Harry Potter Rollespillet 104 haha

Dream:
*nekter å sove mer nå*
*bøyer seg frem i sengen og stuper kråke frem og tilbake*
-Kjedli, kjedli, kjedliii!

Synne:
*flirer slitent og legger armen over øynene*
-Thobias .. det der er dine gener.
*hører også Frodo sukker irritert*

Will:
*vet om deres problemer med at de ikke kan få barn*
*smiler varmt mot stedatteren og Carlos*
-Det tror jeg både dem og jeg har godt av
*smiler svakt*
-Jeg skal ta og legge dem nå
*hører Norwan øyeblikkelig protesterer*
*smiler oppgitt mot Carlos*
*går mot Thea og får Melania i armene*
-Har dere tenkt å dra tilbake?

Healeren:
*nikker stille*
*ser hun er i totalt sjokk*
-Sett deg ned her .. jeg skal hente deg litt vann.
*plasserer henne i stolen*
*kommer snart tilbake igjen med et vannglass*

Thobias:
*himler svakt med øynene*
- Ja du mener vel det
*flirer svakt*
- Ok, Dream..!
- Hva skal vi finne på da?

Thea:
*ser usikkert på Carlos*
- Vi har vel egentlig ikke snakket om det...?
*rynker pannen svakt*
- Hvordan... er det der?
*blir brått stille*

Enya:
*forstår ikke hvorfor hun har et glass i hånda*
*ser opp i pleierens øyne*
- Hva...skjer?

Dream:
*gliser ned til faren når han sier det*
-Yay!
*hopper ned fra sengen*
-Kom!
*løper mot døren og er fort ute*

Will:
-Det er en stund siden jeg har vært utenfor Øya ..
-Jeg vet ikke.
*heiser på skuldrene*
-Men hele deres familie er der.

Carlos:
-I Galtvang.
*ser på Thea*
*usikker han også*
*føler de er tryggere her*
*legger en arm om henne*
-Vi får se ..

Healeren:
*setter seg ned ved henne*
-Enya ..
*stivner litt til, vet ikke om hun har sagt navnet sitt ennå*
*håper hun er borte nok til å ikke merke det*
-Du er på sykehuset. Det kommer til å ordne seg.

Thobias:
*sukker tungt*
- Okokok...
- HEY!
- La meg få ta på meg buksa først da man...
*flirer*
*lukker døra på gløtt, for å holde øye med henne*
*griper etter buksa*
- Jaja, shallabais!
*nikker fort til Synne*

Thea:
*nikker stille*
*ikke fått særlig ut av Carlos*
*heller ikke turt å spørre*

Enya:
*legger ikke merke til det*
*hikser svakt*
- Hva har skjedd med ham?

Synne:
*slenger et kyss mot ham*
*ler og klemmer om sønnen*
-Så kan vi sove litt hva?
*smiler lurt ned mot ham*
*ser han er trøtt*
*stryker ham over det mørke håret*
*sovner ikke selv før han har sovnet*

Dream:
*allerede forsvunnet rundt hjørnet*
*hoier nedover*

Will:
*smiler fort*
-Takk ..
*nikker kjapt*
*går ut døren med ungene*

Lilly:
-De har gjort et par inngrep.. de var nødt.
*stryker henne over skulderen*
-Men det var ikke så alvorlig.
-Iallefall trodde vi ikke det.
-Ligger det kanskje noe mer bak?

Thobias:
*sukker tungt*
" Hvorfor fikk vi unger? "
*gleder seg til når tvillingene kan løpe sammen med Dream*
*skynder seg etter*
- Dream..!!
- Hey..!
*løper nesten rett i Will*

Enya:
*stirrer uforstående*
- Jeg skjønner ikke...?
- Inngrep..?
*rynker pannen hardt*

Will:
*får den lille jenta rett i bena sine*
*ser fort opp og ser Thobias*
*smiler fort mot ham*
-Ute og løper?

Lilly:
-Operasjoner.
-Det var ikke bare desperanter, han..
*biter seg i leppa*
*ikke sikker på hvordan hun skal si det*
-En svulst.
*legger fort til*
-Den er borte nå.

Thobias:
- Morgentrim...
*smiler fort, svakt*
*løfter Dream opp i armene*
- Tosk
*rister hodet mot magen hennes*

Enya:
*stirrer på henne*
*kjenner det blir for mye for henne*
*slipper glasset så det smeller mot gulvet*

Lewis;
- Nei ..
*Drar henne tilbake*
- Jeg går ..
*Reiser seg opp og går*

Christine;
*Våkner litt ut på morgenen med mannen hun elsker ved sin side*
*Smiler varmt*
- Har dere vært lenge våken .. ?
*Smiler til ham som sitter med datteren i armene*

Dream:
*ler høyt og spreller med bena*
*hopper opp og ned i armene hans*
*gjør seg urolig nok til å bli sluppet ned*
*lyser opp når hun ser onkelen*
-Norwan!
*griper hånden hans og løper bortover*
*gliser mot faren som står igjen*

Lilly:
*stryker henne over hånden*
-Beklager.
-Det ble sett i siste liten, men jeg tror ikke det skulle ha noen påvirkning på atferden hans.

Adrian:
*snur seg mot henne og smiler varmt*
-En liten stund ..
*bøyer seg frem og kysser kinnet hennes*
-Sovet godt?

Thobias:
*ser etter dem*
*smiler svakt*
*ikke vekslet flere ord enn strengt tatt nødvendig med Will*
*kremter svakt*
*vet ikke helt hva han skal si*

Enya:
*stirrer opp på henne*
- Hvilken svuls...?
*hvisker*
- På...hjernen!?

Therana:
*blir dratt tilbake*
*rynker pannen hardt*
*hører folk som roper navnet hans*
*skjønner ingenting*

Will:
*innser han kanskje bør fortelle ham om Elisabeth*
*slik at de kan dra hjem igjen*
-Jeg fikk brev fra Azkaban i natt..
-Om din mor.
*ansiktet i alvorlige folder*
-Du må ha sett syner hinn dagen.

Lilly:
*rister på hodet*
-Nei ..
-Det kan ikke ha noe med det å gjøre.

Thobias:
*snur blikket fort mot Will*
*knytter hendene*
- Azkaban..!!
*nekter å tro det*
- Åjavel?
*iskald*

Enya:
- Hvor var den da?
*hikser sårt*

Will:
*overhører den kalde tonen*
*hipser på Melania*
-Hun er død.
*gjør vondt å bare si det*
*trodde virkelig hun skulle bli bedre*

Lilly:
-Lungene..
*holder hånden hennes i sin*
*ser hun fremdeles er i sjokk*
-Nå må du ikke få helt panikk, ok?
-Den var ikke særlig stor og har så langt vi har sett ikke gjort noen skade.

Thobias:
*Ser uforståelig på Will*
*kjenner en innvendig storm herjer*
*prøver å holde øynene tørre, puster raskt*
*klarer ikke ta det inn*
- Har du..
*kremter*
*vil ikke at Will skal høre smerten i stemmen hans*
- sagt noe til Thea?

Enya:
*innser det ikke finnes noen medisinsk grunn til Noahs oppførsel*
*kjenner tårene svumler opp*
*får ikke puste*
*reiser seg fort og løper mot døra*

Will:
-Nei. Jeg klarte det ikke
*hipser på Melania*
*klarer ikke lese ansiktet hans*
*vet ikke om Thobias er lettet eller trist*

Lilly:
*reiser seg fort*
-Enya!
*ser hun spurter nedover*
*svelger hardt*
*kan forstå det ikke er en enkel beskjed å få*
*trekker hendene gjennom det røde håret*
*går for å sjekke til Noah igjen*

Thobias:
- Ikke si noe...
*lukker øynene*
*senker hodet så øynene skjules*
- Og nei. jeg så rett.
*iskald i tonen*
- Det var henne.

Enya:
*synker ned utenfor sykehuset*
*presser gråten tilbake*
*nekter å gråte, nekter å innse at det er hennes feil*

Will:
*hever et bryn men sier ingenting*
-Thea bør få vite det.
*går nedover for å finne sønnen igjen*

Lilly:
*ser forsiktig på Noah*
*ser han fremdeles stirrer mot vinduet*
*sier ingenting*
*har ikke noe med å gjøre pasientenes privatliv*
*skjekker blodverdiene hans og at pulsen er som den skal være*
-Ring om det er noe ..
*går ut døren igjen*

Thobias:
*iskald*
- Ligg unna!
*freser rasende mot ham*
- Hun er mitt ansvar nå, ikke ditt!!
*knytter hendene stramt sammen*
*sender ham et hatefylt blikk*
- Du trenger ikke drepe det siste av henne og.

Saybia:
*stryker Nathalie over håret*
- Ta det litt roligere neste gang da, sant?
*blåser på såret*
- Du ser bra ut nå..
*smiler fort*

Will:
*snur seg sakte tilbake mot Thobias*
-Hun kommer til å finne ut av det på en eller annen måte.
-Så om ikke du forteller det, gjør jeg det.
*glad Melania er ennå for liten til å forstå hva de snakker om*

Hanna:
*henger over morens kne*
*ser på Nathalie og plasteret*
-Unnskyld ..
*var ikke meningen å dytte henne så hun falt*
*lekte jo bare*

Thobias:
- Det har du ingen rett til!!!
*brøler mot ham*
- Hun er MITT ansvar nå!!
*tar et truende skritt mot ham*
- Det vil ta livet av henne....
- Men ... slik er jo du god til.

Nathalie:
- Det går fint...
*men har en mine som sier alt annet*
*sukker tungt*
*legger armene i kors og tusler mot senga*
*setter seg ved siden av moren*
- Hvor er papi?

Will:
*aldri likt Thobias*
*av åpenbare grunner*
*holder den alvorlige, kjølige minen*
-Du eller jeg.
*hører Dream og Norwan kommer hoiende nedover igjen*
*fanger sønnen idet han løper forbi*
*heiser ham opp på armen sin*
*snur seg og går denne gangen*

Hanna:
-Mmmhm?
*ser nysjerrig opp på moren*
*lyser opp*
-Kommer han snart hjem?

Thobias:
*kjenner sinnet tar overhånd*
- DU DREPTE DIN EGEN BROR!!!!!!
- DU HAR IKKE INNSETT DET ENNÅ, MEN IMOGEN ER I FERD MED Å DØ!!! HUN ER DØDSSYK!!!!!!!
- Mor er død....
*kjenner følelsene tar overhånd på stemmen*
- Ikke ta Thea fra meg og...
*hvisker*
*fester blikket på Dream*
*kjenner tårene siler*

Saybia:
*ser stivt frem*
- Nei... han..
*kremter forsiktig*
- Nei..
*Ser ned på jentene*
- Han.... han måtte dra til Cuba.. passe på bestemor...

Will:
*kjenner nok en gang at tårene presser på ham også*
*dytter dem tilbake bak øyelokkene*
*klemmer hardt om barna sine og runder hjørnet*

Dream:
*ser skremt opp på faren*
-Pappa ..?
*legger hånden sin i hans*
*klemmer om den*
-Griner du?
*ser stille opp på ham*

Hanna:
*heiser seg opp på sengekanten*
*legger armene om nakken til moren*
*rynker pannen*
-Ville han ikke være med oss lenger da?

Thobias:
*klarer ikke stanse tårene*
*hikser sårt ned mot Dream*
*klemmer om hånda hennes*
*synker ned ved siden av henne*
*kjenner datterens hånd som stryker ham over håret*

Nathalie:
*studerer moren*
*rynker pannen likt med søsteren*
- Papi ville aldri dra, Hanna!
*streng tone*
*skuler på moren*

Saybia:
- Jo...men han må passe på moren sin litt.....
*ikke mer enn en hvisking*

Helena:
*kommer taslende inn med teddybjørnen*
- Hvem var han mannen..?
*tygger forsiktig på teddyens øre*