Harry Potter Rollespillet 108 ( 105 )

Frodo:
*løper frem til Emilie etter en avklaring med moren først*
-Blir du med å løpe opp?!
*gliser mot henne*

Adrian:
*rynker pannen hardt mot henne*
*tar ringen i hånden sin*
-Hva er det du prater om?
-Dette er helt absurd! Jeg elsker deg jo!
*griper om hendene hennes*

Emilie;
*Trekker på skuldrene*
*Ser spørrende opp på faren som nikker*

Jonathan;
- Løp dere
- Men ikke så langt at vi ikke ser dere !
*Slipper datterens hånd*

Christine;
*Fnyser og rister på hodet*
*Har virkelig ikke mer å si til ham*
- Slipp meg ..
- Du var klar i talen tidligere i dag ..
*River seg fra ham nok en gang*

Frodo:
*smiler fornøyd og rekker henne hånda*
*skikkelig gira han*

Lucy:
*ser de løper oppover*
*smiler svakt og lener hodet mot Jonathans arm*

Adrian:
*tror hun mener sammenstøtet deres i gangen*
-Hva? Jeg fikk jo knapt snakke med deg ..!

Emilie;
*Løper med hun og*
*Side om side med Frodo*
*Får utløp for sin energi*

Jonathan;
*Smiler svakt etter dem*
*Legger armen godt om Lucy*

Christine;
- Åhh tro meg !
- Du fikk sagt NOK !
*Kjenner tårene presser på*
- Dra tilbake til forleveden din ..
- Før hun finner ut at du er her.

Frodo:
*kommer først opp på bakketoppen*
*snur seg og ser ned på alle de andre*
*ler anpustent*
-Hah, de er treige!

Adrian:
*hører Adjek stønner fra bak sengen*
*reiser seg*
*like forvirret*
-Christine, værsåsnill.
*går rundt sengen, mot henne*
-Du må høre på meg ..!
-Ter og Adjek har satt opp en syk plan, om at jeg og Therana ..
*lukker øynene*
-Jeg tror du skjønner det.
*ser tungt på henne*
-Men det er mot min vilje! Du må forstå det..!

Emilie;
*Kommer like etter*
*Puster tungt*
- Ja'a !
*Setter seg ned på en stein og venter*
- De ser ut som alver !

Christine;
- At du kan være så frekk, Adrian ..
*Biter kjeven opp*
- Du ordnet dette selv. Du ønsket dette !
- Ikke kom til meg og si at du elske meg og at du ikke ønsket dette ..
- For du har gjort det meget godt nå .
*Reiser seg*
- Så vær så vennlig .. gå !
*Går bort til datteren igjen*

Frodo:
*setter seg ned vedsiden av henne for å vente på de andre*
*studerer mennesken der nede*
-Mm. Kanskje.
*rynker pannen svakt*

Adrian:
-Jeg har gjort det beste jeg kunne !!
*går fort etter henne*
-Tro meg.. Men ettEr hva vi gjorde har jeg ikk lenger noe jeg skulle ha sagt.
*flytter blikket over på Isabell*
*svelger hardt*
-Du må tro meg..
*stryker Christine forsiktig over skuldern*

Jonathan;
- De kommer godt overens de to ..
*Ser opp på Frodo og Emilie*
*Smiler svakt*

Christine;
- Hvorfor skal du komme hit og gni det inn .. ?
- Har du ikke pint meg nok .. ??!
*Begynner og bli mer og mer fortvilet*
*Låser hendene om vuggen*

Lucy:
-Ja ..
*smiler svakt*
-Jeg er bare glad de ikke krangler, slik som de gjorde først
*flirer svakt*
*klemmer seg mot ham*

Adrian:
-Chris, ikke vær slik er du snill..
*titter ned på barnet deres*
*forstår ikke hva dom ligger bak det hele*
*legger ringen inn i hånden hennes igjen*
-Uansett hva som skjer.. Så elsker jeg deg
-Husk det.

Christine;
*Forvirret*
- Adrian .. !
*Peker mot døren*
*Lukker øynene*
*Prøver og puste kontrolert*
*Vil ikke knekke sammen for ham nå*

Jonathan;
*Sukker*
- Ja, det skal jeg være enig i ..
- Hva sa du egentlig til henne i går ?

Adrian:
*skjønner hun mener alvor*
-Ikke la ham knekke deg.
*går ut døren med tungt hjerte etter et siste blikk mot dem*

Lucy:
*skotter opp på ham*
-Når?

Christine;
*Hører døren går igjen*
*Svelger tungt*
*Hikster kort*
*Går tilbake for å hjelpe Adjek*

Jonathan;
- I går .. ? Morges ?
*Ser ned på henne*
- Eller var det i helgen ?

Lucy:
-Du gir meg ikke akkurat mye å gå etter her
*ler lett*
-Om hva?

Adrian:
*går tilbake til Therana*
*og ikke i verdens beste humør for å si det sånn*

Jonathan;
- Etter hun hadde skapt seg ?
*Ser hun ikke henger helt med*
*Rister på hodet og ler lett*
- Bare glem det ..

Lucy:
*smiler overbærende mot ham*
-Jonathan .. Hun skaper seg hver dag
*ser de kommer nærmere bakketoppen*
-Har du vært her før?

Jonathan;
*Nikker*
- Joda ..
*Smiler skeivt*
*Ser seg rundt på toppen*
- Ja .. men det er lenge siden .

Lucy:
-Virkelig?
*hever et bryn*
*så mye hun ennå tydeligvis ikke vet*
-Hvordan var dem?

Jonathan;
- Dem var .. ok, antar jeg
- Pratet ikke så mye med dem ..

Lucy:
-Hva gjorde du der da?
*rynker pannen svakt*
-Jeg har hørt de ikke er så mennskekjære.

Enya:
*utrolig glad for at de ikke reiser med en gang*
*helt utkjørt og livredd*

Therana:
*sitter og stirrer i veggen*
*vet at han gikk til Christine, dønn sikker på det*
*livredd for hva som venter dem*
*snur seg mot ham*
*kan se hvor rasende han er*
- Hva...?

Adjek:
*våkner til etter en stund*
*ser varmt på Christine*
- Jeg beklager.... jeg så ikke at den kom...
*klemmer henne inntil seg*

Jonathan;
- Nei .. dem er ikke det.
*Rynker pannen*
- Jeg tror det var et veddemål
- En gang i tiden.
*Ser på henne*
- Lege studenter ..
*Smiler skeivt*

Enya:
*Ser fort bort på sønnen*
- Lumen... alt ok?
*legger hodet fort på skakke*
*smiler fort*

IM: svart på adjek øve her

Christine;
*Smiler kort*
- Det går greit ..
*Sitter inntil veggen med bena trukket opp til seg*
*Biter nervøst på neglene*

Lumén;
*Nikker kort*
- klart ..
*Liker ikke si så mye*

Adjek:
*ser fort på henne*
*virkelig fornøyd nok*
*legger armen om henne*
- Såså... slapp av. Det skal ikke skje igjen..!

Enya:
*vet han ikke er typen*
- Er du sikker?
*knapt snakket med ham etter at Imogen døde*
*hatt nok med seg selv*

Christine;
- Nei .. det håper jeg virkelig.
*Ser kort på ham før hun reiser seg og går bort til datteren*
*Må hele tiden se til at hun er der og er rolig*
*Vil ikke miste henne*