Harry Potter Rollespillet 104 haha

Will:
-Ja, jeg ser det.
*skotter fort mot døra*
*skal ikke la Thobias se dem med det samme*
-Hva er det som haster sånn?

Sencario:
- Vet du hvor Ter holder til....i Syria...?
- Har du noengang vært der, sett det?!
*prøver å skjule desperasjonen i stemmen, men klarer det ikke*

Sally:
*ser fort på Will*
*skjønner hun helst bør gå*
*løper fort ut, kommer brått på sønnen igjen*

Will:
-Nei.
*rynker pannen*
-Hvordan det?
*legger armene i kors over brystkassen*

Sencario:
*drar hendene hardt igjennom håret*
*helt sunken sammen*
- Therana... Lewis... Theodin... Christine....Isabell... og Enya...
- De er der alle.... den... forbanna jævelen!!!!!
*slår armene hardt i veggen*

Sally:
*river opp døra*
- Aiden.!!!
*løper fort inn i bryggehuset*
- Aiden....??

Will:
-Ter ..
*hever et bryn*
-Overrasker meg ikke.
*ser lenge etter Sally*
*sukker lett og ser på Sencario igjen*
-Hva vil du jeg skal gjøre med det?

Ian:
*står med sønnen i hånden*
*smiler svakt mot Sally når hun kommer inn*
*ser sønnen slipper hånden hans og løper mot moren*
*fortalt ham hvem hun er*
*smiler bredere når han ser gjenforenelsen*

Sencario:
*helt nedslått der han står*
*skjelver i stemmen*
- Du var det siste håpet....
*på gråten der han står*

Sally:
*ser sønnen, som ligner så voldsomt på henne, kommer løpende mot henne*
*synker på kne, hiksende, klemmer ham hardt inntil seg*
- Aiden... aiden...!!!!
*vugger ham frem og tilbake*
- Aiden min!!!

Will:
-Beklager, Sencario.
*trekker på skuldrene*
*syns synd i ham akkurat nå der han står*
-Jeg kan ikke hjelpe deg.

Ian:
*går sakte mot dem og legger hånden til Sallys kinn*
*smiler varmt mot dem*

Thobias:
*ser fra den ene til den andre*
*senker blikket*
*strammer hendene hardt*
- Er det ingen som.....vet...?
*føler med x-svigerfaren*

Sally:
*kunne virkelig drept Ian*
*men ekstremt takknemmelig for endelig å ha sønnen i armene*
*hikser sårt inntil sønnens hår*
- Vennen min

Will:
-Ter ..
*fnyser*
-Beklager, Sencario, jeg skulle ønske jeg visste det.
*legger hånden fort på skulderen hans og slipper like fort*

Ian:
*ser rolig ned på dem*
*familien samlet igjen etter veldig lang tid*
*klemmer om Sallys skulder*

Sencario:
*helt knust*
- Jeg får ikke se dem igjen..!!
*hikser sårt*
- Jeg får aldri se jenta mi igjen..!
- Og Enya... Therana..

Sally:
*blir sittende med Aiden resten av kvelden*
*klemmer om den lille skrotten*
*hører ham fortelle om reisene sine med faren*
*sitter og lytter oppslukt av de glødende øynene hans*

Will:
*vet nøyaktig hvordan han har det*
-Beklager, Sencario.
-Draconizene er noen syke mennesker.
-Har de gått inn for noe, gir de seg ikke.

Ian:
*kun en grunn for at han kom tilbake*
*men vil ha henne på tomannshånd før han forklarer*

Sencario:
- Hvordan klarte du det sist...?
*Ser fort opp på Will*
- Du fant jo Enya igjen..!!

Thobias:
*sneket seg inn til barna*
*smiler varmt ned mot døtrene*

Sally:
*merker Aiden sovner med hodet i fanget hennes*
*stryker ham konstant igjennom håret*
*merker en skygge i sidesynet*
- Hvorfor.....?

Will:
*trekker på skuldrene*
-Det er lenge siden, Sencario.

Ian:
*setter seg ned ved dem*
-Du må ta vare på ham nå...
*holder ansiktet i alvorlige folder*

Sally:
*Ser overassket over på Ian*
*rynker pannen svakt*
- Virkelig...?
*ser noe er galt i blikket hans*
- Hva..... skjer?

Sencario:
- Prøv å husk..!!!!

Ian:
*rister avvergende på hodet*
-Det er ikke så viktig.
-Alt jeg må vite er at du vil sette ham framfor alt.
*vet hun har hatt problemer med det før*
*alt i alt store problemer med å gi sønnen til henne igjen*

Will:
*sukker tungt og gnir seg i tinningen*
-Selv om jeg kom på det, kan jeg ikke bare dra herfra!
-Jeg har fire unger, en hel øy!, jeg må ta vare på.

Sally:
*gjorde ingen dårlig jobb som mor i sine øyne*
*klemmer hardt om sønnen*
- Du vet at jeg vil gjøre det!!
*nesten bekymret*
- Hva betyr alt dette?
- Ian?

Sencario:
- Bare si hvor..! Bare led meg der..!!!
*tror han vet*

Christine;
- Og gjort hva, Adrian ??
*Ser opp på ham*
*Ser at han heller ikke vet*
*Hikster sårt og kaster seg ned i puten igjen*

Jonathan;
*Kysser henne mykt*
- Jeg elsker deg ..

Ian:
*rister bare avvergende på hodet*
-Ikke mas så mye.
*reiser seg opp igjen*
*føler seg fryktelig på tanken ved å forlate sønnen*

Will:
-Og når du kommer dit?
*hever brynene svakt*
-Hva skal du gjøre da?

Adrian:
*biter kjeven hardt sammen*
*stryker henne over ryggen*
*sier ingenting*

Lucy:
*smiler varmt mot ham*
-Jeg elsker deg også.
*ser mot utsikten igjen og kjenner et gisp i magen når hun ser rett ned*
*trekker seg fort et skritt bakover*

Sally:
- Jeg har en rett til å vite..!!
- Aiden har ...
*reiser seg fort*
- Du...
*legger forsiktig armene rundt skuldrene hans*
*myk i stemmen*
- Du vet du kan si alt til meg...
*stryker ham forsiktig over lippene*

Sencario:
*ikke tenkt så langt*
- Finne dem vel..!!!

Christine;
*Helt ødelagt*
*Vet på den ene siden at det var rett*
*Men på en annen side at hun skulle holdt motet oppe*
*Rives fra side til side*

Jonathan;
*Humrer lavt*
- Høyt hva ?
*Må selv titte ut mot kanten og se ned*

Ian:
*ser trist opp på henne*
-Jeg er syk.
*reiser seg og traver over gulvet*
-Det er derfor jeg kom tilbake.
*ser alvorlig på henne*

Will:
-For du tror ikke at Draconizene passer godt på dem ?
*hever brynene skyhøyt*

Adrian:
*Viker ikke fra henne*
*stryker henne kontinuerlig over ryggen*
-Det ordner seg ....

Lucy:
*svelger hardt*
-Ja ...
*snur seg inntil henne*
-Skal vi gå ?

Christine;
*Kommer seg etter en stund*
*Måtte bare ha det ut av systemet*
- Hvor er hun .. ?
*Tørker tårene med håndbaken*

Jonathan;
*Legger armene rundt henne*
*Kysser henne mykt*
- Ja ..
*Smiler lurt*

Sally:
*ser undrende på ham*
*blir brått stille*
*ser fort over på sønnen*
-Å....
*vet ikke om hun skal glise, eller gråte*

Sencario:
- Det er Draconiz!!!!!
*brøler mot ham*
- har du en .....åh...
*snur seg bort fra ham*
- Hvor ble Thobias av?
*stivner*

Ter:
*står brått i døra inn til Christine*
- Du er nødt til å komme nå..
*kald i stemmen*

Therana:
*allerede ved middagsbordet*
*livredd!*
*speider etter Lewis, kan ikke se ham*

Christine;
*Ser bedende på Adrian*
- Hjelp meg .... !
*Reiser seg skjelvende*
*Ser lengtende etter Adrian idet hun går nedover gangen*

Ter:
*smeller døra hardt igjen før Adrian før røre seg*
- Jeg håper du er klar over den pinlige situasjonen, ved at Adrian er forlovet med min datter........
*Ser kaldt på henne*
- Og ikke deg.
*går rasende fort nedover*

Therana:
*Ser brått Ter og Christine i em av gangene ved siden av hovedsalen*
*strammer musklene,vil løpe og klemme Christine ihel*
*et kjent ansikt*