Harry Potter Rollespillet 108 ( 105 )

Noah:
*føler han ikke passer helt inn her*
*pirater og alver har vanligvis ikke hengt så mye sammen gjennom tidene*
*sitter litt henglslengt i stolen*
*bare pirket i maten*

Lucàs:
*ser de fleste begynner å bli ferdig*
*reiser seg, kjenner kona tar armen hans og niesen hånden*
*går ut fra salen*
*først da de andre kan begynne å gå*

Ather:
*sitter rett ved siden av xstefaren*
*like begeistret*
*ser fort over på alvekongen*
*fnyser svakt*
- Skal si til jålebukk....

Enya:
*Ser fort etter Lucás*
*snur seg mot de andre*
- Vi får vel komme oss opp igjen...
*Ser fort etter Will*

Noah:
*flirer tilbake*
-Ja ..
*himler med øynene og gnir seg i tinningen*
-Også disse tåpelige klærne!

Will:
*reist seg fort*
*men får aldri sjansen til å prate med datteren*
*må prøve*
-Enya ..
*snur seg mot henne*
-Kan du ..?
*holder frem Melania*

Ather:
- sekkeposer...
*flirer*
- Du ble veldig elegant da...
*aldri sett ham i annet en piratkler og dongri*

Enya:
*nikker fort*
*får den lille jenta i armene*
- Spring du..
*ser fort etter det kongelige følget*

Noah:
*reiser seg og gjesper stort*
-Jo, takk du.
*ser fort mot Enya som har Wills unger på armen*
*ser bort igjen*
-La oss gå tilbake.

Will:
-Lucàs !
*ser han snur seg*
*går fort bortover*
*får kortpustet forklart situasjonen*

Lucàs:
*holder kona om armen*
*blir stram om munnen*
-Det er bare en prinsesse i palasset..

Enya
*går rolig etter de andre*
*vugger rolig på henne*
- Alt bra?
*ser fort fra Noah til Ather*
- Opp med haka....

Therana:
*ser speilbilde av seg selv i det digre speilet*
*numm i ansiktet av alle tårene*
*studerer ansiktet*
*vil helst ikke se*

Ter:
*står like bak*
- Ser du...?
*smiler svakt*
- Vi er mer like enn du tror..
*ser på halvmånen på Theranas skulder*

Noah:
*sukker tungt og ser på henne*
*hever brynene svakt*
-Hva gjør jeg her egentlig ?

Enya:
- Vel....
*ser fort på ham*
- Nei... du stikker nesa di frem så da blir du med...
- Nekte Ter noe er ikke akkurat lurt...
*lar Ather gå litt foran*
- Hvordan går det.....?

Ter:
- Du er en Draconiz Therana... ikke en Venster...
- Se på deg selv... du er mer verdig..!
*legger hendene på skuldrene hennes*
- Verden ser svært... svart hvitt ut her...
*møter blikket hennes i speilet*
- Du er ikke som horemora di.

Noah:
*trekker kort på skuldrene*
*vil ikke svare på det spørsmålet*
*vet ikke helt selv egentlig*
-Og du?

Amarisa:
*står med ryggen til døren når hun hører den går opp*
*rister svakt av gråt*
*hørt onkelen og tanten har snakket om at hun bør bli giftet bort snart*
*Redd det øyeblikket er kommet*
*hører døra går igjen bak henne*
*vet hvem det er, den høye, store mannen*

Lucàs:
*står bak William*
-Kjære.. det er en her som vil hilse på deg.

Will:
-Amarisa ..?
*kjenner hjertet verker når han legger øynene på henne*
*får ingen respons*
*hører et svakt hiks*
*står hvor han blir, vil ikke skremme henne helt*

Enya:
*sukker fort*
*trekker på skuldrene*
- Vel... det...
*vugger på Melania*
- Det...
*kommer aldri lengre enn som så*

Therana:
*ser hardt på faren*
- Du kan ikke..!!!
*men blir stanset*
*møter blikket hans surt i speilet*

Ter:
- Du kan ikke benekte det Ana...
- Jeg vil at du... skal ... være bedre.
- Forstå at jeg bare vil deg godt.

Noah:
*nikker kort*
-Ja ..
*sukker svakt*
*smiler fort ned mot Norwan*
-Barnepasser igjen?
*skotter på Enya før han ser fremfor seg igjen*

Amarisa:
*snur seg mot onkelen*
*rasende i blikket mellom tårene*
-Nei! Jeg vil ikke!
*ser fort på den fremmede mannen*
*skulle bare få et glim av ham, men klarer ikke ta blikket fra ham*
*definitivt sett ham før*
*biter kjeven sammen og senker blikket sakte*
-Hva vil du, onkel?

Emilie;
*Nikker*
*Setter seg godt tilrette på fanget hennes*

Luénia;
*Smiler varmt*
*Legger hånden over magen*
*Sitter inne på værelset sitt*

Lucas:
*får stille forklart for Amarisa hvem mannen er*
*kan se hun ikke tror på han*
*setter set ned på huk foran niesen og stryker henn over kinnet*
-Han er din far ..
*blir der en stund, snakker med henne før hun sier at han kan gå*
*lar far og datter være i fred*
*går nedover den svært opplyste gangen mot kona*

Luénia;
*Hever blikket idet døra går opp*
*Smiler trett*
- Hvordan tok hun det ?

Lucas:
*smiler svakt*
-Greit .. Tror jeg.
*sukker svakt og trekker av seg skjorten*
-Går det bra med deg?
*ser på den voksende magen hennes*

Lucas:
*smiler svakt*
-Greit .. Tror jeg.
*sukker svakt og trekker av seg skjorten*
-Går det bra med deg?
*ser på den voksende magen hennes*

Luénia;
*Nikker kort*
*Smiler svakt og ser ned på magen sin*
- Den her er nå veldig aktiv !
*Ler lett*
*Stryker hånden forsiktig over*
- Kom og kjenn .. !

Lucas:
*trer bort mot henne*
*stryker en hånd over magen hennes*
-Han vokser seg stort.. Bra
*stråler av lykke ved tanke på dette barnet*
*setter segrolig ned ved henne*

Luénia;
*Hviler hodet inntil Lucás*
*Smiler varmt*
- Det er ikke lenge igjen ..
- Navne forslag .. ?
*Ser opp på ham, deretter ned på magen igjen*

Lucas:
*smiler varmt*
*kan slippe den alvorlige masken rundt henne*
-Vel ..
*stryker henne forsiktig over håret*
-Hva enn som faller deg inn er fint.

Luénia;
- Lévan .. eller Lévanna om det blir jente .. ?
*Sitter drømmende*

Lucàs:
*smiler bare varmt og samtykkende*
*er ganske sikker på at det blir en gutt*
*kysser pannen hennes*
-Høres flott ut.
-Du må være sliten ..

Amarisa:
*står lenge og stirrer på denne mannen som hevder han er faren hennes*
*sår i øynene etter gråtingen*
-Bevis det.

Will:
*lar armene henge ned siden*
*fisker opp et bilde fra lommen sin*
*rekker henne det med et svakt smil*

Amarisa:
*tar bildet i hendene sine*
*kjenner tårene vokser seg større og større jo lenger hun ser på det*
*ser seg selv, tvillingsøsteren, moren med stor mage og denne mannen som hveder han er hennes far*
*blunker tårene fort bort og kaster det på bakken*
-Du lyver!
-Min far er død, og han var slettes ikke noe menneske
*spytter det siste ordet ut*
*så vant til å bli lygd for*
*har store problemer med å stole på ham*

IM: blir dratt med ut på bondeland til hytten i dag, e heme søndag igjen.

Luénia;
*Likgyldig, bare glad det er et friskt og sunt barn*
*Smiler matt og nikker*
- Jeg skal legge meg .. snart
*Setter seg bedre til rette i stolen*
- Men jeg tror jeg skal vente på Amarisa ..
*Sukker*
- Jeg tviler strekt på at møtet har gjort henne i et bedre humør.
- Hun har ikke vært seg selv i det siste ... ?

Lucàs:
*sukker svakt og rister på hodet*
-Jeg er redd hun har overhørt samtalene våre ..
*stryker kona over kinnet*
-Men det er til det beste at vi finner en ektemann til henne.

Will:
*forventet ikke at hun skulle komme løpende inn i armene hans*
*ser hun er like sta som han husker*
-Jeg trodde dere var døde, alle sammen.
-Hvis jeg hadde visst at du var i live her, hadde jeg kommet for lenge siden ..!
*huker seg ned foran henne*
-Værsåsnill og tro på meg.

Amarisa:
*kjenner tårene siler*
*gjør ingenting for å stoppe dem*
*kjenner ham igjen fra lenge, lenge siden men har prøvd å fortrenge alle minner*
-Du lyver ..
-Jeg kjenner deg ikke!
*river seg fra ham og løper ut av rommet*

Luénia;
*Nikker kort*
- Ja .. det er vel det.
*Klemmer om hånden hans*
*Hører en dør slå igjen*
*Sukker*
- Jeg skal gå ..
*Bruker litt tid, men kommer seg opp av stolen til slutt*
- Gå å legg deg imens du ..
*Kysser ham mykt*