Harry Potter Rollespillet 103 :O

Therana:
*kjenner noe renner, men klarer ikke helt få fatt i hva det er*
*ser hvite prikker i det ellers så svarte*
*hører ikke Adrians stemme*
*svimt av*

Enya:
- Du er kongen, skulle ikke du vite ?!
*orker ikke mer*
*snur ryggen til ham, men klarer ikke gå*
*har ingen å gå til*

Saybia:
*lukker øynene tungt*
*kjenner armen hans styrke ved hennes før han tar sønnen*
*kjenner sinnet koker ved berøringen, selv om han nok ikke mente det*
*vet barnepiken er praktisk for ham, på mange måter*

Adrian:
*får ikke respons*
*ser fort nedover gangen i fryk for at noen skal komme*
*rister hardere i henne*
*biter seg hardt i leppa*
-Faen ..
*støtter henne forsiktig opp*
-Therana !

Will:
*ser på ryggen hennes*
-Selv ikke jeg vet alt.
*sukker tungt*
-Vi sto rett utenfor deres rom, Imogen skrek at hun visste hva vi hadde gjort..
-Hun begynte med utskjellningen om Ramsley nok en gang.
-Jeg ble provosert. Men jeg skulle ikke krysset linjen.

Leon:
*forstår ikke hva som går av kona*
*holder sønnen inntil seg*
-Mamma skal få litt alenetid, hva?
*irritert tone*
*går fort ut*

Ter:
*hører brått et navn han kjenner*
*skyter blikket bort gangen*
*går sakte men sikkert mot gutten og jenta*
*skubber ham bestemt til side*
- Jeg tar henne.....
*ser fort, hardt på ham*
- Gå og gjør noe fornuftig du...
*legger hånda bak hodet på datteren*

Enya:
*skjønner brått hvorfor hun ikke har sett Noah på en stund*
*kjenner tårene fosser ned ansiktet*
- Jeg klarer ikke mer

Saybia:
*blir sittende alene*
*ikke snakket skikkelig med Leon etter blødningen*
*nekter at han tar på henne, nekter å svare på spørsmål*
*låst seg selv inne og svelgt nøkkelen*

Adrian:
*ser fort opp*
*trekker seg motvillig unna*
-Du burde ikke gjøre dette, Ter.
-Hun kommer til å få sjokk og det trenger hun overhodet ikke.
"Ikke jeg heller.."

Will:
*legger en hånd på skulderen hennes*
-Jeg er lei for det.
*stryker sakte over*

Ter:
*snur seg sakte, sakte mot ham*
*møter hans usikre øyne med sine harde*
*smiler svakt, sukkersøtt*
*ser han trekker seg unna*
*løfter datteren opp i fanget*
*stryker henne sakte over pannen, kinnet, halsen*
*studerer hvert hårstrå, hver fregne, hver rynke*

Enya:
*snur seg sakte mot ham*
*lar ham klemme henne inntil seg*
- Unnskyld

Adrian:
*snur seg og går fort nedover*
*liker ikke Ter og har aldri gjort det heller*
*må finne faren*

Will:
*får Melania over på den ene armen*
*klemmer henne inntil seg med den andre*
-Har du snakket med Noah?

Jonathan;
*Sover videre*
*Diskuterer ikke*

Christine;
*Smiler svakt*
*Nikker bestemt*
- Ja ..

Lucy:
*hører han sovner*
*lukker øynene og prøver hun også*

Emilie;
*Gry tidelig våken*
*Bestemmer å la det gå utover faren og Lucy*
*Smiler ondt*
*Sniker seg inn på Lucy's side*
*Sitter og stirrer på henne*

Lucy:
*ligger med ansiktet mot Jonathan og ryggen mot vinduet*
*sover alltid med ørene åpne*
*hører tusling ved senga*
*glipper med øynene og møter øyeblikkelig blikket hennes*
*skvetter såpass at hun hyler til*

Therana:
*borte i sin egen verden*
*kjenner ham ikke lengre*
*var så liten når han forsvant*

Enya:
- Nei....
- Jeg finner ham ikke
*hvisker*

Imogen:
*Au?*

Jonathan;
*Skvetter til*
- Humm .. ???

Emilie;
*Skvetter hun og*
- Unnskyld !!

Will:
-Vet han?
*nervøs av tanken*
*stryker henne sakte over ryggen*

Adrian:
-Far!
*river opp døren hans*
*ser innover*
*hater å be faren om hjelp*
*men kan ikke stå mot Ter aleine*

Lucy:
-Åh, herregud.
*tar seg til hjertet*
-Jeg kvapp!

Emilie;
*Biter seg i leppa*
- Våken ?
*Smiler prøvende*

Jonathan;
*Sukker oppgitt*
*Legger seg ned igjen*

Lucy:
*sukker tungt og legger seg ned i sengen igjen*
-Nå ja ..
*legger en hånd over pannen*
*kveler et gjesp*
-Har du vært våken lenge?

Emilie;
*Rister på hodet*
*Smiler*
- Mene, jeg vil uuuut ..
*Bedende*

Lucy:
*ser fort på Jonathan*
*ser ikke noe galt i det*
*setter seg opp i sengen*
-Jeg kan følge deg..
*trekker en sliten hånd gjennom håret*

Emilie;
- Yess .. !
*Spretter opp igjen*
- Du og pappa .. !

Jonathan;
*Mumler inn i puta*

Lucy:
*smiler oppgitt*
*napper dynen av ham*
*kysser kinnet hans*
-Kom igjen nå.
*reiser seg slitent opp av sengen*

Jonathan;
- Må jeg virkelig ..
*Snur seg mot henne og drar henne tilbake*
*Kysser henne*

Lucy:
*faller inn i armene hans*
*kysser ham igjen*
*stryker ham over kinnet*
-Det fristet grådig å bli liggende her med deg..
*dytter seg fra ham likevel*
-Kom igjen, gamlefar.

Jonathan;
*Stønner*
*Faller tilbake i puta igjen*

Emilie;
*Rastløs*
- Kom igjen .. !

Lucy:
*går mot døren*
*snur seg og ser han ennå ikke har kommet seg opp*
*sukker*
-Jonathan !

Jonathan;
- Jeg kommer .. !
*Ligger der han ligger*
*Skal litt il for å våkne*

Emilie;
- Årrh !
- Du er så teit !
*Tramper i gulvet*
- Kom nå !!!

Lucy:
*himler med øynene*
*rekker ut hånden mot Emilie*
*smiler mot henne*
-Vi kan gå ut alene vi, så kan pappa bare ligge her.