Harry Potter Rollespillet 103 :O

Christine;
*Svarer ham ikke*
*Konsentrer seg om Therana*
*Svelger hardt*
- Hvem kan ha gjort dette .. ?

Adjek:
*kan fint tenke seg til hvem det er*
*men forholder seg taus*
- Tar du deg av henne?
*går inn på det ene soverommet*
*legger henne ned i den ene senga*
- Her får dere være i fred når dere lukker døra.
*alvorlig*
- Dette er damenes ...fredningsområde..
*fnyser*
- Du vet hvor du finner meg
*går ut igjen*

Christine;
*Setter i gang*
*Finner frem vaskefat og klut*
*Drar av henne kappen*
*Ser nå hvor ille det er*
*Lukker øynene*
- Åhh Ana ..

Therana:
*biter den sviende smerten i seg*
*hikser febrilsk*
- Ikke...ikke rør..
*setter seg sakte opp*
*ser hvem det er*
- Christine..!!
*hikser sårt*

Christine;
*Drar den ut*
*Hører smerten hennes*
- Unnskyld ana .. unnskyld ..

Therana:
*skriker smertefult*
*kjenner tårene siler fra øyenkroken*
*hikser sårt og lenge ned i putene*
*klorer neglene langt ned i madrassen*
" Gud spar meg! "

Christine;
*Finner kluten*
*Drar den over bena hennes*
*Kjenner tårene sine også presser på*
- Jeg skal være rask ..

Therana:
*hikser sårt*
*lar henne få gjøre det, orker ikke selv*
- Ok...ii....iiii..
*biter kjeven sammen*
- Xander.. faen ta Xander

Christine;
*Hever det ene øyenbrynet*
- Xander .. ?
- Var det han som gjorde dette ?

Therana:
*hikser*
- Hvem andre er syke nok til å prøve?

Christine;
*Presser leppene sammen*
*Vet jo det*
*Hjelper henne med klærne*

Therana:
*hikser sårt*
*Ser opp på henne*
- Takk...
*hvisker*

Lucy:
*smiler svakt mot ham*
-Jeg antar det ikke gjør det..
*legger armene om ham*
*sukker svakt*

Abraxas:
*legger armene om henne*
*lar tankene flyte avsted mot Therana*
*savner henne virkelig*
*stryker Saybia sakte over ryggen*
-Går det bra?

Saybia:
*klemmer seg inntil ham*
*smiler svakt*
- Jadda...
*stryker fingeren rundt niplene hans*
*kysser brystkassen hans fort*
- alt ok....

Adjek:
*på vei tilbake for å skjekke til kona*
*aldri vært så redd for å miste noen før*

Abraxas:
*ser opp i taket*
*stryker henne over ryggen og over skulderen*
-Fint..

Delia:
*får sitte i sengen mot at hun tok smertestillende*
*løfter pleddet for å se på kjolen*
*stryker hendene over den*
*ser blodflekkene fortsatt er der*
*svelger hardt*
*lener hodet bakver og trekker pleddet over seg igjen*
*lukker øynene*

Saybia:
*Ser opp på ham*
*biter seg hardt i lippa*
- Med deg...?
*stryker ham over halsen*

Adjek:
*går inn til kona*
*hever øyenbryne skarpt mot at hun sitter oppe*
- Delia
*smiler brått*
- Er du blitt bedre så kjapt?
*går fort mot henne*

Imogen:
*banker på hos faren*
*står og stirrer ned i gulvet*
*veldig lite lyst*

Abraxas:
-Det går fint..
*smiler svakt ned mot henne*
-Takk for at du snek deg unna din gale ektemann.
*et svakt flir til alvor igjen*
-Det betyr mye.

Delia:
*føler seg brått mye bedre når hun ser ham*
*strekker ut hånden mot ham*
-De har gitt meg mange tabletter som jeg ikke kan navnet på en gang.
*hes*

Will:
*åpner døren og ser alvorlig på Imogen*
*tar et skritt frem*
*snur seg for å lukke døren bak seg*
-De sover ..
*ser på henne igjen*
-Hva er det?

Saybia:
*smiler svakt opp til ham*
- Jeg ser det ikke går fint Xas...
- Isåtilfelle er du verdens største drittsekk...
*klemmer om ham*
*kysser ham mykt*
*hvisker*
- la meg trøste deg...

Adjek:
*tar hånda hennes og fyller den med kyss*
- Elskede
*smiler svakt*
*setter seg ned ved siden av henne*
*legger armene om henne*
- Du kommer til å bli bra igjen... mor har sørget for det

Imogen:
*hadde faktisk trodd faren skulle komme med en slags unnskyldning, eller iallefall late som*
*hever øyenbryne kaldt mot gulvet*
*Ser kjapt opp på ham*
- Mamma lever... hun kommer til å bli bra igjen...
*snakker fort*
- Og Ather og Lumen er tilbake... så... god natt, jeg skal ikke forstyrre noe mer
*snur ryggen fort til*

Abraxas:
*ser ned på henne*
*lar henne kysse ham*
*smiler varmt*
*lener seg frem for å kysse henne igjen*
*heftigere enn første gangen*

Delia:
*kjenner øynene blir fylt med tårer*
-Jeg føler meg forferdelig..
*legger hånden hans over det nå bandasjerte såret*
*kan kjenne smerten ennå svir*
*men klarer å holde det i sjakk*

Will:
*kommer ikke til å be om unnskyldning*
*er like sta som henne*
*nikker lettet når han hører om Enya*
-Det var godt ..
*smiler prøvende mot henne*
*ser hun snur seg for å gå*
*sukker*
-Imogen. La oss nå ikke være barnslige.

Saybia:
*smiler lurt ned til ham*
*setter seg skrevs over ham og trekker lippene hans mot sine*
*kjenner han glir lett inn i henne*
*gisper svakt*
*kjenner hendene hans på hoftene sine*
*hever og senker seg*

Adjek:
- Du skal bli helt bra igjen
*kysser tinningen hennes*
- De har fått straffen de fortjener...
- Christine skal aldri mer få se lille Isabell igjen.
*iskald i stemmen*

Imogen:
- Du er opptatt med de nye ungene....
- Jeg vil ikke forstyrre...
*står fortsatt med ryggen mot ham*
*har ikke planer om å sitte og godsnakke med ham som om ingenting skulle ha skjedd*
*ennå blåmerker på kinnet *

Abraxas:
*presser seg oppover når hun senker seg*
*klemmer hardt om lårene hennes*
*stønner*
-Saybia ..

Delia:
*kjenner tårene begynner å renne*
*ser varmt opp på ham*
-Takk..
*hadde vært død om det ikke hadde vært for ham og sønnen*
*rynker pannen svakt*
-Hvor er Adrian?

Will:
*legger armene i kors*
*har egentlig plikter, men finner ikke tid blant babystellingen*
-Ikke snakk slik, de er dine halvsøsken.
*alvorlig*

Saybia:
*puster tungt mot lippene hans*
*lukker øynene i nytelse*
*lar ham bestemme tempoet*
*slipper seg hardere og hardere nedpå*

Adjek:
*tørker tårene hennes*
- Hysj....
*kysser lippene hennes fort*
- Han klarer seg...

Imogen:
- Det er ikke de jeg har noe imot ...
*går fortere nedover*
*nekter å snakke mer med ham*

Abraxas:
*klorer neglene inn i huden på henne*
*kjenner det er helt annerledes med henne og med Therana*
*stønner høyere mot leppene hennes*
*presser seg hardt opp idet det går for ham*

Delia:
*ser på ham med tårevåte øyne*
*skjønner hva han har gjort*
-Adjek..
-Du må slutte.
*rister sakte på hodet*
-Han er sønnen vår.

Will:
*ser etter eldstedatteren*
*drar hendene over ansiktet*
-Faen !
*slår en hånd i veggen*

Christine;
*Sørger for at Therana sover trygt*
*Sitter ved hennes side en god stund*
*Gjesper selv*
*Utslitt, og ønsker selv og sove*
*Håper det går greit at hun sover i et par minutter*

Jonathan;
*Kysser henne igjen*
- Klokken er ett .. du har sovet ganske lenge ..

Lucy:
-Ett ..
*rynker pannen svakt*
-Såpass..
*gjesper stort*
-Jeg var vel trøtt.