Harry Potter Rollespillet 103 :O

Saybia:
*skubber søsteren mot døra*
- Hun skal gå... hun skal gå..!!!
*ser bedende opp på tvillingsøsteren*
- Værsåsnill...!!!
*røper seg med en gang*

Imogen:
- Hva faen skjedde.... hva drakk vi !?
*aldri følt seg slik før*
- Ikke at det gjør noe, det stinker likevel.!!!

Thobias:
*ser bort*
*like stram i masken*
- Du skjønner at det... gjør vondt....Ok?

Delia:
*ser overrasket opp når døren svinger opp*
*stivnet til når hun ser Christine og sønnen*
-Hvordan..?

Leon:
*hever brynene*
-Ja, det håper jeg
*legger armene i kors*
*ser kald på Zekyie*

Synne:
-Unnskyld, Thobias..
-men kan du klandre meg?
*stille for å ikke hisse ham opp*

IM: aaaaaah, orker ikke mer iPhone-trykking!! Slitsomt! Natta!

Zekiye;
- Nei.
*Alvorlig*
*Holdersøster godt*
- Hvis jeg får komme til ordet, vil jeg at Leon drar.
*Ser på ham*

Christine;
*Smiler svakt*
*Kommer gående rolig inn i rommet*
*Ser Adrian står ved døren og holder vakt*
*Ser på Delia igjen*
- Du ..
*Ser ned på hånden hennes*
- Jeg har et spørsmål til deg
*Ser på henne*
- Og denne gangen skal jeg ha et svar.
*Alvorlig*

Leon:
*legger hodet svakt på skakke*
-Jasså?
-Har du en god grunn til det?
*retter seg opp igjen*

Delia:
*trekker hånden fort til seg igjen*
*kjølig*
-Jeg har ikke noe å si til deg.

Zekiye;
- Jeg så hva du gjorde mot henne .. !
*Freser*
*Drar lakenet bedre om søsteren*

Christine;
- Åjo, det tror jeg skjønner du ..
- Og jeg tror ikke at jeg gjorde meg tydelig nok sist gang
*Griper tak i hånden hennes igjen*
- Hvor er Isabell ... ?

Leonard:
-Hva jeg gjør med min kone har ikke du noe med
*alvorlig*
-Saybia, vil du være vennlig å lukke døren etter din søster?

Delia:
*ser trassig bort*
* ser på sønnen*
-Hvorfor gjør du dette, Adrian?

Adrian:
-Vi vil bare finne datteren vår
*ser halvt bedende, halvt alvorlig*
-Ville ikke du gjort det samme for meg?
*hører hun blir stille*

Adrian

Christine;
- Tiden tikker Delia ..
- Og du vil ikke at det skal ende slik som sist .. ?
*Hever det ene øyenbrynet*
*Legger hodet litt på skakke*

Delia:
*river hånden sin ut av hennes*
-Dette fører ingen vei.
*foldete hender i fanget*
*ser motvillig mot Christine*
-Du får aldri se datteren din igjen etter hva du gjorde.

Christine;
*Ser opp på Adrian og så tilbake*
- Du ber for det selv ..
*Trekker frem lommekniven*
*Retter den mot henne*
- Hvor er Isabell .. ?!!
*Grav alvorlig*

Delia:
*kjenner det stikker dypt i såret under brystet når hun ser kniven*
*nesten på gråten når hun åpner munnen*
-Christine ..
-Ikke gjør dette.

Christine;
- Hør på meg nå ..
*Truende*
- Hvor er Isabell ??
- Sier du det ikke kan jeg forsikre deg at dette vil ende ille og verre med !!

Delia:
-Hva skal du gjøre?
*tar en hardere tone*
*funker ikke å spille svakt offer*
-Drepe meg?!
*holder på sitt*
-Jeg ligger rett her, så gjør det da!

Christine;
- Du leker med sjebnen Delia .. !
*Står på sitt hun og*
- Hun er ikke til nytte for verken deg eller noen andre .. !!

Delia:
-Bare fordi moren er totalt ubrukelig ..
*himler svakt med øynene*
-Hun er en Draconiz, hun kan ha uante evner og krefter du ikke aner om.
-Det er bedre for alle om hun blir her så de kan bli brukt til noe og ikke bare bli sperret inne.
-Ser du ikke det?
*hever brynene mot henne*
*og deretter mot sønnen*
-Ser ikke dere det?

Christine;
*Biter kjeven sammen*
*Gjør noe hun lovde og ikke gjøre*
*Men gir henne en rift over kinnet*
*Raser*
- HUN ER BARE EI LITA JENTE !!!!!

Delia:
*ser trassig på henne*
*legger en hånd til kinnet og ser hånden blir rød*
-De vokser fort til, og da kan det være for sent.
-Gå nå .. Dere får ikke svar fra meg.

Christine;
- Hvorfor vill du meg ille .. ?
- Hvorfor Delia, var dette hensikten lenge før jeg gjorde deg en dam shit !!!
*Raser på nytt igjen*
- Jeg er grei, gir deg en siste kjangs ..
*Hever kniven sin på nytt*

Delia:
-Værsåsnill, ikke gjør det!
*hever en hånd prøvende*
-Adrian!
-Gjør noe!

Adrian:
*snudd seg bort*
*står med ryggen til dem og holder øye med gangen*
*orker ikke se på dette*

Christine;
- Hvor er hun Delia, HVOR ?!!!!
*Sikter truende med kniven*

Delia:
*rister nektende på hodet*
*ser inn i veggen og nærmest venter på støtet*
*har lovet å holde tett og akter å holde det*

Christine;
*Tar hånden hennes på nytt og er klar til å sette nådestøtet*
*Men treffer sine øyne med hennes*
*Mister nesten pusten*
*Vender kniven om, med skaftet mot henne*
*Stille*

Delia:
*ser lenge på henne og kniven*
*ikke et spor av medlidenhet*
*legger en hånd på skaftet*
-La meg få den.

Christine;
*Lar henne ta den*
*Er under henne nå*
*Får ikke vridd seg unna*
*Får kjenne en smak av hva en Draconiz kan gjøre*

Delia:
*snur kniven om i hånden*
*ser sønnen står som steinet nå*
*men at han ikke snur seg*
-Ingen vil savne deg om jeg gjør dette..
*sier det mest til seg selv*
*studerer knivbladet*
-Men det er ikke kvast nok til å drepe, lille venn.

Christine;
*Så full av raseri og fortvilelse*
*Føler seg fanget i et skall*
- Det er min tur til å smake min egen medisin nå.
"Du våger ikke !!!!!"