Harry Potter Rollespillet 103 :O

Adrian:
*kysser henne lidenskapelig*
*kjenner ting begynner å reise seg igjen*
*presser underlivet bort fra henne i frykt for at hun skal kjenne det*
*trekker dynen over dem*
*burde gjort noe fornuftig som å lete etter datteren, men for distrahert*

Christine;
*Ser det på ham*
- Du er ustoppelig .. vet du det .. ?
*Smiler svakt*
*Blir med ham under dynen*

Adrian:
*smiler skyldig mot henne*
-Med en vakker kvinne som deg vedsiden av meg, hvordan kan du klandre meg?
*på'n igjen*

Christine;
*Kjøres til skyene nok en gang*
*Kan ikke klage*
*Glemt datteren for en liten stund*

Jonathan;
*Sitter og halvsover i en stol inne hos Lucy*
*Har Emilie på fanget sitt sovende*
*Har jentene sine samlet i et rom*
*Klar for kamp om han skulle dukke opp igjen*

Adrian:
*og har overhodet ikke skyldfølelse for det*

Lucy:
*har vært våken en stund*
*setter seg opp og ser mot dem*
*smiler svakt*
*mangler kun èn bit i puslespillet hennes*
-Jonathan ..?
*hvisker*

Jonathan;
*Glipper med øyet*
- Lucy .. ?
*Hvisker*

Lucy:
*sitter med dynen rundt skuldrene*
*smiler av det trøtte trynet*
-Er du våken..?
*hvisker tilbake*

Jonathan;
*Nikker*
*Smiler matt*
- Jeg bare hviler litt ..
*Ser ned på Emilie som sover*
- Hun ville være her inne hos deg ..

Lucy:
*nikker stille*
*smiler varmt av stedatteren*
-Legg henne her, du..
*klapper på sengekanten*

Jonathan;
- Er du sikker .. ?
*Ser på henne*
*Ser hun nikker*
*Nikker selv*
*Reiser seg forsiktig og går rolig bort til henne*
*Legger datteren forsiktig ned i sengen inntil Lucy*

Lucy:
*stryker Emilie over håret*
*orker ikke tanken på å miste henne*
*kjenner tårene presser bare ved tanken*
*ser trist opp på Jonathan*

Jonathan;
*Smiler trist tilbake*
- De får henne ikke ..
*Bestemt*
- Jeg skal gjøre alt i min makt, og mer til ..

Emilie;
*Snur seg mot Lucy*
*Legger armene mot henne*
*Sover tungt videre*

Saybia:
*Står ennå der*
*hikser*
- Værsåsnill..!! Gå!

Therana:
*finner ikke Christine*
*drar hendene over ansiktet*
*helt frustert, forstår ikke hvor hun ble av*
*går sakte tilbake med Carlos på slep*
*så ubeskrivelig takknemlig for at han ble*
*så forskremt i denne verdenen*

Enya:
*Stryker sønnen over skulderen*
*merket både han og Lumen har vært underlig stille etter at de kom hjem*
*har valgt å holde kjeft, ikke spørre*
- Er du ok..?
*stryker forsiktig det svarte håret bort fra kinnet hans*
*ser så mye av farens taushet i ham*

Ather:
- Ja..
*svelger fort*
*tørr ikke riktig se på moren*
*rynker pannen svakt*
- Hvordan... hvordan ble du og Ter...liksom.... dere er så forskjellige..!!
*Ser fort på moren*
*Ser hun smiler svakt, stramt*

Enya:
*vet ikke om hun skal smile eller gråte for at han er i live*
*visste nok dypt inne i seg at Ter ikke har evnen til å være ond*
- Han...er ganske...spesiell..
*vet ikke hvordan hun skal ordlegge seg*
- Han er jo vokst opp der nede vet du...
*tror iallefall det*
- Jeg traff ham da jeg gikk på Galtvort...jeg skulle ned og besøke Thomas .. hadde ikke lov, og ble tatt på fersken mer enn en gang av morfar...
*smiler svakt*
- Men så..
*rynker pannen litt*
- Så gikk jeg nedover...og så sto han der.. jeg husker ikke helt omstendighetene, men jeg tror jeg svimte av, og han hjalp meg hjem, og ... han ville ikke hjem, eller hvordan det var, uansett, så overnattet han på sofanen hjemme hos meg.
*fortsetter å stryke sønnen over pannen, selv om han har snudd seg mot henne*
- Åsså.. ja...
*rynker pannen*
- Jeg hadde noe på gang med Will, men....
*kremter svakt*
*aldri fortalt om Larissa og Will*
*kjenner det ennå svir*
- Det var ikke så mye... åsså ble han der ei natt til.... ja, du , ingenting skjedde...!!
*ser sønnen hever øyenbrynene*
- Han fikk se Imogen...
*smiler varmt*
- Og han ble så forelsket i den lille jenta..
*flirer*
*Ser opp på ham*
- Imogen begynte å kalle ham pappa etter en stund... åå, så vondt det var når Will hentet henne...
- Åsså før jeg visste ordet av det... så var han mer eller mindre fastboende der...og ja..så kom Carlos
*ser opp på Ather*
*smiler forsiktig*
- Åsså..kom dere andre...og han...forandret seg..
*blir brått mørkere i ansiktet*
- Men han er ... ikke ond.
*føler sønnen har fått det inntrykket*
- Bare veldig , veldig direkte... og.. ja... litt naiv i blant.

Ather:
- Han sendte meg hjem fordi jeg er homofil mamma..
*Ser hardt på henne*
- Nektet å ha meg der.
*snur blikket bort*
- Er det ikke...ondt?

Lucy:
*stryker Emilie over håret*
*blunker fort for å presse tårene tilbake*
-Jeg håper det er nok..

Leon:
*står med armene i kors og venter*

Carlos:
*legger en arm om henne*
*føler seg tung om hjertet*
*vet ikke riktig hva han skal si*

Synne:
*løper etter ham*
-Thobias, vær så snill!
*hikser*
-Unnskyld ..!

Saybia:
*skubber søsteren fort ut*
*ydmyket og forvirret*
*skjønner ikke hvorfor hun skulle presse seg inn*
*får smelt døra igjen*
*står med ryggen mot ektemannen*
*redd det venter en ny omgang juling*

Therana:
*klemmer om armen hans*
- Jeg er så trett..
*hvisker*
- Jeg tror jeg går og legger meg...

Synitha:
*kommer gående med en kurv full av nystekt brød*
*går rett inn i Therana og Carlos*
*mister kurven i sammenstøtet*
- Ååh..!!
- Jeg beklager..!!!
*Ser fort opp med de lyseblå øynene*

Thobias:
*snur seg mot henne*
- Hva..!?
- Hva vil du beskylde meg for nå !?

Leon:
*står og ser mot ryggen ehnnes*
*går sakte mot henne*
-Du hadde tenkt deg ut ..
*står og nærmest puster henne i nakken*

Carlos:
*nikker stille*
-Gjør det ..
*går rundt et hjørne mot rommet*
*krasjer i kvinnen*
*ser fort opp*
*stopper når han møter blikket hennes*
*rynker pannen svakt*
-Nei, jeg beklager ..!
*bøyer seg ned for å hjelpe henne*
*legger brødene ned i kurven igjen*
*smiler svakt mot henne*

Synne:
*svelger hardt*
-Thoby ..
*klemmer om hendene sine*
-Unnskyld!
"Kan du klandre meg ?!"
*ser ned på føttene sine*

Saybia:
*kjenner vibrasjonene i det han kommer nærmere*
*presser lippene sammen, klemmes inntil den lukkede døra*
- Nei...
*knytter lakenet inntil seg*
*hikser stille*
- Nei, Leon, værsåsnill...!!!

Therana:
*Ser fra broren til kvinnen*
*biter seg hardt i lippa*
*vil helst ikke snakke med noen andre*
*ser Carlos ikke har store problemer med det*
*hever øyenbryne svakt mot ham*

Synitha:
- Å tusen takk...!
*smiler varmt opp mot ham*
*rynker pannen svakt*
- Har.... har jeg sett deg før...?
*Ser fort på Therana*
*kjenner dem ikke igjen*
*hipser på brødkurven*

Thobias:
*vet at han knapt kan klandre henne, men blir såret av måten hun ikke viser ham tillitt*
*Ser fort bort*
- Ok.!!
- Jeg må bare ta meg en tur...
*forsvinner fort bortover gangen*

Leon:
*ser kaldt ned på henne*
-Gå tilbake til sengen.
-Og denne gangen har du å bli der.
*biter kjeven hardt sammen*
*snur seg fort og går tilbake til badet*

Carlos:
*rister på hodet*
*ser søsteren hever brynene*
*legger armen om Therana igjen*
-Vi er nok nettopp kommet hit..
*alvorlig*

Synne:
*kjenner hiksene river i henne*
*har vanskeligheter med å stole på ham igjen*
*ser lenge etter ham*

Jonathan;
- Det blir det ..
*Ser bort på dem*
*Smiler trist*

Zekiye;
*Hamrer på døren*
*Roper*
- Leon !!!!
- Du rører henne ikke !!!!!!

Christine;
*Våkner etter en herlig natt*
*Gjesper*

Saybia:
*synker ned på kne når han snur seg bort*
*kjenner kaldsvetten renner nedover ryggen*
*hikser lydløst*
*reiser seg sakte, går fort mot senga*
*legger seg lynkjapt ned og graver seg inn i dyna*
*kveler skrikene med puta*

Therana:
*kjenner magen rumler bittert*
*ser ned på brødene i kurven*
*ser kvinnen er mer enn nok opptatt med Carlos*
*stikker hånda fram og griper til det ene*
*gjemmer det bak ryggen*
*håper ikke Carlos oppdager det, vet han er typen som gir tilbake og unnskylder*

Synitha:
*smiler varmt opp til ham*
- Ah...
- Vel...
*rekker frem hånda, mens hun hipser mer på brødkurven*
- Synitha

IM; Eg blir nok ikkje så mye å høra ifra helgå, siden mamma og pappa e komt xD

Lucy:
-Jeg er så redd for å miste dere.
*klemmer hardt om hånden hans*
-Jeg vil bare hjem ...
*lukker øynene sliten*

Adrian:
*sover fremdeles når hun våkner*
*ligger på siden med en hånd fremdeles om midjen hennes*

Leon:
*trekker på seg klærne og kommer ut igjen til soverommet*
*ser hun ligger under dynen*
-Jeg går ut .. men du blir her.
*bestemt og kald nok*
*går mot døren og lukker den hardt igjen etter seg*

Carlos:
*smiler tilbake*
-Carlos.
*tar hånden hennes og klemmer*
-Hvor er du på vei?
-Et sted med mat?
*bedende i stemmen*
*flirer svakt*

Saybia:
*hikser sårt inn i dyna*
*ser brått to små hoder i døra fra barnerommet*
*stivner til*
*kremter gråten bort*
- Hei... er dere våkne...?
*setter seg sakte opp*
*kjenner hun knuses innvendig, alle følelsene hvelver opp*
*men kan ikke la barna vite*

Nathalie:
*kommer rolig inn med Helena*
*rynker pannen mot moren*
- Har mamma slått seg....?
- Vi hørte lyder...

Synthia:
*holder hånda hans igjen*
- Carlos..
*smiler svakt*
*drømmende*
- Ja, jeg var nettopp nede i bakeriet..
*Ser fort på dem*
- Hver fredag er det fellesfrokost nede i hagen...
- Det er nok ventet at dere også kommer
*smiler opp mot Carlos*
*kjenner håret kiler nedover ryggen*

Leon:
*vandrer nedover gangen*
*vet hun ikke kommer til å gå*

Carlos:
*trekker stille hånden sin ut av hennes*
*smiler varmt*
-Høres ut som en god idè ..
*ser fort på Therana*
-Eller hva?
*trekker brødet ut av hendene på henne*
*rekker det tilbake til Synthia*
-Min søster er visst sulten.

Imogen:
*angrer bittert på natten med Lewis*
*ikke sexen som i seg selv var dårlig, men at hun tok imot flaska*
*kjenner suget ikke gir seg*
*klart seg noenlunde bra*
*stryker hånda over magen*
*snart høygravid*
*venter barnet snart*
*vært flink til å skjule det*
*banker fort på hos broren*
*går inn uten å vente*
- Xas...

Therana:
*stirrer surt på broren*
*kremter fort*
*kjenner hun rødmer, fremfor den kvinnen*
*trekker seg ut av armene hans*

Synitha:
*nikker rolig*
- Da sees vi der. Carlos
*nikker fort til Therana*
*går rolig og elegant nedover gangen*
*ser seg fort over skulderen og smiler mot Carlos*

Thobias:
*må gå både en og to runder rundt i borga for å roe seg *
*freser rasende*
*men kjenner det forsvinner mer og mer etter hvert*