Harry Potter Rollespillet 108 ( 105 )

Adrian:
*biter kjeven hardt sammen*
-Nei .. nei.
*ser på Enya*
-Du må få oss tilbake!
*minst like desperat som Therana*
-Christine er der!!

Larissa:
-Jeg har mistet datteren min, tror du jeg vil miste deg også?
*vil kaste seg om halsen hans, men forblir iskald*
-Og funket det, Sencario? Fant du henne?

Enya:
*snur seg mot dem*
- Jeg skjønner at dere har panikk... men tro meg, jeg kan dette..!
- Lewis...
*ser fort på Therana*
- Han var ikke noe for deg uansett vennen...!!!
*Ser datterens tårer spretter ut*
- Neinei, ikke sånn, han lever nok..!
*Ser fort på Adrian*
- De vil ikke skade de andre..!!
- Det er dere som er i faresonen!!!
- Og nå har jeg fått dere så langt, da skal jeg klare å holde dere lengre.................
*stivner til is der hun står*

Ter:
*kommer gående passe arrogant bak Adrian*
- Hei pus...
*studerer henne fra topp til tå*
*smiler svakt, sleipt*
- Luftetur......er vi?
*ser kaldt over på Adrian og Therana*
*freser rasende*

Sencario:
- Nei.....
*stille*
*drar hendene over ansiktet*
- Jeg beklager men... hvordan kunne du ikke gjøre det!?

Adrian:
*kjenner den stemmen*
*stivner til han også*
*snur seg mot framtidig svigerfar om alt går etter hans planer*
*fnyser mot Enya*
"Ja, en virkelig god plan.."
*trekker seg bakover og griper Therana om hånden*
*må tilbake uansett*
*kan ikke være fri mens forloveden og datteren er i fangenskap*

Larissa:
*snur seg mot ham*
*slår armene ut i luften*
-Vi har en datter til!
-Hun er livredd, akkurat som du og jeg!
-Og Draconizene er slu, de legger ikke ut tilfeldige spor hvor som helst, Sencario!
-Hvorfor forstår ikke du?!!

Synne:
*hører døra går opp bak henne*
*snur seg fort og ser til sin overraskelse kusinen stå der*
-Sina?
*rynker pannen svakt*
-Hva ..?

Therana:
*klemmer hardt om hånda hans*
*trekker ham med noen flere skritt*
*kommer bare på et sted hvor hun føler seg trygg*
*snur seg og legger på sprang opp mot borgen*

Enya:
*smelter i talestrupen*
- Ter... hva er det du gjør.!!?
- Det er datteren vår..!!!
*ser han går bestemt mot henne*
- Hvorfor gjør du dette?
*hvisker opp mot ham*
*kjenner et smell på hver side av tinningene*
*forsvinner ut av bevisstheten*

Sencario:
*hatt denne samtalen før, men da om en annen datter?*
*lukker øynene trassig*
- Jeg gjorde det jeg måtte gjøre.
*kald*
- Jeg beklager virkelig.

Adrian:
*går fort med henne*
*ser seg over skulderen, ser hva som skjer*
*bestemmer seg for å ikke si noe til Therana*
*løper bare med henne*
-Hvor er vi ?!

Larissa:
*nikker bare kort*
*armene i kors over brystet*
*klarer ikke holde hiksene inne lenger*
*legger armene om ham og klemmer seg tett inntil ham*

Sina:
-Pappa har lett etter deg, jeg vet ikke ..
*trekker bare på skuldrene*
*hører barnelatteren fra hagen*
*ser hun ikke vil dra fra dem*
*biter seg i leppa*
-Jeg kan be ham komme hit?

Therana:
*løper så brystet piper opp trappene*
*smeller igjen døra*
*Ser Ter nermer seg nedenfra*
- Piratøya. Vi må vekk. Nå!
- NOAH!!!!!!!!
- WILLIAM!!!!!!!!!!!
*brøler av alle krefter*

Sencario:
*åpner armene for henne*
*klemmer henne hardt hardt mot seg*
- Unnskyld...
*kysser pannen hennes forsiktig*
*sukker tungt*

Noah:
*hører navnet sitt blir skreket i gangene*
*får Therana og denne andre gutten løpende rett inn i seg*
-Therana ?
*rynker pannen hardt*
-Hva foregår?

Larissa:
*hikser lavt*
-Jeg trodde .. jeg trodde du dro til dem, Cario..
*går fra supersint til supersårbar på 0,1*
-Jeg var så redd..!

Therana:
- Noah!!!!
*kaster seg om halsen hans*
*hikser oppskaket*
- Ter kommer, han tar oss med til Draconizene igjen, værsåsnill...!!!
*hører ytterporten fyker opp*
- IKKE LA HAM FINNE OSS!!!!!
*klorer seg fast i skrotten hans, helt paranoid*
*hører farens fottrinn igjennom gangen*

Sencario:
*stryker henne over ryggen*
- Jeg tro til Sankt Mongo....
*stille*
- Og fant Thobias....så til Will.. men han kunne ikke hjelpe....
*føler hele verden glipper ut av hendene*
*kan ikke redde datteren*

Noah:
*klemmer godt om henne*
*hører også skrittene*
*dytter dem bortover gangen*
-Fort ..
*nærmest løper, med Therana under armen og Adrian et halvt skritt bak seg*
*åpner døra til Williams rom, det eneste med et skjult rom*
*ser hverken han eller barna er der*
-Bak skapet.
*slenger igjen døra etter dem*

Larissa:
*lukker øynene tungt*
*like knust som ham*
-Stakkars Christine ..
*hikser lavt*
-Fanget ..
*graver ansiktet mot halsen hans*
*konsentrerer seg om ikke å gråte*
-Hva skal du med Synne?

Therana:
*skubber Adrian inn bak skapet*
*snur seg mot Noah, livredd*
- Noah....
*hikser*
- Noah, værsåsnill..!!!
*hører fottrinn*
*forsvinner bak skapet*

Ter:
*rusler rolig ned gangen*
*ingen mester detektiv, men hører datterens desperate forsøk på å være stille*
*flirer svakt*
*strekker ut armen for å åpne den siste døra*

Sencario:
*kjenner magen protesterer*
*føles som den er laget av sten*
- Thobias.

Adrian:
*ser Noah trekker skapet foran døra igjen*
*trekker med seg Therana bakover i det overraskende store rommet*

Noah:
*kommer seg ut av rommet før Ter kommer*
*hever brynene mot ham*
-Ter ..
*kjenner fremdeles det intense stikket av hat mot ham*
-Hva faen gjør du her?

Larissa:
-Ja, hva med ..
*blir avbrutt av datteren*

Sina:
-Jeg vet hvor hun er.
*biter seg i leppa*
*ser opp på foreldrene*
-Men hun vil ikke gå fra barna, så du må nesten bli med.

Therana:
*vil ikke gå fra Noah, eller moren*
- Bare gå nedover...
*hvisker*
*prøver å trekke seg fra ham*
*må se ham igjen*

Ter:
*smiler svakt opp mot ham*
- Nei... jeg bare... poppet innom..
*ser kjølig på ham*
- Ville du vært en knupp og hentet Ana og Adrian ut fra rommet bak deg?
- Hm?

Sencario:
*snur seg fort mot Sina*
*ser ned på Larissa*
- Hun må få vite det...

Adrian:
*nikker fort*
*holder om hånden hennes for å ikke miste henne i mørket*

Noah:
*legger armene i kors over brystet*
-Du har ingenting å gjøre her.
-Draconizene har ingen makt på Øya.
*alvorlig*
-Dra, Ter.

Larissa:
*nikker fort*
-Klart.
*hvisker*
*klemmer om hendene hans*
-Jeg blir med deg.

Therana:
*vet at hvis de ikke kommer seg av gårde, så vil de bli funnet*
*skynder seg nedover sammen med Adrian*
*ser knapt trappetrinnene, så mørkt*
*kjenner panikken slår mot ørene*

Enya:
*kommer bak Ter*
- Noah
*mangler pupillene*
- Vi må se til datteren vår......nå
*helt dopet blikk*

Sencario:
*utrolig takknemmelig for det*
*så hun kan unnskylde ham sånn noenlunde mot søsteren hennes*
*vil virkelig ikke være den som får skylden for dette, selv om det er helt og holdent hans feil*

Noah:
*knuser ham å se Enya, spesielt i en slik tilstand*
-Beklager.
*setter blikket i Ter*
-Ta med deg kona di og dra.
-Du har ikke noe å gjøre her.

Larissa:
*smiler fort*
-Mm ..
*stryker ham over kinnet*
*snur seg mot Sina*
-Må vi immivere?
*ser hun nikker*
*legger armen sin i hennes og klemmer om Sencarios hånd*
*Blir immivert bort*

Ter:
*smiler svakt til Noah*
*går fort mot døra*
*hører Enya hopper på Noah i samme øyeblikk*
*skal ikke la dem slippe unna*

Enya:
*freser dyrisk mot Noah*
*stuper mot ham med klørna ute*
*klorer ham i ansiktet*
*skriker som en fresende katt*

Sencario:
*ankommer Lucys place*
*svelger hardt*
*gleder seg virkelig ikke til å fortelle dette*
*men må*
*og fort*

Noah:
*legger hendene på skuldrene hennes og skubber henne hardt bort*
*ser hun fyker inn i veggen*
*spurter inn etter Ter*
*skal ikke la ham finne dem for alt i verden*
*håper de har kommet ut på den andre siden*
*griper tak i ham og presser ham mot døra*

Synne:
*kjenner hun er helt skjelven på hendene*
*klar over at det ikke kan være gode nyheter*
*går frem og tilbake over gulvet*
*går fort for å åpne når det banker på*
*smiler fort og lar dem komme inn*

Ter:
*ingen problemer med å komme seg unna Noah*
*Ser han smeller i veggen like bak Enya*
*gliser stort*
*går sakte bort til ham*
- Beklager piratgutt..... skipet synker...
*går fort etter datteren og Adrian*

Therana:
*kommet ned til.... vannet?*xD
*Liz har kje hukommelse*

Sencario:
*vet ikke om han skal gå rundt grøten eller skyte rett på*
*kremter svakt*
- Synne...
*ser alvorlig på henne*
- Thobias er på frifot...

Adrian:
*må bare komme seg bort fra syke, syke Ter*
*holder hardt om hånden hennes*
*løper fort mot hekkelabyrinten*
-Faen. Han er sikkert etter oss.

Noah:
*stønner lavt*
*har kanskje muskler, men ikke Ters krefter*
*lener hodet bakover mot murveggen*

Synne:
*mister all ansiktsfarge*
*ser forvirret på den ene til den andre*
*hvisker*
-Hva ..?
*som om hele kroppen bare stopper*
*klarer ikke reagere skikkelig*

Lucy:
*endelig våknet, enda det er langt på dag*
*trekker morgenkåpen rundt seg og går ned trappen*
*rynker pannen mot besøket de har fått*

Therana:
*stanser helt opp*
*holder Adrian igjen, lytter intenst*
*puster tungt inntil skulderen hans*
- Jeg kan ikke høre ham....

Sencario:
*Ser fort rundt på de fire kvinnene*
*forstår han har tråkket litt for langt ned i salaten*
- Thobias er på frifot... han.. det er min feil..
- Vi må komme oss vekk... han... han er helt gal..!

Adrian:
-Nei .. ikke jeg heller.
*trykker henne mot seg*
-Vi burde likevel komme oss bort.
*forstår ikke hvorfor de er her*

Synne:
*hører moren kommer bak henne*
*stirrer bare på ham*
-Du kan ikke mene dette..
*kjenner redselen trenger gjennom steinmasken hun har satt opp*

Lucy:
*legger hånden på Synnes skulder*
*ser hardt på Sencario*
*vet hva datteren har vært gjennom*
-Hva hadde du med Thobias å gjøre?

Therana:
*legger armene om nakken hans*
*prøver å roe pusten, tenke klart*
- Ok.. men...
*stivner*
*ser ham ikke, men føler blikket på seg*
*kjenner Adrian blir stivere, kaldere*
*lukker øynene*
*kjenner tårene renner*

Ter:
*Ser kaldt på Adrian*
*smiler svakt*
*hever hånda sakte, ser pupillene hans blekner*

Sencario:
*Ser fort på Larissa*
*svelger fort*
- Christine er hos Draconizene..... jeg dro for ....for å prøve å redde henne...
*føler ordene stokker seg*
- Men trengte Will... for å finne Draconizene... og Thobias for å finne Will....
- Thobias har tvillingene...

Adrian:
*kjenner hele kroppen stivner til, og ikke på den gode måten*
*faller om på bakken*

Noah:
*klart å reise seg etter mye om og men*
-Enya?
-Er du ok?
*setter seg på huk foran henne*

Synne:
-Herregud, han kommer etter ungene.
*stirrer skremt opp på moren*
*for sjokkert til å være sint på Sencario*
*har bare barna i tankene*
*slipper Lucy og løper ut i hagen*
*må ha dem inne hos seg med en gang*

Lucy:
*dødsens alvorlig*
-Du tenkte ikke så veldig langt, gjorde du, Sencario?
*iskald*

Therana:
*faller sammen med ham*
*prøver å løsne seg fra grepet hans*
*hører farens skritt bak seg*
*river seg løs, tar flere skritt mot ham og brøler*
- DET ER NOK NÅ!!!!!

Ter:
*stirrer ned på datteren*
*holder blikket hennes lenge*
- Ja.. det er nok..
*kald*
- Så slutt å løpe...!

Enya:
*stønner svakt*
*åpner øynene forsiktig*
- Noah...?
*finner blikket hans*

Sencario:
*svarer ikke*
*lukker øynene, senker hodet*
*vet knappest hva han skal si*
*er komplett idiot*
*innser det selv*

Adrian:
*har vel egentlig ikke så mye han skulle sagt*
*helt borte*

Will:
*på vei nedover mot kaien med ungene*
*litt borte i sine egne tanker*
*vet at Thobias tok ungene*
*livredd for hvor han har dratt*
*hører en kjent og ikke så hyggelig stemme, samt en skrikende kvinne*
*lar Norwan passe Melania og løper for å se til*
*tar tak i Therana før Ter får sjansen*
-Ter ?!
*freser mot ham*

Noah:
*stryker fingrene over kinnet hennes*
-Ja..
*smiler ikke*
-Ter er etter dem. Vi må skyndte oss.

Lucy:
-Er du klar over hva den mannen har gjort med datteren min?
*lav tone men iskald*
-Han skulle vært bak lås og slå for resten av sitt liv.
*ser Emilie kommer inn med dem*
*sender henne opp på rommet til Jonathan for å vekke ham*