Harry Potter Rollespillet 103 :O

Alanya:
*lukker øynene tungt*
*klemmer henne forsiktig igjen*
*er ikke en Venster lenger, er en Potter*
*var det hun trodde iallefall*
*går opp for henne at hun alltid kommer til å forbli en av Vensterene enn hvor mye hun hater det*
*legger hendene for ansiktet*

Saybia:
- Vi skal dra..
*alvorlig*
*holder søsteren om skuldrene*
- Jeg ser hvor jævlig du har det
*ironisk*

Alanya:
*trekker pusten dypt inn*
*svelger hardt*
*rister på hodet*
-Det er ikke det.
*spak i stemmen*
*snur seg mot maten igjen*
*danderer det ordentlig på fatene*
*lukker øynene igjen*
-Det er bare så veldig rart å se dere igjen .. dere alle.
-Jeg har savnet dere.

Saybia:
*hever øyenbrynene forsiktig*
*ser på ryggen hennes*
*glad de ikke kjenner hverandre godt nok, til at hun hørte den kalde tonen*
- Vel..
*vet ikke hva hun skal si*

Alanya:
*presser leppene hardt sammen*
-Unnskyld meg ..
*går forbi henne ut av kjøkkenet*
*leter etter stemoren med blikket*
*føler seg svimmel brått i det varme rommet*

Saybia:
*ser etter henne*
*synes ikke det minste synd i søsteren*
*misunner henne*

Kristy:
*sitter inne med Sophie*
*fikk henne overlevert av Nicholas*
*klemmer stille om henne i kaoset*

Alanya:
*trenger seg forbi Synne og Thobias med et vennlig smil*
*både vanskelig og lettende å se Kristy igjen*
*ser jenta i armene hennes*
*kjenner ikke søsteren igjen*
-Mor ..?

Kristy:
*løfter blikket fort mot Alanya*
- Anya, kjære..
*reiser seg og legger armene godt om datteren*
*kysser kinnet hennes*
*så lettet for endelig å ha henne i armene igjen*

Alanya:
*smiler skjelvent*
*klemmer henne hardt igjen*
-Så godt å se deg igjen ..
*kjenner stemmen sprekker*
*kremter fort*

Kristy:
*holder lenge om datteren*
*ikke glemt henne*
*holdt jevn kontakt selv om Tom forbød det*
- Glad i deg jenta mi
*hvisker inn i øret hennes*

Jakob:
*smiler fort over til Saybia som kommer fra kjøkkenet*
*får et kjølig blikk*
*rynker pannen svakt*
*merker spesielt Athers blikk på seg*
*kremter svakt*

Alanya:
*hikser lavt*
*svelger hardt*
-Åh, jeg har savnet deg ..!
*trekker seg bort fra*
*tørrer bort den enslige tåren*

Kristy:
*stråler mot henne*
- Hvordan går det med deg vennen?

IM: må gå, sjefen ringte. jobba ekstra

Alanya:
-Det går fint..
*smiler svakt, skjelvent*
*snakker ikke om Jakob, vet ikke hva hun mener om ham*
-Hvordan går det med deg?
*ser ned på Sophie og smiler forsiktig*
-Så stor du har blitt ..!
*setter seg ned på huk foran søsteren*

Sophie;
*Vet ikke hvem hun er*
*Men er ikke den mest sjenerte heller*
- Snart syv !
*Viser med fingrene*
*Smiler stolt*

Emilie;
- Hun er moren min ..
*Ser ned i hendene sine*
*Ville bare konstatere det*
*Skuler opp på Meyhama*
*Avbrøt Lucy*

Alanya:
*smiler varmt ned mot henne*
-Er det sant.
*skotter fort opp mot Kristy*
-Hun er blitt så stor..!
*husker ennå da søsteren var nyfødt*
*smiler svakt mot Sophie igjen*
-Du husker vel ikke meg.

Lucy:
*ser fort over på Emilie*
*smiler mykt mot henne*
*ser over på Meyhama igjen*
-Jeg våknet opp her og jeg husker ikke hvordan jeg kom hit.
-Men mannen som utgir seg for å være ektemannen min er ikke det..!
*klarer ikke holde tilbake den redde tonen*

Sophie;
*Ser opp på moren også på Alanya*
*Biter seg i leppa*
*Rister på hodet*
*Mente 8**

Alanya:
-Du gjør nok ikke det.
*smiler skjevt*
-Jeg heter Alanya.
*rekker frem en hånd mot henne*

Sophie;
*Sender nok et blikk til moren*
*Forstår ikke alt*
*Men rekker henne sin hånd*
- Jeg er Sophie !

Alanya:
*smiler svakt*
-De vet jeg selvsagt.
-Jeg husker deg da du fremdeles var en liten baby
*smiler varmt*

Sophie;
*Rynker pannen*
- Neei, det tror ikke jeg !
*Smiler lurt*

IM: Omg rollespill!!! <3<3

Meyhama:
*rynker pannen svakt*
*holder øynene på Emilie*
*smiler svakt*
- For ein feiltagelse
*Ser fort over på Lucy*

Kristy:
*ser på de to døtrene*
*kjenner for alvorlig hvor tiden har flydd avgårde*
*smiler svakt*

Alanya:
-Joo, det tror jeg
*ler lavt*
*smiler opp mot Kristy*
-Går det bra med deg?
*litt alvorligere*
*har da hørt om farens død*

Lucy:
*biter seg hardt i kinnet*
-Hva gjør jeg her? Hva gjør vi her?
*ser fort på Emilie også på henne igjen*
*svelger hardt*

Kristy:
*klemmer om Sophies skuldre*
*smiler blekt mot Alanya*
- Det.. går greit...
*ser fort ned på datteren*
*gjorde fryktelig vondt å bli satt på plass slik av Zekiye*

Meyhama:
*rynker pannen svakt*
- Emilie Draconiz.
*snur seg mot den lille*
*smiler lurt*
- Er kommet hjem.

Alanya:
*smiler svakt*
-Mm ..
*klemmer fort om hånden hennes*
*stille en liten stund*
-Det er mat på kjøkkenet forresten om dere..?

Lucy:
*stivner idet det går opp for henne hvor de er*
-Nei ..

Kristy:
- Ah, ja det hadde vært godt hva Sophie?
*klemmer om datteren*
*smiler spakt opp til Alanya*
*går rolig med henne mot kjøkkenet*

Meyhama:
*humrer godt*
*snur sakte på hodet*
- Ah Xander...