Harry Potter Rollespillet 104 haha

Christine;
- Neei !!!!
*Kommer seg ingen vei*
- Ikke gjør dette mot henne !!!
- Hun trenger meg !!!
*River og haler i alle retninger*
*Hører datterens hysteriske gråt ronge i gangene*

Jonathan;
*Smiler varmt*
- Her er vi ..
*Står på toppen*
*Den delen hvor det aldri har vært en gomp før*
- Nå, hva synes du .. ?
*Legger armene rundt henne*
*Ser utover Paris*

Delia:
*ser alvorlig på henne en siste gang*
*snur seg og går nedover gangen*
*hører Christines skrik etter seg hele veien*

Adrian:
*kjenner igjen de høylytte stemmene*
*reiser seg, stiv i leddene og et håp om at det virkelig ikke er sant*
*går fort ut av salen, dytter opp dørene*
*ser Christine og moren langt bak*
*presser leppene hardt sammen*

Lucy:
*glemmer alt om at hun er sint på ham*
*ser utover den lysfylte byen*
*målløs i noen lange sekunder*
-Hvor vakkert det er ..
*hvisker*

Christine;
*Vet ikke sine arme råd*
*Ender opp med å gråte seg i søvn inne på S.L.E.M*
*Innestengt og nedbrutt*
*Ber bare om at Adrian skal komme henne til unnsetning*

Isabell;
*I hendene til Delia*
*Sørger for å gjøre livet hennes litt mer surere*
*Nekter for å ta i seg noe*
*Ikke søvn en gang*

Jonathan;
*Nikker stille*
- Helt ekstraordinært ..
*Smiler skeivt*

Adrian:
*kommer inn til henne, ja*
*men er alt annet enn glad*
*setter seg ved sengekanten*
*stryker henne over håret, men med harde bevegelser*
-Hvordan kunne du ..?
-Vet du hva du har gjort?

Delia:
*prøver så godt hun kan*
*innser hun ikke tar til takke med flaske*
*finner heller ei amme*

Lucy:
*klemmer armene hans godt om seg selv*
*smiler svakt opp mot ham*
-Du er så skjønn..

Adjek:
*forlatt Delia for seg selv med Isabell*
*ser Adrian forsvinner ut dørene mens han selv kommer inn*
*skal til å gripe tak i ham, men lar ham løpe*
*gliser stort*
*går og setter seg til et herlig måltid*
*legger hånda på Christines lår mens han setter seg*

Sencario:
*nødt til å gå god for Thobias*
*fått ham ut*
*immiverer til øya*

Ter:
*nikker fort til sitt overhode*
*snur seg mot Therana (og Lewis? Eller ble han sendt bort oO?) *
- Jeg tror du allerede kan reglene lille venn....
- Ro deg ned, såså..!!
*kaster henne bort fra seg og inn i veggen*
*freser svakt*
- Vær en god mor...
*iskald*
*Ser hun tar hintet*

Therana:
*beit ifra seg alt hun kunne*
*hikser sårt inn mot knyttneven*
*blir ledet innover med faren*

Adrian:
*neineinei*
*så moren ta Isabell*
*men sitter inne hos Christine nå*

Will:
*sovnet igjen og våknet til at Sally ikke var der*
*får noen til å passe på ungene og går ut for å se henne*

Adjek:
*åja *

Sally:
*på vei opp mot borgen igjen*
*stryker hendene fort over ansiktet*
*skynder seg opp før han merker noe*

Will:
-Sally ?
*stopper henne før hun går rett forbi*
*ser det er noe galt*
*rynker pannen svakt*

Ian:
*endelig hjemme igjen, etter mange år borte*
*lenge siden han har vært der*
*nesten glemt hvordan det så ut*
*smiler lurt når han ser nedover den lille byen*
-Klar eller ikke, Sally, her kommer jeg ..

Sally:
*snur seg fort mot ham*
*jeff the pig, wraaah!!! ( Håkon ). *
*rynker pannen hardt*
" Når kom han der....?"
*skjelver svakt*
- Em.... hei..
*klar over at hun ser ut som et vrak*

Will:
-Er alt i orden?
*strekker ut hånden sin og rører ved kinnet hennes*
-Du forsvant så plutselig.

Sally:
- Det...
*svelger hardt*
- Det er bare at...
*brister i gråt*
*tar et par skritt bort fra ham*
- Aiden.... han er 7 år i dag

Will:
*syns ikke han hører skikkelig*
-Hvem.. ?
*aldri sett henne slik før*

Ian:
*hever et bryn når han ser eksen med en annen mann*
*nærmer seg sakte, men sikkert*
*sørger for at ingen ser dem ennå*
*men skal nok få Sally tilbake igjen*

Sally:
*hikser sårt*
*klarer ikke stanse gråten*
*holdt den inne for lenge*
- Aiden....sønnen min
*ser forsiktig opp på Will*

Will:
*ser lenge på henne*
*taus mens han går og legger armene om henne*
-Sally..
*lukker øynene tungt*
*vet så altfor godt hvordan hun har det*
*lar henne gråte i armene hans*

Sally:
*en enkel forklaring på hvorfor hun tar seg så godt av Will*
*har det like forferdelig selv*
*helt nedbrutt*
*klemmer seg hardt mot ham*
*legger ikke merke til barnefaren bak seg*

Will:
*stryker henne sakte over ryggen*
-Når ..?

Ian:
*venter litt til*
*kan ikke høre hva de snakker om*
*ville helst sett til at den andre mannen ikke var der*
*syns det er noe merkelig kjent ved ham*

Sally:
*holder pannen under haka hans*
- Tre år siden...
*prøver å få kontroll på stemmen*
- Han var fire....
- Aiden

Will:
*stryker henne over kinnet og under haken*
*løfter hodet hennes opp*
-Hvorfor har du ikke sagt noe?

Sally:
- Jeg trodde du visste..!!!
- Jeg trodde alle visste...
*hikser sårt*
- Det er Ian som er faren....

Will:
-Virkelig ..
*hever brynene svakt samtidig med hodet*
*stivner til*
-Snakker om sola, hva..

Ian:
*smiler overlegent mot William*
-Slipp dama mi, er du snill.
*holder hånden på beltet og sverdet*

Sally:
*kjenner tusen kniver i ryggen*
*kaster seg rundt*
*kjenner ansiktet stivner av raseri og hat*
*koker innvendig bare ved synet av ham*

Ian:
*smiler svakt mot henne*
-Lenge siden sist.
*trer nærmere*
-Jeg har savnet deg.
*et ertende uttrykk i øynene*
*stryker hånden over kinnet hennes*

Will:
*kommer fram fra bak Sally*
-Hva gjør du her?
*kald*

Sally:
*bryr seg ikke om den arrogante fremtredenen*
*ikke måten han eier situasjonen*
- Aiden. Hvor er Aiden...?
*møter øynene hans, bedende*
- Ian, værsåsnill, hvor er Aiden...?

Ian:
*ser at Will ikke trekker seg tilbake*
*prøver å overse ham*
-Hjemme .. og venter på deg.
*skjønt at hun begynner å bli desperat etter sønnen*

IM: Unnskyld meg, men begynner å bli desperat etter sønnen? 3 FUCKINGS ÅR DUDE!

Sally:
*vet det kan være tomme ord, men nødt til å se ham*
*presser seg mellom Will og Ian*
*småløper nedover mot landsbyen*
*kan ikke vente*