunge pusten hans mot ansiktet*
*hører Imogen trekker seg lengre og lengre bort*
- Gå Imogen...
*skal ta Xander selv*

Sophie;
*Smiler stolt*
*Kiler den lille gutten*

Zekiye;
*Ler overfladisk*
- Saybia !!
- Jeg ville ha latt en av piratene her passet på henne før Saybia gjorde det !!
*Freser mot henne*
- Du har gått over streken mor.

Xander;
- Også kommer du tilbake siden Imogen.
*Holder øynene på Enya hele tiden*
- Enya vil vist koseprate ..
*Hummrer*

Kristy:
*rynker pannen svakt*
- Det tror jeg ikke det er opp til deg å bestemme
*knapt hvisking*
*ser bort fra stedatteren*
*orker ikke mer av henne*

Enya:
*smiler lurt tilbake*
- Ja...koseprate...
*griper tak i skjortekragen*
*drar til*
- Hvor er barna mine !?
*brøler mot ham*

Zekiye;
- Jeg er ikke alene om at du ikke er en passende mor lengre.
*Alvorlig*
- Hun blir hos oss.
- Du kan jo finne på å gjøre alt mulig.
*Biter kjeven sammen*
*Snur seg og går ut*

Xander;
*Smiler lurt*
*Legger armen rundt henne og drar henne tett inntil*
- Jeg sier det om jeg får en tjeneste tilbake .. ?
*Hever det ene øyenbrynet*

Kristy:
*ser forvirret etter henne*
*reiser seg skjelvent opp*
*hikser svakt*
- Sophie..!
*løper mot døra*

Enya:
*hever øyenbryne*
*flirer opp mot ham*
*legger hodet bakover og ler*
- Wow... du er virkelig patetisk...
*kjølner til utover setningen*

Zekiye;
*Går alvorlig nedover gangen*
*Ikke tenkt å la Sophie gå tilbake til Kristy*

Xander;
*Hummrer stille*
- Det eneste som er patetisk her er deg ..
*Presser henne bakover*

Nicholas:
*snur seg når døra går brått opp*
*rynker pannen hardt*
- Å...
*nesten glemt henne helt ut*
*ser fort ned på jentene før han reiser seg*
- Hva... hvordan gikk det?
*snakker med en dempet stemme*

Enya:
- Hvor er ungene mine Xander...?
*holder hånda nede på go grunn for kamp*
*må trå med ham*

Lucy:
*kjenner det godt mot korsryggen*
-Jonathan.
*trekker seg bort fra ham*

Adrian:
*står inntil veggen*
*holder blikket på dem*
*sier ikke et ord, vet bedre*

Meyhmama:
*smiler kald ned mot Therana*
- Jeg er ingen.
- Du er ingen.
- Vi finnes ingen av oss...
- La oss ikke bry oss om slik...
*hever den skrukkete fingeren*
*hever øyenbryne svakt*
- Jeg er mor... jeg vet..
*smiler lurt*
- Og du... er datter....lytter

Zekiye;
*Rister bare på hodet*
*Fremdeles tydelig irritert*
- Få dem i seng ..
*Går bort til Sophie*
*Smiler kort*
- Det er natt jenter .. og lillemann skal også sove nå.
*Får sønnen i armene sine igjen*

Xander;
- Du vet hva du må gjøre ..
*Smiler lurt*

Jonathan;
- beklager ..
*Må nesten flire litt av seg selv*

Adrian:
*ser fort mot døren*
*kveler et gjesp*
*har hørt henne ta denne talen før*
*kan se Therana er redd*
*ville selv vært det*

Lucy:
*presser leppene sammen*
*og vet at dette bare er begynnelsen*
*nær på gråten*