Harry Potter Rollespillet 104 haha

Will:
*griper hånden hennes forsiktig*
-Takk, Sally..
*gir den et fort trykk*
*smiler svakt mot henne*

Abraxas:
-M..nei.
*sukker tungt*
-Vi burde visst bedre enn å legge ut med Venster-jentene.
-Jeg har gjort den feilen nok av ganger..

Sally:
*Ser fort opp mot ham*
*klemmer hardt til om hånda hans*
- Er her for deg..
*kysser hånda hans fort*
- Elsker deg

Nicholas:
- Ja så har jeg hørt...
*hever det ene øyenbryne svakt*
- og nå er Lewis og Therana i London... alene... med sønnen.
*rister fort på hodet*
- De kommer til å bli funnet.. og det snart

Will:
*varm i blikket når han ser på henne*
-Jeg er en ødelagt mann med fire barn og ta meg av, og likevel er du her ..?
-Hva i all verden har jeg gjort for å fortjene noe slikt?

Abraxas:
*rynker pannen svakt*
-Idioter ..
*sukker*

Sally:
*svarer ham ikke*
*klemmer kinnet mot skulderen hans*
- Nå kommer de...
*nikker mot skipet*
*klemmer hardt om armen hans*

Nicholas:
*snur seg fort mot ham*
*rynker pannen svakt*
- Har du prøvd å snakke med henne?
" Hvis Therana får ham på kroken igjen, så er Saybia fri....og kanskje min"

Will:
-Ja ..
*bøyer seg ned og kysser henne fort*
*smiler svakt før han forsvinner for å ta dem imot*
*ser at spesielt Noah har hatt godt av å være ute en stund*

Abraxas:
-Selvfølgelig.
-Hun skjelte meg ut.
-Ikke uten grunn, selvfølgelig.
*flirer dumt*
*

Sally:
*blir stående og se etter ham*
*smiler fort opp mot mannskapet*
*blunker fort til Noah*
*synes han ser levende ut igjen*

Nicholas:
- A....
*kjenner håpet renner*
*ser fort ut vinduet*
*fnyser rasende*

Noah:
*slipper hva han har i hendene når han ser Sally*
-Hei kusine!
*gliser bredt og klemmer henne hardt*
-Åssen går det?

Abraxas:
*merker raseriet hans*
-Fremdeles keen på Saybia, hva?
*ser alvorlig mot ham*

Sally:
*må le av fjolleriene hans*
*klemmer ham fort tilbake*
- Bare bra.. Du ser bedre ut og!!
*ser fort fra topp til tå*
*gliser tilbake*
*vil ikke at ilden skal slukke*

Nicholas:
*stirrer ut vinduet*
*klarer ikke holde raseriet unna*
*snur seg lynraskt mot Abraxas*
- Det var MEG!! Ikke deg og dine horevaner!!
*freser truende*
- Jeg elsker henne!!!
*slår seg mot hjertet*
- Hun bar barnet mitt!!!
- Det eneste hun har bært for deg er vekten din jævel!

Christine;
- Ja, pappa.
*Brått litt mer alvorlig*
- Han har fridd !
*Smiler*
- Han er mannen i mitt liv !

Sencario:
- Virkelig....
*små syrlig der han sitter*
*prøver igjen å få kontakt med Larissa*
*vet ikke om han skal smile eller gråte*

Noah:
*flirer bredt*
-Jeg føler meg bedre!
-Det er ingenting hva litt frisk sjøluft ikke kan kurere hva?
*gliser og svinger henne rundt igjen*

Abraxas:
*ser lenge på ham og hever brynene sakte*
-Bar ditt barn.. jasså, og hvor er det henn nå?
*legger hodet på skakke*
*forstår riktig ikke hvorfor han skal begynne å krangle*

Larissa:
*ser lenge på ektemannen og trekker på skuldrene*
*vet det er ingenting de kan gjøre*
*holder igjen et sukk*

Christine;
*Hører Sina roper*
- greit ..
*Reiser seg og går bort til moren*
*Får datteren over i armene sine igjen*
- Vi får vel skyndte oss.
*Nikker kort til faren*
*Går ut i gangen igjen*

Sina:
*forstår ikke hvorfor foreldrene er så mistenksom til dette*
*går fort ut døra med Christine før de trenger å høre på at han ikke er bra nok*
*ser fort på søstera mens de går*
-Herregud så teit de er ..

Christine;
- Der sa du det ..
*Sukker*
*Skyver vognen foran seg*

Sina:
*smiler fort mot henne*
-Ja ..
*bytter tema*
-Hvor har du gjort av forloveden da?
*smiler lurt mot hene*

Christine;
*Smiler skeivt*
- Hjemme
- Fikser leiligheten

Sina:
*flirer*
-Mens du er ute og shopper..
-Stakkars.
*ser nedover gata*
*Syns den virker temmelig tom*
-Hvor skal vi?

Christine;
*Trekker på skuldrene*
- Jeg lærte ikke fransk på skolen !
*Ler*
- Kanskje der ?
*Peker*

Sina:
*ler med henne*
-Hvorfor ikke ?
*blir med henne inn*
*rynker pannen hardt*
-Her var det tomt ..

Christine;
- Jaja, mer til oss !
*Smiler*
*Drar vognen etter seg*
*Ser litt rundt*

Sina:
*rynker pannen når hun ser en mann på gulvet bak disken*
-Hva ..?
*ser han er lammet*
*ser seg fort rundt*
-Christine, la oss gå ut.
*hører et smekk i låsen*

Delia:
-Jeg tror ikke det.
*ser lenge på Christine og smiler svakt*
*mye tynnere enn forrige gang og mørk rundt øynene*
*forslått etter Adjeks omgang med henne*

Christine;
*Kjenner det går kaldt nedover ryggen*
*Svelger hardt*
*Snur seg rolig rundt*
- Delia ..

Sina:
-Christine ?
*ser usikkert fra den ene til den andre*

Delia:
-Jeg lurer fortsatt på hvordan du kom deg unna
*sluker Isabell med blikket*
*tenker seg hvor glad Adjek skal bli når hun kommer tilbake med barnet*
-Du slipper ikke unna denne gangen
*løfter hånda og ser Sina fyker inntil veggen*
-Hun kan være fin og ha også ..
-Din søster?
*hever brynene spørrende*

Christine;
- Sina !!!
*Står som limt til gulvet*
*Ser hvordan hun ser på datteren*
*Skal ikke ha en gjentagelse*
*Raskt nede og plukker datteren opp*
*Svelger hardt*
- Du våger ikke !!!
*Freser lavt*

Delia:
*desperat og klar for å gjøre hva som helst*
-Ring ..?
*står foran døra*
-Har min sønn gitt deg en ring?
*ler høyt og skingrende*
-Ah, den tåpen
*brått alvorlig igjen*
-Han sa du var her
-Han fortalte hvor dere var
*smiler lurt*