Harry Potter Rollespillet 103 :O

Lucy:
*skjelver svakt*
*hører Emilies dør går igjen*
-Hva skal vi gjøre..

Jonathan;
*Vugger henne forsiktig*
- Jeg vet ikke ..
- Hadde jeg bare klart det ville jeg ha tatt knekken på ham .. !
*Freser lavt*

Lucy:
*ser stille opp på ham*
-Beklager, Jonathan..
*ser ned igjen og lukker øynene*
-Jeg er så utrolig dum.

IM: brb mat

Adjek:
- Du forstår jo ingenting...!!!!
- Dette er ikke simpel masseproduksering!!
- Hva skjer om vi ikke blir mange!?
- Vi dør ut, vi og den hellige gaven vi har fått tildelt av moder jord!!!!
- DU snakker som en idiot sønn.
*kald*

Saybia:
*møter blikket hans*
- Jeg har vært hos Abraxas i natt....
*stille*
*svelger hardt*
*kjenner på spenningen som bygges opp mellom dem*
- Det er ingenting ...mellom ham og meg.... Heller ingenting mellom deg og meg... forstår du?

Therana:
*sier ingenting*
*fortsetter bare nedover*
*nødt til å finne dem*

Jonathan;
- Ja, og nei .. du gjorde bare det du trodde var rett ..
- I dette tilfellet skulle du ha kommet til meg, vi skulle ha funnet en annen løsning
*Stryker en varsom hånd over kinnet hennes*

Christine;
*Vet ikke hvor hun skal holde seg*
*Hater krangling*
*Spesielt i denne røra*

Adrian:
*freser*
-Det er tåpelig!
*vet det ikke nytter å si mot ham*
*ser trassig på ham*

Leon:
*ser lenge på henne*
-Og hva har du tenkt skal skje nå?
*en anelse kald*

Lucy:
-Ja, jeg vet ..
*svelger hardt*
-Beklager..
*klemmer kinnet mot hånden hans*

Adjek:
*iskald*
*hever øyenbryne*
*freser*
- Christine, Medama, bli med meg.
*Ser hardt på kona*
- Nå.

Saybia:
- Du sover for deg selv.... og jeg for meg...
*stille*
- Om vi er gift eller ei har ingenting å bety i denne verdenen likevel.

Adrian:
*Holder henne igjen*
-Far.
*svakt advarende*

Leon:
-Og hvorfor skulle jeg gjøre det?
*hever brynene*
-Det er bare dumt.
*legger armene i kors*

IM: må gå og lufte hunden.. -.-

Adjek:
- Du har fått muligheten og grep den ikke sønn.
- Hun er min.
*kald*
*griper tak i Christine og drar henne med seg ut*

Saybia:
*blir paff*
*Ser opp på ham*
- Jeg kan finne meg et annet rom...
*skjønner ikke helt*

Jonathan;
*Trykker henne mot seg*
- Det skal ordne seg ..
- Han skal ikke få røre deg lengre.
*Alvorlig*

Adrian:
-FAR!
*går fort etter*
-Far, stopp!
*forstår ikke hva han vil med alt dette*
-Hun er jo ikke engang en Draconiz!

Leon:
*ser kaldt på henne*
-Nei. Du skal ingensteder.
-Kom og legg deg, Bia.
*alvorlig*

Lucy:
*hikser lavt*
*trodde han skulle bli skikkelig sint*
*sier ikke et ord*
*orker ikke snakke, minst av alt om det*

Jonathan;
*Legger seg ned med henne i sengen*
- Prøv og sov ...
- Jeg skal være her og passe på.
*Drar dynen bedre om henne*

Christine,
*Strekker seg etter Adrian*
- Nei, vær så snill .. !!
*Vil ikke dra med Adjek*

Lucy:
*gjør som han sier og legger seg ned*
-Du burde gå inn til Emilie..
-Hun er sikkert redd.
*lukker øynene og gjesper stort*

Adrian:
*går fort etter dem*
-Far!
*tar et tak om Christines arm*
*har ikke tenkt å slippe heller*

Jonathan;
*Nikker*
- Snart ..

Christine;
*Blir dratt i to retninger*
*Hikster sårt og klynker*

Lucy:
*hikser lavt*
*nikker stille*
-Takk, Jonathan ...
*føles på en måte ut som km hun har sveket ham*
*trodde hun gjorde det rette*
*føles dritt*

Jonathan;
*Ligger med armene rundt henne*
*Lukker øynene*
*Siker ikke noe mer*
*Tenker ut en plan*

Lucy:
*kjenner søvnen sniker inn på henne*
-elsker deg...

Adrian:
*får revet Christine til seg*
*løper nedover gangen med henne før faren tar dem igjen*
*vet han ikke er like rask som før*

Jonathan;
- Jeg elsker deg og skatt ..
*Kysser henne forsiktig i håret*

Christine;
*Rives løs*
*Løper som en gal med Adrian*
*Men har sko som nesten ødelegger det hele*

Lucy:
*sovner etter ikke en så lang stund*
*var visst ikke helt uthvilt*

Adrian:
*vet ærlig talt ikke hvor de skal*
*hadde vært mye lettere om moren hadde fortalt det hun visste*
*holder om håndleddet hennes der de løper*

Jonathan;
*Ligger der en liten stund til*
*Før han reiser seg og går inn til datteren*
*Ser hun sitter i senga*
*Sukker stille*
*Lukker døren mellom rommene*

Christine;
- Vet du hvor vi skal ??
*Hikster*
*For har selv ingen anelse*

Adrian:
-Jeg har ikke peiling!
*må først få dem bort fra gangen før de kan begynne på letingen*
*ser seg fort rundt*
*har ikke tid til å tenke*
'braser inn på det første og beste rommet*

Christine;
*Rives med*
*Entrer et mørkt rom*
- Er det ikke lys her .. ?

Adrian:
*ser seg rundt*
*finner lysbryteren med en hånd og ser lyskronen i taket lyser opp*
*ser seg om med rynket panne*
*kan ikke huske å ha vært her før*

Christine;
*Ser på Adrian*
- Nå ..
*Ser ut i rommet*
*Går lengre inn*

Adrian:
*setter seg ned i en av stolene*
-Vi har ikke sjans.
*ser alvorlig opp på henne*
-Vi vet ingenting.