Harry Potter Rollespillet 104 haha

Lilly:
*ser opp på ham mens de farer avgårde*
-Er det sant?
-Holder dere dem under overvåkning?
*hever brynene skyhøyt*

Abraxas:
-Han har nok mye han må ordne ..
*stille*
*presser leppene sammen*
-Du vet, sånn som voksne må ..

Harry:
*river henne med seg ut, sier ikke et ord*
*går fort og hardt over brostenen*
- Du hørte ingenting Lilly..!!!
*ser dødens alvorlig på henne*
- Du hørte ingenting!

Nathalie:
*lukker øynene*
*hikser svakt*
- Jeg vil at han skal ordne at han kommer hjem...nå!

Lilly:
*gir seg ikke*
*ser hardt opp på ham*
-Vet Jakob det ?
-Vet Alanya det?!

Abraxas:
-Jeg vet det ..
*smiler spakt*
*stryker henne sakte over håret*

Harry:
- Hvis du ikke kan holde tett om dette Lilly, er jeg nødt til å fjerne minnet ditt....
*alvorlig*
- Skjønner du!?
*hard i stemmen*

Thobias:
*våkner til live lengre ut på natten*
*ser ungene ligger strødd rundt i senga*
*strekker forsiktig på seg for ikke å vekke dem*
" Hvor er Synne...? "
*setter seg sakte opp*

Saybia:
*immivert*
*langt, langt bort*
*åpner øynene*
*aldri vært i Leons hjemland*
*forstår knappest hva de sier*
*men nødt til å finne ham*

Lilly:
-Men far ..
*tar et skritt bort*
*ser uforstående på ham*
-Hvorfor?
-Hva har de gjort?

Synne:
*ligger utslått, beruset og halvnaken på kaien*
*vet knapt hva som skjedde kvelden før*

Leon:
*sitter hjemme hos en kvinne*
*lener seg framover med armene på lårene*
*nikker sakte*
*ennå ikke fått svar fra Saybia*
*trodde hun var ivrig på å bli kvitt ham*

Harry:
- Dette er ikke noe jeg kan kontrollere..
*alvorlig*
- Nesten alle trollmannsfamilier, og gompefamilier for den del, har fått føle Voldemorts vrede på kroppen...
- Og... det er ikke lenge siden han ble beseiret..
- De er hans arvinger...og for å være ærlig, har flere av dem litt mørke hensikter.
- Enyas søster sitter i Azkaban.
- Folk er livredde...!! Spesielt nå når de er tilbaek..!!
*sukker tungt*

Thobias:
*går rundt for å se etter henne*
*mer og mer bekymret*
*går ut av borgen*
*nedover*

Saybia:
*Aner ikke hvor hun skal lete i den enorme byen Havanna*
*har ikke tid til å lete*
*sukker tungt*
*står med papirene i hendene*
*tårene i øynene*
*forstår det hele er håpløst*
*vet ikke hvorfor hun er der en gang*

Lilly:
*ser lenge på ham før hun nikker*
*kan forstå det*
-Åh ..
-Men .. ikke dem alle.
*syns likevel det er urimelig*
*men har ikke noe å stille opp med mot faren*
*går stille bortover*

Synne:
*setter seg fortumlet opp*
*får sjokk når hun ser nedover seg selv*
*svelger hardt*
-Gud ..
*reiser seg kvikt*
*må ned mot badehuset*

Harry:
- Det er ikke mitt bord...
*sukker tungt*
- Statsminister Fern har inngått den politikken... og han har støtte i ryggen..
*rister på hodet*
- Jeg sier ikke det er rett...

Thobias:
*myser nedover mot byen*
*kan ikke se henne*
*heller ikke lete*
*går tilbake til ungene*
*ser brått Saybia komme fra ingensteders*
*rynker pannen*
- Bia...?
*får henne i armene*

Lilly:
-Det bør du ikke heller
*ser fort på ham*
*alvorlig*

Synne:
*stryker hånden nedover*
*kjenner hvor øm hun er nedentil*
*svelger hardt*
-Hva har jeg gjort ...
*lener seg mot døren på badehuset*
*svelger tungt*

Harry:
- Men jeg kan forstå dems frykt...
*fnyser*
- Den vil vel aldri gi seg...
*stille*
*går bortover med henne*
- Frykt kan få mennesker til å begå fryktelige handlinger.

Saybia:
*hikser sårt mot halsen hans*
*forstår ikke hva hun holder på med*
*klemmer bare om ham*
- I..imoge...n

Thobias:
- Hvordan kom du hit..?
*hvisker*
*klemmer tilbake*
*kysser pannen hennes forsiktig*

Lilly:
-Ja, jeg vet det ..
*vet faren har stått ansikt til ansikt med Voldemort flere ganger*
*forstår ham på et vis*
*legger armen inn i hans*

Synne:
*tar seg en kvikk dusj*
*skjelver der hun går, våt og skitten med istykkerrevne klær oppover*

Harry:
*går rolig bortover*
*sukker tungt*
- Men ... er du ok?
*egentlig glad at hun går over på dette emnet, og ikke om Imogen*

Thobias:
*får besøk på et av rommene*

Lilly:
*nikker stille*
-Ja .. jo..
*trekker på skuldrene*
-Jeg har ikke jobb mer, men..
*sukker*

Synne:
*tenker ut en lang, lang tale til Thobias*
*trasker fort, i frykt for at noen skal se henne*

Harry:
- Det ordner seg...
*stryker henne over ryggen*
- Sa de deg opp nå...?
*vet hvor mye hun har kjempet for den jobben*
*drømt om den*
- Jeg beklager

Saybia:
*klarer ikke se på Abraxas akkuratt nå*
*føler hun står presset opp i et hjørne*
*ligger tett inntil Thobias*
*plantet med små kyss*
*hikser svakt*
- Jeg...forstår ingenting lengre..

Lilly:
*trekker stille på skuldrene*
-Ja, vel ..
*smiler stramt opp mot ham*
-Jeg får finne noe annet..
*ser ned på bena sine mens de går*

Synne:
*legger hendene foran ansiktet*
-Å herregud ..
*hikser lavt i hendene*
*vet ikke hvor hun er, eller hvor rommet er*
*hører kjente stemmer fra et av dem*
*snur seg sakte*
-Saybia ...?
*går og legger hodet mot døren*
*lytter*

Harry:
- Du skal være glad hun ikke anmeldte deg...
*stille*
*vet det er liten trøst i den absurde situasjonen*
*kremter*
- Hørt noe fra Albus i det siste?

Saybia:
- .... rundt i Havanna... jeg følte meg så dum
*hikser*
- Jeg aner ikke hvorfor jeg dro...åh, Thoby... tror du jeg er gal?
*blir klemt inntil ham*
*lar tårene renne*

Thobias:
*klemmer hardt om henne*
- Hysj...hysj...du er ikke gal..
*hvisker*
- jeg synes ikke du er gal..

Lilly:
-Nei ..
*ser kjapt opp på ham*
-Ikke på lenge faktisk .
*vet broren og faren har kranglet mye i det siste*
*vet ikke hvor alvorlig det var*
-Kan jeg bli med deg hjem?
-Orker ikke være alene nå.

Synne:
*hører de milde ordene han sier til henne*
*føler seg så patetisk, så tåpelig*
*dytter seg bort fra døren*
*går fort på geleaktige ben bort derfra*

Harry:
*nikker fort til nyheten om Albus*
- Ja selvfølgelig
*klemmer om henne*
*planter et kyss i håret hennes*

Saybia:
- Ikke...?
*hikser*
*Ser han rister på hodet*
- Jeg bare... jeg er så forvirra..!
- Så redd..
- Og hva vil Abraxas med meg, jeg er bare ikke sikker på ham..!!

Lilly:
*smiler svakt mot ham*
-Takk ..
*kjenner tårene lumsker bak øyelokkene*

Synne:
*tumler tilbake til barna*
*roter fram staven sin fra under puten*
-Dream .. Frodo..
*skjelver i stemmen*
-Kom hit.
*løfter opp tvillingene i armene sine*

Harry:
- Du har ingen kjæreste som kan trøste deg asså?
*ser lurt ned på henne*
*klemmer godt om henne*

Thobias:
*står brått i døra*
*rynker pannen*
- Synne, hva er det som foregår...?

Saybia:
*kommer inn like bak*
*tårer i øynene*

Lilly:
*ser oppgitt opp på ham*
-Ikke få meg til å begynne.
*himler med øynene*

Synne:
*snur seg mot ham*
*ser Saybia rett bak ham*
*forstår ikke hvordan han våger å dra henne med seg inn dit*
-Jeg drar Thobias.

Harry:
- Neivel neivel...
*flirer svakt*
*klemmer hardt om henne*
*immiverer*

Thobias:
*stirrer på henne*
- Tilbake til magiverdenen?
*oppglødet*

Saybia:
*oppfatter situasjonen litt bedre enn bestekompisen*
- Thoby...

Lilly:
*går inn i det gamle huset sammen med faren*
*syns det virkelig kunne trengt en oppussing*
-Du har ikke tenkt på å flytte herfra, pappa?
*henger fra seg jakken*

Synne:
-Ja.
*kort*
*smiler fort til Dream som endelig har klart å vekke Frodo*
*ofrer ikke Saybia et eneste blikk*
*går fort ut forbi dem med barna*

Harry:
*trekker på skuldrene*
- Mja...Har liksom ikke hatt tid..
*går rolig etter henne inn*
*lukker døra bak seg*

Thobias:
- Flott!!
*det han har prøvd å overtale dem til*
- Hvor skal vi da?
*går etter henne*

Saybia:
- Synne, jeg tror du missforsto....

Lilly:
-Det har du aldri.
*smiler svakt*
-Jakob og Alanya har jo sagt du kan flytte til dem.
-Du blir jo ikke akkurat yngre ..
*går gjennom den trange gangen til stuen hun kjenner så godt*

Synne:
*snur seg mot ham*
*lyner i blikket*
-Det er ikke noe vi.
-Du kan bli her.
*gjemt staven hans*