Harry Potter Rollespillet 103 :O

Lumén;
*Freser*
- Jeg tviler sterkt.

Lucy:
*kikker opp på ham*
-Jeg er ganske trett..
*legger seg stille ned*
*vet det ikke blir mye søvn på henne den natten*
*lukker øynene*

Adrian:
-Jeg er redd for det.
*ser på henne*
*rynker pannen svakt*
*syns ikke hun virker overlykkelig*
-Er du glad for det?

Leon:
*ser fort på Saybia*
-Gå tilbake til ungene, er du snill.
*ser på Sencario igjen*
-Hva vil du jeg skal gjøre? Jeg er ingen doktor.

IM: Du har glømt å svara Adjek Ims

Therana:
*vet ikke hva hun skal svare*
- Jeg har ikke hørt noe godt om den mannen.
*stille*
- Men jeg har aldri hatt noe til far så...

Saybia:
*ser fort på broren*
- Jeg vil hjelpe..!!
*presser seg forbi Leon og inn til søsteren*
*kjenner hjertet synker*
*synes hun ligner for mye på Tom der hun ligger*

Sencario:
- Nei men du kjenner denne borgen bedre enn meg.
- Bezoras, er det noen av det her?
*ser kjapt opp på Leon*
*pitteliten mann iforhold til løven fra Cuba*

Ter:
*står rolig og ser på dem*
*hører døra går opp, og ser eldstesønnen, med briller, kommer inn*
*stivner litt til*

IM: Elle eg x) haha

Adjek:
- I morgen
*smiler svakt*
*bøyer seg sakte ned*
*legger lippene sine mot hennes*

Adrian:
*hører den nølende tonen*
-Så du tar det første og beste som kommer?

Leon:
-Jeg tror det.
-Jeg vet ikke, kanskje.
*ser Saybia fyker inn*
*sukker tungt*
-Gi meg et øyeblikk.
*snur seg og forsvinner nedover gangen*

Carlos:
*stopper opp når han ser mannen i rommet*
*rynker pannen svakt*
*ser på brødrene*
-Hvem er dette?
*for lite lys til å se ordentlig hvem det er*

Therana:
- Kan man bestemme familien da!?
*Ser hardt opp på ham*
- Ikke døm meg..!

Sencario:
*løper etter ham*
*kjenner panikken sniker seg rundt dem*
*nødt til å hjelpe henne*

Ter:
*ser opp på sønnen*
*kan ikke la være å vise gleden ved å se ham igjen*
- Carlos.

Jonathan;
*Nikker*
*Drar henne nærmere*
*Kysser henne mykt*

IM; Nei, for du publiserte for meg xD ! Og ikkje svart.

Christine;
*Trekker seg unna*
*Vil ikke kysse ham*
- Ikke gjør dette ..

Adrian:
*fnyser lavt*
*ser kaldt på henne*
-Legg deg ned igjen.
-Du skulle hvile.

Leon:
*går fort nedover*
-Jeg håper jeg husker rett.
*går inn på kontoret sitt*
*river opp skuffen på pulten sin*
*leter febrilsk*
*men finner hva han leter etter*
*snur seg mot Sencario igjen*
*holder hånden frem*
-Der.

Carlos:
*ville kjent igjen den stemmen hvor som helst*
*kjenner magen knytter seg til*
-Det er ikke mulig.
*rynker pannen hardt*
*går nærmere for å se om det virkelig kan være sant*
-Far?

Lucy:
*åpner øynene idet leppene deres møtes*
*kysser ham forsiktig igjen*
*smiler svakt*
-Går det bra med deg?
*hvisker*

IM: Synne vil du ver konå t Adjek ?

Adjek:
*klemmer hardt til henne*
- Christine..
*leken i stemmen*

Therana:
*ikke det minste redd Adrian*
*kjenner sinnet og følelsene går ut over ham*
- SLUTT Å BEFALE MEG TIL Å GJØRE DRITT!!
*reiser seg*
*brøler ned mot ham*
- DU ER EN FORBANNA LITEN ....MAUR!!!!!!

Sencario:
- Takk..!
*griper tak i den*
*løper fort oppover mot Enya igjen*
*må la henne få puste*

Ter:
*ser tvillingene stivner til*
*smiler svakt*
- Carlos...Wow...du...har blitt stor...
*flirer svakt*
- Et hode høyere enn meg...

Jonathan;
- Med deg så er all ting bra ..
*Smiler*
*Kysser henne igjen*
*Drar henne over seg*

Christine;
- Nei .. det er feil.
*Bestemt*
*Prøver å vri seg unna*

Adjek:
*ingen nådig ektemann på det punktet*
*drar henne rundt*
*skubber henne ned på senga*
*hever øyenbryne*

Christine;
*Hikster*
- Vær så snill .. ikke gjør dette .. !
*Krabber fra ham lengre opp i senga*
*Panikk*

Adjek:
- Vil du nekte meg en bryllupsnatt?
*trekker av seg skjorta*
*stryker hånda over skjegget*
*hever øyenbryne*

Christine;
- Jeg sa aldri ja .. !
*Sitter i saksa, presset i hodegjerdet*
*Trekker bena til seg*
- Jeg liker deg ikke !!!

Adrian:
*reiser seg sakte når hun har sluttet å skrike*
-Er du ferdig nå?
*hever brynene*
*samtidig som en hånd*
*ser hun dumper ned på sengen*
-La hormonene dine hvile litt.
*snur seg og går*

Larissa:
*begynner å få panikk*
*ser han dukker opp igjen*
-Hva nå!?
*aner ikke hva hun skal gjøre*

Carlos:
*ser like alvorlig på ham*
*gjengjelder ikke gjensynsgleden og smilet*
-Hva er dette?
-Du er jo død!

Lucy:
*smiler svakt av hva han sier*
*stryker ham over kinnet*
*kysser ham forsiktig igjen*

IM: okeii

Delia:
*visste det bare var et spørsmål om tid før han fant seg en ny*
*liker det overhodet ikke*
*hører stemmer og lyder som virker skummelt kjente*
*forstår hva Christine må gjennom*
*snur hodet mot vinduet*
*forstår ikke hva hun må ha gjort galt*

Adjek:
*drar bena hennes mot seg*
*humrer lurt*
- Virkelig...?
*kysser leggen hennes forsiktig, mens han holder den hardt*

Jonathan;
*Tar gladlig imot*
- Vet du hvilken dag det er i morgen ..?
*Smiler svakt*

Christine;
*Kommer seg ikke løs uansett hva hun gjør*
- Du har allerede en kone .. !
- Du trenger ikke meg .. !!
*Prøver å lange ut alle lemmer*

Therana:
*hører døra smeller igjen*
*hikser sårt ned mot puta*
*vil ikke være alene*

Sencario:
*tar benzoraen og presser inn i munnen hennes*
- Dette vil få henne til å puste iallefall....
- Så var det eleksirene...
*snur seg rundt i rommet*
*finner en kjele han kan bruke*
- Em...
*snur seg mot søsteren*
*gir kort noen ingredienser de trenger*
*ser hun løper etter dem*

Ter:
- Det er en...veldig lang historie Carlos
*Ser mot tvillingene*
*må smile av det forbløffede blikkene deres*
*men blir alt annet enn glad*
- Dette er ikke under min kontroll...

Adjek:
*ser hardt på henne*
" Herregud...hold nå kjeft da! "
*må bruke litt skitne triks*
*lar henne se ham som Adrian*
*sniker seg opp mot henne*

Lucy:
-Nei..?
*mistet begrepet på tid*
*lener haken mot brystkassen hans*

Adrian:
*orket ikke bli med henne lenger*
*går fort nedover*
*skal bort derfra før Ter kommer tilbake*

Larissa:
*ser fortvilet på ham*
-Hva gjør du?
*Vet hun ikke burde mase*
*men har ikke kontroll*
*sitter ved Enya*
*passer på at hun puster*

Carlos:
*rynket panne*
*henger ikke helt med*
-Vet mamma at du lever?
-Vet noen at du lever?'

Delia:
*orker ikke sitte der stort lenger*
*reiser seg og går over rommet*
*hører klynkingen fra værelset*
*stopper opp*
*irritert på seg selv som i det hele tatt vurderer å redde mannens nye kone*

Christine;
*Ikke den enkleste å hamre opp med*
*Rister på hodet*
- Ikke gjør dette .. ikke .. !
*Prøver fortvilet å skryve ham unna*
*Men blir overmannet*
*En gang for alle*

Jonathan;
- Husker du første gang jeg bad deg ut på middag ..
*Smiler skeivt*
*Kysser henne på halsen*

Therana:
*hørte ikke at han låste*
*Ser fort opp*
*løper lynkjapt mot døra og åpner den*
*aner ikke hvor hun skal gå, men kan ikke bare bli sittende slik heller*
*løper nedover det harde steingulvet*

Sencario:
*blander sammen noe kok*
*hører Saybia kommer løpende inn igjen*
- Takk..!
*vet det vil ta lang tid før den er ferdig*
*håper bare søsteren klarer seg*

Ter:
- Nei.
*ser alvorlig på sønnen*
- Ingen.

Adjek:
*får viljen sin*
*tar det helt ut i de hete sengene*

Lucy:
-Ja?
*stryker ham over kinnene*
*smiler svakt*

Leon:
*kommer tilbake igjen til rommet*
*ser på Enya på sengen og Sencario ved gryten*
-Hvordan går det?
*trer lenger inn*
*vet det kan være smart for ham å få dem på godfot*

Carlos:
*forstår ikke hvorfor*
*får brått syner tilbake til da han var yngre*
*faren som står over moren, slå henne*
*nikker kort og rister minnene bort*
-Like greit..

Christine;
*Både pines og gremmest*
*Klynker sårt*
*Kan ikke noe for tårene som renner og treffer puta*
*Gjentar seg selv*
- Ikke .. ikke .. ikke ..

Jonathan;
- Jeg klomset ..
- Men du bare lo ..
*Smiler matt*

Lucy:
-Du var ikke klumsete.
*smiler varmt av minnet*
-Jeg syntes det var søtt.
-Ingen hadde bedd meg på middag før du kom..

Delia:
*lukker øynene når hun hører smertestønnene*
*vet han kommer til å ta det helt ut*
*snur seg og går mot døren*
*løfter hånden og banker på*

Adjek:
*faller tungt over henne når utblåsningen kommer*
*stønner fornøyd*
*smiler lurt*
*stryker håret bort fra nakken hennes*
*kysser den mykt, vått*
- Du skal se at jeg er en snill ektemann....så lenge du gjør din del.

Saybia:
*sitter med ryggen til Leon*
*stryker søstera gråtende over pannen*
*kjenner Sencarios hånd på skuldera*

Sencario:
- Det går...men...
*ser søsteren er svak*
*sukker tungt*
- Noah.. han må få vite...
*ser på de andre*
- Er det noen som vet hvor han er?

Ather:
*Ser fort på Carlos*
*ikke visst særlig mye om faren*
*kan ikke huske noenting*
*forstår ikke helt hva Carlos mener med det han sier*

Ter:
- Det var et spill...
*ser hardt på sønnen*
- Alt var et spill....
- Draconizene begynte å forstå at jeg hadde fått arvinger...jeg beskyttet dere ved å bli en drittsekk...og så forsvinne... da ville de tro jeg var alene...og de skulle ikke finne dere, men hey se her!
*vinker til dem*