Harry Potter Rollespillet 104 haha

Sina:
-Åh, kan ikke jeg bli med?
*legger hviskende til*
-Ellers må jeg bli med mamma og pappa hele dagen.
*vet Therana har fått barn og er veldig opptatt*

Christine;
*Ler hjertelig*
- Selvfølgelig
- Få på deg fillene

Larissa:
*ser Sina løper avgårde*
*rister oppgitt på hodet*
-Du får komme inn og vente.

Christine;
*Triller vognen rett inn i gangen*
*Ser moren kommer seg i forkjøpet ved å løfte datteren opp*
*Smiler skeivt*
*Går inn i stua*

Larissa:
*får aldri nok av barnebarnet*
*pludrer og gliser mot henne*
*hører Sina styrer på og kommer løpende ut etter en kort stund*

Christine;
*Borte ved faren*
*Stryker ham varsomt over kinnet*
*Setter seg ned på stollenet*
*Smiler lurt*
- Pappa ..

Sina:
*flirer mens hun knyter skoene*
-Han kommer til å få annfall når han ser ringen.

Christine;
*Vender hodet*
*Ler*

Sencario:
*åpner øynene langsomt*
- Chris...?
*snur hodet mot eldste datteren*
- Er du her?
*drar hånda over ansiktet*
- Hva... har det skjedd noe?
- Det er ikke så ofte jeg ser deg nå for tida...

Kristy:
*ser inn i et tomt rom*
*rynker pannen hardt*
- Hallo?
*tar et skritt nærmere*
*men kan ikke se eller høre noenting*
*ser ikke Ter som forgriper seg på de to kvinnene*

Sina:
*smiler lurt og ser bort*
*undrer over hvor lang tid det tar før han legger merke til noe*
*reiser seg opp igjen etter at hun er ferdig med å knyte skoene*

Will:
*veldig opptatt nå som han plutselig er blitt firebarnsfar*
*men må si han ble ganske overrasket da Noah plutselig dukket opp igjen*

Sally:
*prøvd å få ut av ham hvorfor han er tilbake, men blir møtt av et mørkt ansikt*
*sitter sammen med Norwan*
*vil så gjerne lese eventyr for ham, men kan ikke*
*biter seg hardt i lippa*
- M.... jeg kan... fortelle et jeg har i hodet..
*banker seg lett mot tinningen*
*smiler håpefylt*

Sencario:
*legger så merke til det*
*stirrer*
- Hva er det?

Norwan:
*ser rart opp på henne*
-Har du en fortelling inni hodet?
*syns ikke eventyrboka var så interessant da lenger*
*ser spent opp på Sally*

Larissa:
*virkelig spent på hvordan han reagerer*
*nærmest håper han vil bli sinna*
-Adrian har fridd, Cario, er det ikke fantastisk?

Sally:
- Ja, asså...
*flirer*
- Som jeg husker vet du
*blunker fort til ham*
*Ser over mot Will*
*synes han har aldret svært fort på kort tid*

Sencario:
*blir grå i ansiktet*
*stirrer opp på eldstedatteren*
*ser håpløst på sin kone*
*vet knapt hva han skal si*
*hva han synes*
- Christine.....

Will:
*ser Norwan kryper opp i Sallys fang og ber henne om å fortelle*
*smiler svakt*
*ser ned på Melania som herjer med dukka si*
*klarer ikke få tankene bort fra Imogen*
*revet opp i så mange sår*

Sally:
*smiler fort ned til ham*
*kysser pannen hans*
*legger armene rundt den lille barnekroppen*
*så glad i ham som han skulle være hennes*
- Det var en gang en flodhest...
*Ser fort på Will*
*kjenner smilet stivner*

Nicholas:
*sitter og stirrer i veggen*
*hører en sukking*
*ser fort mot nabostolen*
- Abraxas... alt bra mann?

IM: hahahahhaha flodhest <3

Will:
*gjengjelder smilet så best han kan*
*snur seg bort og ser mot vinduet*
*stille en stund*
*før han begynner å gå mot døra*
-Tar meg en tur ut.
*smiler fort mot Sally*
*ute før hun får svart*

Abraxas:
*ser fort mot ham*
*biter kjeven hardt sammen*
-Hvorfor klarer ikke kvinner å bestemme seg?
-Ja, Abraxas, jeg vil være sammen med deg, nei, vent jeg tror ikke jeg er helt sikker likevel
*hermer etter stemmen hennes*

Sally:
*rykker mot ham*
*Ser fort ned mot Norwan*
*kan ikke se etter begge to på en gang*
" Få lagt Norwan først..."
*smiler tappert etter ham*
- Det var en gang en flodhest.. som var veldig lei seg...

Nicholas:
*sukker tungt, dypt*
*rister svakt på hodet*
*trekker på skuldrene*
- Du kan så si... forbanna irriterende.

Norwan:
*gjesper stort*
*blir sittende inntil henne og lytte til eventyret om flodhesten*
*blitt vant til at faren plutselig forsvinner*

Abraxas:
-Mm ..
*ser fort mot ham*
*rynker pannen*
-Hvem har du lagt deg ut med?

Sally:
*forteller om flodhesten som hadde så lyst på vafler, men som ikke hadde vinger så han kunne hente hos den snille bakerkona i andre etasje*
*klassisk morfar <3*

Nicholas:
*blir brått stille*
*Ser fort på ham*
- Vel.. em..
- Jeg var Saybias ...playdoll før deg.

Norwan:
*hahahahahaha*
*sovnet før slutten kommer han*
*samme med søsteren*

Abraxas:
*ser lenge på ham før han begynner å flire*
-Samme felle, hva.
*rister oppgitt på hodet*
-Kvinner, hva har de noengang gitt deg?
*sukker og lener hodet bakover*
*Drar hendene gjennom håret*

Sally:
*vugger forsiktig på dem til hun vet de sover*
*hater å gå fra dem*
*men nødt til å se etter Will*
*hører Liz´søte snorking*
*smiler forsiktig for seg selv*
*tørr ikke riktig være glad med Will*

Nicholas:
- Ja....
*lukker øynene tungt*
*kjenner strupen strammer seg*
*klarer ikke tilgi seg selv for tapet av barnet*

Will:
*klarer ikke helt å være glad*
*ser ikke vitsen lenger*
*fucker jo alt opp hele tiden, ser barna gli gjennom fingrene hans*
*står ved kaien og venter på et av skipene som kommer glidende innover*

Abraxas:
*ser fort på ham og smiler fort*
-Ja ..
-Off.

Sally:
*går fort nedover bakken mot ham*
*klemmer armene tett om seg selv i den tåkefylle kvelden*
*sier ingenting på en stund, står ved hans side*

Nicholas:
*ikke forlovet med verdens enkleste kvinne*
*sukker tungt*
- Ja... livet er hardt.
*reiser seg*
*klarer ikke helt sitte der med ham*
* så stor, sterk, så mye mer enn ham*
*kjenner sjalusien brenner*

Will:
*trenger ikke se seg til siden*
*vet det er henne*
*ser skipet nærmer seg sakte, men sikkert*

Abraxas:
*legger haken i hånda*
*var virkelig forberedt på å ta del i Saybias liv og barnas*
*gjorde så godt han kunne*
*men likevel ikke godt nok*
*skotter fort på Nicholas igjen*
-Du er .. Zekiyes type, sant?

Sally:
*kjenner den trykkende luften rundt seg*
*har ikke trøstende ord*
*blir stående, stille*

Nicholas:
- Ja, jeg er visst det...
*Ser ut vinduet på den røde, franske kvelden*
- Jeg vet da faen.