Harry Potter Rollespillet 103 :O

Lucy:
*snur seg øyeblikkelig*
-Jonathan!!
*tar ikke lang tid før hun er rundt halsen hans*

IM: nattaa ^^

Jonathan;
*Lukker døren bak seg*
*Smiler noe lunde*
*Får Lucy rundt halsen*
*Kysser henne forsiktig*

Lucy:
*tar det ikke forsiktig*
*kysser ham mykt og lenge*
*trykker seg tett inntil ham*
*skal ikke slippe*

Nicholas:
- Nei jeg måtte jo sørge for at du kom..!
*reiser seg fort*
*legger armene om henne*
-Åh, jeg trodde noe var hendt!

Therana:
*legger datteren hans forsiktig ned i armene hans*
*forakter ham så hun kunne drepe ham*

Thobias:
- Ja og den heter sov godt!
*smiler svakt*
- Nå må du legge deg vennen, det er sent!

Adrian:
*ser fort ned på Isabell*
*ser hun har sovnet*
*kaster et blikk på Therana*
-Du ser ikke ut..
*like forakterlig tilbake*
*men har ikke tid til å ordne det*
*tar henne bare i armen og haster videre*

Synne:
*smiler varmt*
*stryker Frodo over hodet*
-Sov godt nå da.
*ser han henger med leppen*
-Vi er her i morgen, vi kan leke da!

Jonathan;
*Hummrer stille*
*Kysser henne tilbake*
*Kjenner hun har savnet ham*

Emilie;
*Ikke sen etter*
*Presser seg mellom*
*Vil og ha klem og suss*

Zekiye;
*Smiler kort*
- Du er litt mellomdramatisk, vet du det .. ?
*Drar en hånd gjennom håret hans*

Lucy:
*vil ikke slippe*
*men kjenner hun må når Emilie vil mellom dem*
*ser opp på Jonathan*
-Hvordan går med deg?
*stryker ham over kinnet*

Jonathan;
*Nikker stille*
*Smiler svakt*
- Bra ..
- Det kunne ha vært verre
*Stryker datteren over håret*

Lucy:
*ser bekymret opp på ham*
*vet han ikke er typen til å klage*
-Hva skal vi gjøre nå..?

Jonathan;
- Vente og se ..
*Smiler trist*
*Stryker henne over kinnet*
*Tørr ikke fortelle henne hva som har hendt*
*Hva han har gjort*
*Hva som blir å forfølge ham resten av livet*
*Laget seg ei virkelig suppe denne gangen*

Lucy:
*svelger hardt*
*ser fort ned på Emilie*
-Jeg liker ikke dette..
*ser opp på ham igjen*
-Er det ingenting vi kan gjøre`?

Jonathan;
*Smiler nesten litt tristere*
- Alt som kan gjøres .. er gjort ..
*Klemmer Lucy inntil seg igjen*
*Nærmest solgt datteren til Xander og gjengen*
*Bare for å kunne dra hjem med Lucy*
*Viste at langt verre kunne ha hendt om han ikke gikk med på avtalen*
*Enten eller, samme resultat*

Lucy:
*skjelver svakt i armene hans*
-Hva skjer nå?
*håper bare han vet*
*orker ikke sitte her og ikke vite noe av hva som vil skje*

Jonathan;
- Vell ..
*Ser ned på datteren*
- Emilie skal legge seg først ..
*Ser på Lucy*
- Vi burde .. prate ..
*Nikker stille*

Emilie;
*Rister på hodet*
*Skal ikke sove igjen*
- Nei .. !

Lucy:
*stryker Emilie sakte over håret*
*ser Jonathan har noe på hjertet*
-Vi er rett her..
*ser sakte ned på henne*
-Marerittene kan ikke skade deg.

Emilie;
*Snufser kort*
*Rister på hodet*
*Ser bare ned i gulvet*

Jonathan;
- Jeg skal bli med deg ..
*Smiler svakt*
*Ser ned på datteren*
*Tar hånden hennes*

Emilie;
*Nikker stille*
*Gnir håndbaken over kinnet*
*Går med faren*

Lucy:
*ser etter dem*
*legger armene om seg selv*
*virkelig bekymret for hva som vil skje*
*setter seg stille ned og venter*

Jonathan;
*Bruker ikke lang tid*
*Forteller henne et eventyr*
*Breer over henne dyna*
*Kysser henne på pannen*
*Smiler trist*
*Går rolig ut av rommet*
*Lukker døren på gløtt*

Lucy:
*følger Jonathan med blikket når han kommer ut*
*syns han ser så merkelig ut*
-Er det noe..?

Jonathan;
*Går direkte bort til henne*
*Legger armene rundt henne og klemmer henne godt*
*Lukker øynene*
*Angrer, angrer fælt*

Lucy:
*klemmer ham godt igjen*
*kjenner utslittheten griper hnene*
*synker sammen*
*verker i bena og prikker i øynene*
-Jeg var så bekymret for deg..!!

Jonathan;
*Presser øynene igjen*
*Holder gråten, hikstene og all fortvilelse igjen*
- Jeg har gjort noe forferdelig ..

Lucy:
*løfter hodet*
*ser bekymringen, fortilvelsen og tårene i øynene hans*
*klemmer ham hardere*
-Hva snakker du om?

Jonathan;
*Mistet all styrke og farge*
- Jeg overlater Emilie til dem ..
*Ser ikke på henne*
*Unnslippe et hikst*

Lucy:
*blekner totalt*
*tørr som sand i munnen*
*må svelge opptil flere ganger før hun kan snakke*
-Hva sa du?