Harry Potter Rollespillet 103 :O

Christine;
*Forstått det en stund nå*
*Men nekter å gi opp*
- Hun er jo nødt til å være her .. !
- Et barn kan bare ikke forsvinne i løseluften !!
*Snur seg om og skuer ut i rommet*
*Føler at de overhode ikke er alene*

Adrian:
*sukker tungt*
-Så hva skal vi gjøre da, Christine?
*ansiktet i alvorlige folder*
-Det er ikke noe håp.

Christine;
*Snur seg mot ham med en alvorlig mine i ansiktet*
- Vi kan ikke gi opp nå, og det vet du !!
- Vi har gått for langt i denne saken .. !
*Ser ut i rommet igjen*
- Snur vi nå så ..
*Ser på ham med en alvorlig mine igjen*
- Ja, så vet du hvordan det går.

Adrian:
*trekker kort på skuldrene*
-Du kommer til å bli skuffet.
-Ingen her kommer til å hjelpe oss, og vi to vet ikke stort.
*legger hendene på armlenene*
*støtter seg opp på bena igjen*
-Så om ikke du har en mesterplan, så..
*ser mot det tildekte vinduet*
*tenkende*

Christine;
*Senker hodet og lukker øynene*
*Vil ikke innse det*
*Nødt å finne datteren sin*
*Drastiske tiltak er ingen hindring*
- Jeg må inn til henne igjen.
*Grav alvorlig*
- Hun vet noe.
- Jeg vet det ..

Adrian:
-Du gir ikke opp det, nei.
-Du kjenner tydligvis ikke min mor
*sukker svakt, irritert*
*går stille mot vinduet*
*trekker gardinene for og ser ut*
-Hvorfor skulle hun si noe til deg, om hun ikke sier det til meg?

Christine;
- For du har ikke nesten klart å drept henne
*Hever det ene øyenbrynet*
*Ser opp og etter ham*
- Så enkelt.
- Hun er fremdeles sengeliggende, skrøpelig ..

Adrian:
*hever et bryn*
-Se omvendt på det.
*fremdeles skeptisk*
*er jo først og fremst moren hans*
-Du drepte henne nesten, men hun sa fremdeles ingenting
-Tror du hun vil si noe denne gangen?

Christine;
- .. Du avbrøt meg !
*Alvorlig, nesten truende*
- Adjeks svakeste ledd er din mor.
- Jeg beklager ..

Adrian:
*..men har overhodet ikke noe i mot å skjære litt i farens hjerte*
*nikker stille*
-Du har rett.
*snur seg mot henne, bort fra vinduet*
-Og tror du ikke han har blitt redd for henne nå?
-Han setter sikkert vakter utenfor rommet hennes i dette øyeblikk.

Christine;
- Der kommer du inn i bilde ..
*Ser på ham*

Adrian:
*gnir seg i pannen*
*stille en stund*
-Det kan kanskje funke ..

IM: brb, løpe på butikken

Christine;
*Går rolig mot ham*
*Legger hendene sine på kinnene hans*
*Smiler svakt*
- Det er til det beste .. for oss alle.

IM; Kjøp noe godt t meg !!

Adrian:
-Alle, untatt min mor ..
*ser på henne*
*fremdeles alvorlig*
-Men jeg skal hjelpe deg

Christine;
*Smiler kort, svakt*
- Takk ..
*Slipper ham forsiktig*
- Tro meg, hun vil takke oss senere ..

Adjek:?
*away? *

Saybia:
*stivner*
- Leon, jeg kødder ikke...
*meget bestemt*

Adrian:
*nikker stille*
-Skal vi gå med en gang?
*ser fort på henne*
*rynker pannen*
-Du har fremdeles blod på kjolen
-Vil du skifte først?

Leon:
-Men det gjør ikke jeg
*går mot henne*
*legger en hånd på armen hennes*
*klemmer *
-Kom og legg deg, nå

Saybia:
*Ser hardt på ham*
- Kan du ikke bare la meg gå?
*hvisker sårt opp til ham*
*kjenner blodårene klemmes hardt sammen*
*armen dovner av*

Christine;
*Ser ned på seg selv*
*Prøver og børste og gni det av*
*Men innser at hun må skifte*
- Ja.. jeg burde vel det ..

Leon:
*ser alvorlig ned på henne*
*har ikke tenkt å la henne gå*
-Stopp med dette tullet.
*slipper henne og går mot sengen*

Adrian:
-Det er sikkert noe her..
*snur seg for å se*
*ser et klesskap innerst i rommet*
-La oss se.0

Christine;
*Går like etter*
- Hvem sitt rom er dette egentlig ??
*Må se etter nok en gang*
*Tror sannsynligheten for å finne klær er liten*

Saybia:
- Dette er ikke tull..!!!
- Hvor lang tid skal det gå før du forstår det!?
*ser hardt på ham*
- Nei jeg kommer ikke og legger meg!!!

Adrian:
-Jeg aner ikke.
*blar gjennom klærne*
*flirer svakt*
-Se på dette!
-Ser det ikke forferdelig ut?
*holder opp en stor, lang kjole*

Leon:
*snur Seg mot henne*
*begynner å bli irritert*
-Kon hit, Saybia

Saybia:
- Nei..!!!
*hever stemmen*
- Jeg.. jeg står her..!!
*freser*
*kjenner stemmen blir mer hvesette*
*følelsen av å tape kommer snikende*
*hikser svakt*
- Nei.

Leon:
*fort borte hos henne*
*griper henne om armen*
*presser henne ned i sengen*
-du gjør som jeg sier!