Harry Potter Rollespillet 103 :O

Adjek:
*sier ikke et eneste ord til ham*
*bare drar ham med seg, hardt og unådig*
*smeller døra opp, og hamrer inn til Delia*
*slenger Adrian på gulvet*
- Hvem er faren?
*iskald i stemmen*

Enya:
*svarer ikke*
*store problemer med å holde følelsene i sjakk*
*merker Ather klemmer om hånda hennes*
*går sammen med de andre*

Sencario:
*tar første skrittet frem*
*snur seg mot de andre*
- Jaha...?
*Ser på Will*

Delia:
*ser skjelvent opp på dem*
*ser Adrian kaver seg opp*
*rister bare på hodet*
-Adjek.. ikke nå.
*grøtet tone*
*reiser seg på geleaktige ben*

Will:
-Dere har ikke noe annet valg enn å stole på meg, har dere?
*ser det blir veldig mørkt lenger innover de kommer*
-Jeg ville tent stavene var jeg dere.

Adjek:
- Hvem er faren!?
*brøler mot henne*
*skal ikke miste kontroll over sitt eget hjem*

Saybia:
*går alle ungene tett inntil seg*
- Lumos
*går bortover de glatte stenene*

Jonathan;
*I angreps modus*
*Forlater rommet og Lucy til seg selv*
*Har ikke lengre kontroll*

Christine;
*Ligger på rommet*
*Gråter fortvilet*
*Føler hjertet er knust og tråkket på*

Delia:
*lukker øynene når han brøler*
*kjenner tårene siler*
*trenger ikke åpne dem for å se at Adrian er forvirret og at Adjek er rasende*
-Din bror..

Larissa:
*klemmer hardt om Sencarios hånd*
-Skal jeg ta henne?
*ser ned på Isabell*
*lettet over at de har henne, men fremdeles livredd for Christines liv*
*aner ikke hva som skjer med henne i dette øyeblikk*

Lucy:
*synker utmattet ned ved klosettet*
*overlatt hiksende, gråtene og knust til seg selv*

IM: brb middag!

Adjek:
*stivner til*
*står lenge og stirrer hatfult på kona*
- Min egen bror......
*tar de siste skrittene mot henne og hamrer løs*

Sencario:
*kan se hennes indre kamp*
*lar henne holde Isabell*
*klemmer hardt om Kenans hånd*
*nikker fort*
- Da... immiverer vi?
*Ser på will*

Adrian:
*går opp for ham hva de snakker om*
*farer mot faren og drar ham bort fra moren*
-Far!
*ser moren gjemmer ansiktet i hendene*
*dytter Adjek unna*
*hard i ansiktet*
*en svær lettelse å vite at han ikke er faren hans*
*setter seg ned og legger armene om Delia*
*klemmer henne hardt*

Will:
*nikker*
*hipser på Melania*
-Ja
*ser stille på Enya, ser Noah har blikket et annet sted*
-Lykke til.
*nikker mot dem*

Christine;
*Grått vel og lenge*
*Vet ikke lengre hva hun skal finne på*
*Konstanterer med seg selv at hun må komme seg unna*
*Nødt å komme seg hjem, få advart foreldrene og resten av familien*

Jonathan;
*Lett etter Xander*
*Vet han drar mellom stedene*
*Vet også hvor han skal oppsøke ham*
*Finner ham idet han er tilbake*
*Denger løs på ham og stiller virkelig opp til kamp*

Lewis;
*Nikker*
- Vel, det går vel bra antar jeg ..
*Trekker på skuldrene og smiler skeivt*
- De har det forholdsvis bra .. ikke at jeg har sett til dem så mye ..

Lucy:
*forstår ikke hvor Jonathan er blitt av*
*sitter alene vel og lenge og venter*
*reiser seg omsider fra sengen*
-Jon...?
*går gjennom rommet før hun åpner døren*
*gjentar navnet hans*
*går nedover*
*forstår ikke hvordan han kunne gå fra henne i en slik stund *

Jonathan;
*Får seg en virkelig omgang*
*Møtt sin overmann*
*Kommer heller ikke over det*
*Overrasket, i svima og innestengt*

Xander;
*Børster av seg støv og blodige knyttnever*
*Yngre enn Jonathan, sprekere og raskere*
*Var rask med staven til slutt*
*Antar Lucy er alene*
*Smiler skeivt mens han går nedover gangen*

Lucy:
-Jonathan!
*roper nedover*
*biter seg hardt i leppa*
-Jonathan, kom tilbake!
*drar hånda nedover veggen mens hun går*
*må støtte seg til noe, er så svimmel*

Xander;
*Hører henne lanveis fra*
*Runder hjørnet og legger armene rundt henne*
- Finner du ikke den stakkarslige legen din .. ?
*Hever det ene øyenbrynet lurt*

Lucy:
*fryser til*
*kjenner hun umiddelbart begynner å skjelve*
-Hva har du gjort med ham?

Xander;
*Humrer kort*
- Si det ..
- Han var i virkelig kranglehumør, det var værtfall sikkert .. !
*Presser henne bakover*

Lucy:
*river seg løs fra grepet hans*
*gjentar seg selv*
-Hva har du gjort med ham?!
-Hvor er han?!
*går bakover, vekk fra ham*

Xander;
- Vil du ha ham tilbake ?
- Mannen som fikk sin datter bortsendt ??!
*Smiler lurt*
- Det finnes en måte ..
- Det finnes alltid en måte ..
*Griper tak i henne igjen og kliner til*

Lucy:
*klynker og presser hendene mot brystkassen hans*
*presser seg bort*
-Hva er det du vil?!!
-Hvorfor gjør du dette, Xander!?
-Du har ødelagt familien min, ødelagt livet mitt!
*hikser*
-La oss dra hjem.. Jeg ber deg..

Xander;
*Fnyser*
- Hjem .. `?
- Aner du hvor mange som vil HJEM ?!
*Går mot henne igjen*
- Jeg skal sender deg hjem.
*Alvorlig og truende*
- Hjem til hvor du hører hjemme ..
*Smeller en hånd mot henne som sender henne i svime i veggen*

Lucy:
*skremt over raseriet hans*
*merke knapt slaget*
*faller ned langs veggen*

Xander;
*Tar Lucy med seg til den østlige delen*
*Plasserer henne i det hviterommet*
*Selv kledd seg ut som Jonathan*
*Har Emilie og der inne*
- Lucy .. ?
*Stryker henne over kinnet*

Lucy:
*ynker seg og vrir på seg*
-Hva ..?
*kjenner seg helt mørbanket*
*orker ikke engang å åpne øynene*

Xander;
*Pusemyk*
- Kjære .. går det bra med deg ?
*Sitter med henne i fanget*

Lucy:
*kjenner igjen stemmen*
*hikser høylytt*
*presser seg bort fra ham*
-Slipp meg, Xander..

Xander;
- Kjære .. ?
*Ser uforstående på henne*
- Det er jo meg ?
- Xander er ikke her !