Harry Potter Rollespillet 104 haha

Abraxas:
*sovnet på sengen med Hanna*
*snorker*

Will:
*stryker henne over ryggen*
*svelger hardt*
*glemte helt Therana visst*
*kysser henne i håret*
-Går det bra..?

Synne:
*holder de to gråtende barna tett inntil seg*
-Kjære dere ..
*kjenner det verker med tanke på at de så Thobias gjøre det*
*vet det aldri kommer til å bli tilgitt*
*hverken fra deres eller hennes side*
*Thobias har ødelagt dem alle*
*lukker øynene*

Saybia:
*står lenge ute i gangen, hiksende*
*vet ikke om hun tørr å gå inn*
*hører de andre inne i stua*
*vil ikke snakke med noen akkuratt nå*

Sally:
*nikker fort*
*lukker øynene*
*klemmer om de små jentene*
- Jada..
*hvisker*

Will:
*sukker lavt*
*andre gangen han har opplevd dette*
*lukker øynene og klemmer tett om henne*
*orker ikke se mot Synne og barna*
*ser hvor vondt de har det*

Sally:
*gråter stille mot skulderen hans*
*står stille en stund*
*snur seg sakte mot Synne og ungene*
- Er det..er det noe vi kan gjøre for dere?
*tårefyll der hun står*

Saybia:
*åpner døra*
*Ser Abraxas og Hanna i senga*
*klarer ikke holde hiksene tilbake*
*går fort mot senga*

Christine;
*Nikker stille*
*Setter seg bedre opp*
- Så du noe av interesse ?
*Smiler skeivt*

Zekiye;
- Fremdeles i live ?
- Fremdeles glad i deg .. ?
*Ser opp på ham med misserable øyne*
- Du må hjelpe meg ...

Synne:
*rister på hodet*
-Dere har gjort mye allerede ..
*hes og svak i stemmen*
-Takk.
*løfter barna opp mot seg*
-Jeg vil bare hjem.

Abraxas:
*setter seg litt fortumlet opp*
*ser en gråtefylt Saybia i døråpningen*
-Bia ..
*reiser seg og går sakte mot henne*
-Hva er det?
*stryker henne over kinnet*

Adrian:
*gjengjelder smilet*
-Ikke der ute, men her seg jeg ivertfall en ting som frister.
*bøyer seg over og kysser henne fort*
*herlig å være sammen med henne igjen*

Nicholas:
*lukker øynene*
- Jeg elsker deg pus,det vet du...
*hvisker*
*åpner øynene*
- Men du har...virkelig rotet deg oppi dyp dritt denne gangen...

Therana:
*popper ut av peisen*
*klemmer Theodin inntil seg*
*skjønner han ikke liker å reise ennå*
- Lewis...?
*myser inn i mørket*
*nektet å dra fra gardinene*

Sally:
*nikker stille*
*kremter tårene bort*
- Em.. jeg bare....tvillingene ... hva?
*Ser over på henne*

Saybia:
*kaster seg i armene hans*
*hikser sårt mot brystkassen hans*
* hatt en jævla tøff natt, men endelig bestemt seg*
*går faen meg ikke tilbake til Leon*

Christine;
*Smiler lurt*
- Nei sier du det .. ?
*Kysser ham tilbake*

Zekiye;
- Det er en missforståelse !!
*Røsker i lenkene*
- Dette er ikke min feil !!!

Nicholas:
- Kiye!!!
*nærmest hopper i buret*
- Hører du på deg selv..!?
*stirrer på henne*
- Men jeg skal få deg ut...
*hvisker*

Therana:
*rynker pannen*
- Faen.... LU!!!
*brøler*

Synne:
*ser lenge mot jentene*
-Hvem ellers skal ta seg av dem?
*hvisker*
*reiser seg og går mot henne*
-Jeg kan ta dem.

Abraxas:
*antar det er hele skilsmisseopplegget som gjør henne skjelven*
*kysser pannen hennes*
*vugger henne rolig*
*sier ingenting, bare klemmer om henne*

Adrian:
*ler lavt mot leppene hennes*
-Ja tenk.
*kysser henne igjen før han snur seg mot Isabell*
-Det kom en god ting ut av dette, gjorde det ikke?
*smiler varmt*

Zekiye;
*Nikker kort*
- Fint .. fint ..
*Biter seg i leppa*
*Ser mot veggen*
*Smiler svakt*

Lewis;
*Band practice*

Sally:
*Ser fort opp på William*
*spørrende*
*Ser fort på henne*
- Du... du har ikke nok med deg selv akkurat nå?
*rynker pannen forsiktig*

Saybia:
*finner kinnene hans med fingertuppene*
*Ser opp på ham*
- Jeg vil være med deg
*kysser ham mykt, vått*

Nicolas:
- ....Men du må love meg en ting, og denne gangen...holde det...
*hard i stemmen*
*holder blikket hennes*
- Du gir opp..alt.

Therana:
*får bare vente til han kommer hjem*
*får ammet og lagt sønnen*
*sitter og venter*

Synne:
*ser lenge på dem*
*rister stille på hodet*
-Jeg klarer det.
*smiler skjelvent*

Will:
*møter Sallys blikk*
*ser så på Synne igjen*
-Du har to små barn og er alene.
*legger en arm om Sally*
*klemmer forsiktig om henne*
-De er mine barnebarn også.
-Jeg og Sally tar oss av dem.

Abraxas:
*kjenner hvor godt det gjør å høre det*
*endelig*
*smiler varmt, bredt mot henne*
-Det tok sin tid.
*kysser henne lenge igjen*

Christine;
*Smiler varmt*
- Ja tenk ..
*Stryker datteren over pannen med en varsom finger*
*Biter seg svakt i leppa*

Zekiye;
*Nikker*
- Jeg lover .. !
*Ser opp på ham*
- Jeg lover av hele mitt hjerte !

Adrian:
*flytter seg nærmere og legger armen om henne*
*kysser henne mykt igjen*
-Jeg angrer ikke en ting.

Nicholas:
- Jeg kan ikke love noe men.....jeg er blitt berømt.
*gliser forsiktig*
- Bandet har... jeg aner ikke hva som har skjedd, men.. jeg skal bruke berømmelsen på å sette deg fri
*hvisker*
*redd noen skal høre*
- Ok?
*strekker ut armen mot henne*

Sally:
*smiler varmt mot henne*
- Om det er ok for deg?
*klemmer om Will*
*føler seg stolt der hun står ved hans side*

Saybia:
*holder på kysset*
*tørker tårene sine*
- Forklarer senere... jeg er bare så trett..

Synne:
*ser takknemlig mot dem*
-Ja ..
*får Dream og Frodo bort til seg*
*klemmer om dem*
-Takk ..
*svelger hardt*

Abraxas:
-Det er greit ..
*smiler varmt mot henne*
-Er jeg ikke flink barnepasser?
*legger pannen mot hennes*

Sally:
*smiler fort*
- Hvis det er noe mer så... bare... ja.. send en flaskepost eller noe..
*prøver seg på et lite smil til*
*føler det blir kleint i situasjonen*

Saybia:
- Perfekt
*hvisker opp mot ham*
*smiler lettet opp mot ham*
- Var de en pest og en plage?

Synne:
*smiler forsiktig*
*klemmer dem begge fort*
-Takk igjen.
*ser fort ned på tvillingene*
*svelger tungt og ser bort*
*dårlig samvittighet for å forlate dem her*
*men vet William og Sally vil ta vare på dem*
*griper om staven og nikker kort mot dem*
-Farvel.

Abraxas:
*rister på hodet*
-De er så søte så.
*kysser nesen hennes*
-Som sin mor.
-Kom, skal jeg bre over deg og?

Sally:
*Ser etter tomrommet hennes*
*svelger hardt*
*ser forsiktig ned på tvillingene*
- Vel.... du får skifte bleier...

Saybia:
*flirer*
- ja...
*går rolig med ham mot senga*

Will:
*flirer svakt mot henne*
-Det kan du dr;mme om ..
*smiler svakt*

Abraxas:
*legger armen om henne naar de kommer seg ned i sengen*
*smiler mot henne*
-Du er nydelig ..

Sally:
*blir alvorlig igjen*
*klemmer hardt om ham*
*ennå halveis i sjokk over hva som skjedde*

Saybia:
*smiler svakt opp til ham*
- Du er for utrolig til å være sann
*hvisker*

Will:
-Det er ikke første gangen det skjer..
-For ikke lenge siden voldtok han henne og lot henne stå igjen, helt alene og i sjokk.
-Hun falt ut vinduet og endte i rullestol.
*alvorlig*
*alltid visst det feilet Thobias noe svært gale*

Abraxas:
*smiler mykt og stryker bort håret hennes*
-Ikke ifølge dine barn
*flirer svakt*
-Jeg burde ikke ligge her, fikk streng beskjed av Nathalie å holde meg borte fra senga di.

Sally:
*måper*
- Thobias er... Elisabeths sønn sant?
*rynker pannen*
- Hvem er faren?
*klemmer seg tettere inntil ham*

Saybia:
*smiler svakt*
*blir brått alvorlig*
- Jeg... har hatt mine perioder... og Nathalie har overtatt morsrollen ...
*svelger*
- Det er derfor hun er så...brå... og kranglette..