Harry Potter Rollespillet 104 haha

IM: Desperasjon og lengsel e ikke helt det samme da

Will:
*sender Ian et drepende blikk*
*får bare et lurt smil i gjengjeld*
*ser han går etter henne*
*skjønner det er hennes øyeblikk, burde ikke gå etter*

Christine;
*Sitter helt sammenkrøpet i sengen*
*Men er straks i Adrians sterke armer idet han kommer inn*
*Gråter og hulker uforståelig*
- Jeg hadde ikke noe annet valg, jeg er så lei .. lei !!

Isabell;
*Nødt å finne seg i det*
*Blir mett og trett*
*Plassert i Delias armer til sist*
*Sovende*

Jonathan;
*Senker blikket*
- Du og, skatt ..
*Smiler varmt*

Sally:
*hører Ian kommer løpende bak henne*
*orker ikke bry seg om ham*
*nødt til å se sønnen igjen*
*kjenner desperate tårer siler ned ansiktet*

Adjek:
*sitter ventende*
*forventer at hun kommer til middag*

Adrian:
*rister på hodet*
-Du hadde et valg !
*stryker henne over ryggen*
-Du skulle ha dratt, Christine.

Lucy:
*smiler varmt*
*kjenner seg så hjemme i armene hans*
*kunne stått sånn for alltid*

Ian:
*stopper henne før hun kommer inn*
*holder hånden på dørklinken*
-Du forstår hva dette betyr?

Sally:
*skvetter til*
- Hva... Ian...
- Du bare dro, du bare forlot meg...!!
*hikser sårt*
- La meg få se ham..!!
*prøver å presse seg inn*

Ian:
-Jeg har ikke glemt hva du gjorde, Sally.
*lar henne ikke komme forbi*
-Er du sammen med William?
*ser det flakkende blikket*
-Gjør det slutt.

Sally:
- Jeg har ikke gjort noe....!!
*unngår blikket hans når han nevner Will*
*lar ansiktet falle*
- Ian.... La meg få se Aiden...

Ian:
*kommer tettere og tettere innpå henne*
-Da må du vise at du kan sette oss først denne gangen.

Sally:
*hever haka så nesen møter hans*
- Det har jeg alltid...
*lukker øynene hardt*
*vil gjøre hva som helst for å se sønnen*

Ian:
-Så bevis det.
*hard i stemmen*
-Bryt det med William. Nå.

Sally:
- Jeg trodde dere var døde..!!!
*stirrer rett inn i hans*
- Jeg hørte om stormen, om orkanen... så likene som fløt i land.. jeg trodde..
*hikser*
- Ian... Værsåsnill, du har holdt ham borte fra meg i tre år..!!

Ian:
-Og jeg akter tre år til om du ikke viser at du er seriøs!
*blir mykere i blikket etterhvert*
*stryker henne over kinnet*
-Jeg vil dette like mye som deg.
-Skyndt deg, og du får se ham fortere.

Sally:
*vet at det ikke nytter å snakke ham til fornuft*
*lukker øynene sakte*
*tar sakte et skritt bort fra ham*
*går raskt opp mot borga igjen*
*tørr ikke se seg tilbake, vet tårene flommer*
*Nødt til å finne Will*

Ian:
*ser lenge og fornøyd etter henne*
*går inn til sønnen igjen*

Will:
*aner ikke hva som skjer helt nå han*
*inne hos ungene igjen*
*kler på Melania og tvillingene før han skal ta dem med ut*
*smiler svakt mot Norwan som klarer det fint selv*

Sally:
*står rådløs i døra inn mot værelse deres*
*ser senga ikke er reid opp*
*kjenner hjertet brister ved tanke på hva som venter*
*klarer ikke ta blikket bort fra barna*
*klarer ikke skynde seg, selv om sønnen venter*
*for uvirkelig*

Will:
*ser det kommer noen i døråpningen*
*retter hodet opp*
*vet hva som venter før han ser henne, før hun får sagt noe*
-Norwan, tar du jakken på Elina?
*går utenfor med Sally og lukker døra bak dem*
-Han er tilbake?

Sally:
*lukker øynene tårefull*
*nikker forsiktig med hodet*
- Jeg har ikke noe valg...
*gråtekvalt*
- Lovene... han kan drepe deg om ..
- Men Norwan... ungene...
*rister gråtende på hodet*

Will:
*legger armene om henne og trekker henne godt mot seg*
-Jeg forstår ..
-Det er klart du må.
*nikker ned mot henne*
*er voksen, vet hvordan ting henger sammen*
*ville nok, fælt nok, gjort det samme*
*men likevel pinefullt*
-Han er sønnen din.

Sally:
*klemmer seg hardt inntil ham*
*ser inn i de gode øynene hans*
*legger hendene rundt halsen hans*
*presser lippene sine mot hans*
- Jeg kommer ikke til å glemme deg, vær du sikker..!
*hikser svakt*

Will:
*kysser henne vel og lenge igjen*
-Ikke jeg heller ..
*smiler svakt ned mot henne*
*holder henne godt inntil seg*
-Jeg vil ikke slippe.

Sally:
- Ikke jeg heller.
*smiler svakt, sørgelig opp mot ham*
- Han .... han blir lei etter en stund... jeg er her før du aner det
*klemmer hardt om ham*
- Jeg elsker deg

Sencario:
*nødt til å finne datteren*
*drar med seg Thobias oppover mot borga*
*må finne Will*
*trenger desperat hjelp*

Will:
*vet ikke hvorvidt det hun sier er sant eller ikke*
-Jeg elsker deg også.
*smiler svakt*
*stryker henne over kinnet*
*hører skritt komme mot dem*
*snur hodet mot gangen*

Sally:
*slipper ham sakte*
*kjenner en lettelse når hun ser det ikke er Ian*
*men mørker når hun ser førstemann som kommer*
- Thobias...
*går fort forann døra inn til barna*

Sencario:
*kommer kjapt etter*
- William..
*prøver å holde Thobias tilbake*
*men savner selv et barn*
*har ikke helt hjerte til det*
- Vi må snakke...!

Will:
*skyer også helt over når han ser Thobias*
*ser over på Sencario*
*hever brynene sakte*
-Ja ?

Thobias:
*hever hånda mot Sally*
- Forsvinn...!!!
*kjenner raseriet brenner*
- La meg få se dem..!!!
*hadde ikke forventet at barna skulle bli overlatt til dem*
*hadde forventet at iallefall Larissa eller noe ta vare på dem*
*ikke sin kjære stefar*

Sencario:
*får akkuratt dratt tak i Thobias*
- Ro deg ned...!
*iskald*
- Du skal få vente...
*freser rasende*
*snur seg mot Will*
*sukker tungt*
- Jeg... det.... ja, du forstår..
*nikker mot Thobias*
- at det er litt desperat...