Harry Potter Rollespillet 103 :O

Adjek:
*fører henne inn i de lyseste, vakreste hagene noensinne sett*
*holder et godt øye på henne*
*smiler lurt for seg selv*
*går nedover mot sin egen residens*

Imogen:
*Ser moren kommer ut*
*fant ingen*
*og må tilbake, tørr ikke annet*

Christine;
*Kan ikke fornekte at hun har sett vakrere før*
*Biter seg hardt i leppa for å komme til seg selv*
*Men er grepet av skjønnheten som omringer henne*
*Lukker øynene*
*Men kjenner fremdeles duften av de millioner av roser som omringer henne*

Xander;
*Går til vinduet og åpner det*
*Brøler ut i morgentimenes stund*
- IMOGEN !!!!!!!!

Adjek:
*slår armene ut midt i hagen*
*tar forsiktig hendene hennes*
- Christine...
*plukker den ene hvite rosen ned fra tornene*
- Du er nå min Medama.
*møter øynene hennes*
- Du er min rose... jeg skal passe godt på så dine torner aldri visner

Imogen:
*lar moren ta barna*
*overser hennes protester*
*kjenner hiksene tvinger seg igjennom den forstuede kjeven*
*løper panisk mot døra*

Christine;
*Usikker, men tar imot*
*Smiler svakt, prøvende*
*Men kan ikke skjule tristheten i ansiktet*
- Hvorfor gjør du dette mot meg ..
- Mot oss .. ?
*Ser opp på ham*

Xander;
*Venter*
*Er ikke særlig blid*
*Skal la henne få gjennomgå for å ha trosset ham*

Adjek:
- Jeg gjør dette for å redde deg
*smiler svakt*
*klemmer om hendene hennes*
- En dag skjønner du..

Imogen:
*lukker døra sakte bak seg*
*tørr ikke se i hans retning*
*livredd der hun står*

Christine;
- Jeg kan ikke se noen redning ..
- .. i noen som tar fra meg barnet mitt .. mitt kjæreste eie ..
*Presser leppene sammen*
*Kjenner ubehaget av at han tar på henne gjør henne kvalm*

Xander;
*Alvorlig*
- Du vet hva du har å gjøre.
*Går rolig mot senga*
*Åpner beltet*
- Jeg gav deg en enkel beskjed ... !

Adjek:
*smiler forståelsesfult mot henne*
- Jeg...forstår..
*klemmer hardere om hendene hennes*
- Men du mister henne ikke.. ikke se på det slik..
*stryker tommelen over hånda hennes*
- Hun kommer tilbake..

Imogen:
*kan ikke svare imot ham*
*klarer ikke presse kjeven opp*
*hikser mot ganen*
*rister svakt på hodet*

Christine;
*Ung og dum - fremdeles*
*Ser opp på ham*
- Gjør hun .. ?
*Kjenner et lite håp tennes*

Xander;
*Freser nok en gang*
*Lei av at hun ikke lytter*
- La meg telle til tre .. og det vil gå riktig ille ved ..
*Biter kjeven sammen*
- En ... to ..

Lucy:
*kryper godt under dynen*
-Takk..
*lukker øynene*

Adrian:
*var tydeligvis litt for storkjeftet*
*protesterer vilt men har ikke noe valg når alt kommer til alt*
*er der en god stund*

Imogen:
*går sakte mot ham*
*tårer i øynene*
*føler seg tom, maktesløs*
*ikke levende*

Adjek:
- Selvfølgelig
*ser ned på den nye kona si*
*smiler svakt*
- Alt skal gå bra... Isabell er sterk

Therana:
*står igjen med Adrian*
*skvetter til når han endelig våkner til live igjen*
*lyst å spørre hvordan det går, men tar sge i det*

Adrian:
*klam i hendene*
*kjenner svetten pipler ned siden av ansiktet*
*svelger hardt når han ser Therana*
*Tar seg fort sammen*
-Hva gjør du her?

Therana:
- Jeg...skulle vente her...
*roet ned den frekke tonen fra begynnelsen*
*svelger hardt*
- Men ikke spør hvorfor....

Adrian:
-Nei ..
*ser seg fort rundt*
-Vi får vel ..
*litt fortumlet fremdeles*
*begynner å gå og hører hun kommer etter*
*kjenner en begynnende hodepine sniker seg innpå ham*
*biter kjeven hardt sammen*
*går rolig*
-Regel en. Ikke snakk om du ikke blir tilsnakket.
-Spesielt Mor.
-Og du får ikke gå ut uten tillatelse. Uansett.

Therana:
*skjønt såpass av reglene allerede*
*går sakte etter ham i det palasset av steinhard sand*
*bare må røre veggen for å kjenne om det den er virkelig*
- Eksisterer alt dette..?
*rynker pannen svakt*

Enya:
*på vei til Will*
*rasende til tusen!!!!!!!!*

Adrian:
*ser kort på henne*
*rynker pannen*
*bare fortsetter*
-Hvis noen ber deg om noe, så gjør du det.
-Samme hva.
*snakker fort*

Will:
*går med Melania på gangen*
*får henne ikke til å sove samme hva*
-Hysj ..

Therana:
*ser surt på ham*
*sukker tungt*
- Okey....
- Og hva gjør vi her...sånn egentlig?
*hever øyenbryne surt*

Enya:
*runder hjørnet og kjenner igjen ryggen hans*
- William.
*iskald*
*tar et skritt mot ham*
- Hva faen er det du holder på med !?

Adrian:
*ser på henne med hevede bryn*
-Du er en Draconiz.
-Du er gravid og verdifull.
-Har du ikke skjønt det ennå?

Will:
*skvetter når han hører henne*
*ser fort opp*
*rynker pannen hardt*
-Hysj !
*legger Melania opp mot skulderen*
-Hva ser det ut som?

Therana:
- Det barnet er mitt og ingen annens!!!
*freser mot ham*
*legger hendene beskyttende over magen*

Enya:
*ser fort på den lille jenta*
*synes hun var underlig tynn*
*trekker blikket over på x-en*
- Imogen.
*sier ikke mer, vil ha en forklaring*

Adrian:
*ser framover igjen*
*himler svakt med øynene*
-Du er en Draconiz nå, en del av familien.
-Det er ikke noe mitt og ditt her.

Will:
*ser lenge på henne*
*skjønner brått hva hun mener*
-Ah.
*stryker Melania stille over ryggen*
-Jeg beklager det.

Therana:
- Jeg er ingen Draconiz!!!
*brøler mot ham*
- Jeg har ingen far!
*tårer i øynene*

Enya:
- Beklager?
- Hun kan ikke spise...ikke snakke... ikke puste skikkelig!!
- Kjeven er låst Will!!

Adrian:
*stopper opp*
-Bare fordi Ter forsvant da du var liten, gjør deg ikke mindre Draconiz
-Det er i blodet ditt
*ser alvorlig på henne*
-Vær stille er du snill, ellers er det din tur inn dit.
*gikk fra kjølig til kald*

Will:
*rynker pannen svakt*
*stopper helt opp med hva han gjør*
-Hva er det du sier?

Therana:
" Hvordan visste han...? "
*klemmer hendene hardt sammen*
- Nei..!!
*kjenner panikken blusser opp igjen*

Enya:
- Kjeven!!!
- Jeg så blåmerkene Will!!!
- Den er låst, og jeg får den ikke opp!!
- Og hun lette etter deg, men Xander han..
*kjennes som en vegg smeller mot trynet hennes*
*så utmattet*

Adrian:
-Så vær stille da!
*griper henne om albuen*
*haler henne med videre*
-Herregud ..
*snakker mellom sammenbitte tenner*

Will:
*presser leppene hardt sammen*
*var overhodet ikke meningen*
*ble bare veldig provosert av datteren*
*kjenner han har staven i lommen*
*trekker den opp mot henne*
-Hun vil ikke se meg nå.
*gjort mye galt i datterens øyne*

Therana:
*prøver å dra albuen til seg*
*kjenner huden er sår og irritert av varmen*
- Slipp da!!
*freser mot ham*
*prøver igjen å komme seg bort*
*lukker øynene, alt for svimmel , varm*
*mister fotfeste, faller hardt ned på sanden*

Enya:
- Nei....
*iskald*
- Heller vil Xander.....han voldtar henne nå, og det er ingenting jeg kan gjøre!!!!
*hikser sårt*
- Og du bryr deg jo knapt.

Saybia:
*skvetter til når Tom setter i en missfornøyd snurt*
*ser hardt ned på sønnen*
- Ligg der og syt du
*følelsesløs*

Adrian:
*ser hun faller og klarer ikke holde henne igjen*
*setter seg fort ned ved henne*
-Therana ?
*vet han får gjennomgå om det hender henne eller barnet noe*
*rister svakt i henne*

Will:
*rynker brynene hardt*
-Hva ?!
*nær ved å miste Melania i bakken*
-Hvordan kan jeg gjøre noe med ting jeg ikke vet noe om!
*irritert over at hun skylder det på ham*

Leon:
*snur seg fra hvor han sitter*
*har lite å gjøre på om dagene*
*ser Saybia er trøtt og irritert*
*går sakte bort og løfter opp sønnen selv*
-Jeg tar ham med ut.
-Så kan du ligge her og synes synd på deg selv eller hva du enn gjør når du er alene.
*sendt de andre barna ut med barnepiken*
*har fremdeles henne iallefall til å passe på barna*