Harry Potter Rollespillet 103 :O

Delia:
-Jeg er ikke like hevngjerrig som deg.
*beholder kniven*
*ser opp på henne'
-Nå syns jeg at du og Adrian burde gå.

Christine;
*Tvinger seg til å sitte, gripe etter henne*
*Men blir reiser seg*
- God bedring ..
*Går mot Adrian*

Adrian:
*ser overrasket på henne*
-Hva ..?
*ser seg over skulderen mot moren igjen*
-Christine?
*legger en hånd på armen hennes*
-Hva skjedde?

Christine;
- Vi må gå
- Hun skal hvile ..
*Tar hånden hans*

Adrian:
-Christine!
*stopper henne fra å gå*
-Jeg trodde du hadde bestemt deg!
*rynket panne*

Christine;
*Ser lenge på ham, lenge*
*Vender hodet sitt tilbake og så på Adrian*
*Seg selv nå*
- Gjorde jeg det ikke .. ?
*Hvisker*

Adrian:
-Nei.
*klemmer om armen hennes*
*biter kjeven hardt sammen*
*sukker tungt*
*snur seg og ser mot morens rom*
-Hva nå ..

Christine;
*Kjenner skuffelsen renner over henne*
*Klemmer seg inntil ham*
*Lar tårene også komme*
- Hvordan er det mulig .. ?!

Adrian:
-Far kommer til å ..
*vet at hvis faren finner ut av dette er det rett tilbake til det hvite rommet*
*orker ikke tanken på det*
-Vi må finne henne og få dere bort herfra.
*holder armene om henne*

Christine;
*Hikster*
- Hvorfor er hun så sta .. ?

Adrian:
*trekker på skuldrene*
*stryker henne forsiktig over ryggen*
-Vil du prøve igjen eller skal vi gå?
*kjenner og hører hun er slapp og sliten*

Christine;
*Rister på hodet*
- Nei ..
- Jeg orker ikke mer ..
*Hikster tørt*

Adrian:
*nikker stille*
*kan forstå det*
-La oss gå.
*ser seg fort tilbake en siste gang*
*før han går nedover gangen med henne*

Christine;
*Går tett inntil Adrian*
*Glad han går med henne hele veien*
*Redd for at hun kunne møtt Adjek*
- Vil du sitte inne hos meg .. ?
*Ser opp på ham*

Adrian:
*nikker stille*
*kan ikke forlate henne i den tilstanden hun er i*
*redd hun vil gjøre noe dumt*
*går inn på rommet med henne og lukker og låser døren bak dem*

Christine;
*Går rolig bort til senga og setter seg ned*
*Trør av seg skoene*
*Ser opp på ham*
*Smiler svakt, trist*

Adrian:
*dumper ned i lenestolen*
*gnir seg i tinningen*
*stille og svært alvorlig*
*prøver å tenke ut noe, hva som helst*

Christine;
*Ser ned i gulvet*
*Prøver å tenke hun og*
*Men kjenner hodet bare blir tyngre og tyngre*
*Legger seg bakover*

Adrian:
*legger haken i håndflaten*
*ser mot vinduet*
*tror ikke de har noe odds på deres side*
*ser mot Christine*
*sukker stille*
*Vet hun kommer til å bli knust*

Christine;
*Ser bort på Adrian*
*Studerer ham*
- Hva tenker du på .. ?
*Smiler svakt*

Adrian:
*rister tankene av seg*
*fokuserer blikket på henne*
-Det vil du ikke vite..
*smiler skjevt*
-Går det bra med deg?

Christine;
*Nikker svakt*
- Kan du hjelpe meg .. ?
*Famler med genseren*

Adrian:
*reiser seg og går mot henne*
*setter seg på sengekanten*
-Hvordan er det denne ..?
*finner ut av det*
*trekker den over hodet på henne*
*legger fra seg genseren ved siden av seg*
-Trett?

Christine;
- Bare litt sliten kanskje ..
*Ser opp på ham og møter øynene hans*
*Bøyer seg mot ham*
*Kysser ham forsiktig*
*Lukker øynene*

Adrian:
*mildt sagt overrasket når hun kysser ham*
*trekker seg unna og ser trist på henne*
-Christine, jeg kan ikke.
*stryker henne forsiktig over armen*