Harry Potter Rollespillet 108 ( 105 )

Therana:
*møter blikket hans, om ikke noe avvikende*
*svelger hardt*
*vet at han er forloveden, nødt til gjøre som han vil*
- Det..
*virkelig vanskelig*
- Jeg husker ikke alt... bare flakking... og... han.. overkroppen var bar...og lippene hans var på mine..og...
- Jeg vet ikke
*hvisker*
*senker hodet*
*vil ikke se på ham*
*så skamfull*

Sencario:
- Ja.. snakket i søvne gjorde de og..
*flirer svakt*
*klemmer bedre om henne*

Adrian:
*biter kjeven bare hardere sammen*
*holder ikke så stramt lenger*
*trekker henne sakte inntil seg*
*ikke sikker på om det hun sier er noe hun opplevde i transen eller om det er ekte*
*forfredelig at hun har opplevd det uansett*
*stryker henne sakte over ryggen*
-Jeg er så lei for det..
-Jeg skulle gått etter deg.

Larissa:
*ler lavt*
-Mm ..
*stille en stund*
-Jeg var vel kanskje ikke så hyggelig ista.. unnskyld

Therana:
*klemmer seg forsiktig inntil ham*
*lar tårene sile*
*vet jo faktisk ikke hva som skjedde*
*det som gjør mest vondt*
*gjemmer ansiktet mot halsen hans*

Sencario:
*blir stille en stund*
- Det går bra...
*ser ned på henne*
*smiler svakt*

Adrian:
*klemmer henne hardt mot seg*
-Han er ikke riktig god ..
*mumler irritert*

Larissa:
*setter seg opp og ser frustrert ned på ham*
-Jeg ser jo at det ikke gjør det ..!
*kjenner øynene er tunge og vet hun er rød og hoven rundt dem*
-Du må slutte å være så forbanna snill, Sencario..

Therana:
*hikser inntil ham*
*hadde bare ikke trodd det om ham*
*skjelver anspent*
-.....opp...opplevd sykere
*ville dra det i en spøk, men ble blodig alvor*
*klarer ikke stanse gråten, blir bare verre*

Sencario:
*må nesten flire av tonen hennes*
- Du... hysj... kom her..
*trekker henne ned mot seg*

Adrian:
*syns ikke det er morsomt*
*hører hvordan hun hikser og gråter*
-Ana ..
*sukker tungt*
*klemmer henne hardt mot seg*

Larissa:
-Det er ikke morsomt!
-Du fortjener så mye bedre ..!!
*blir likevel dratt ned mot ham*

Therana:
*står klemt inn i armene hans i noe som føles som en evighet*
*klarer til slutt å stanse tårene, men ikke følelsene*
- Unnskyld..
- Du fortjener så mye bedre enn dette... jeg gjør skam på deg

Sencario:
- Ja, jeg er veldig heldig ser du, gift med et monster en uke i måneden, jævla forbannelse, men en undertøysmodell de andre....
*flirer mot henne*

Adrian:
-Slett ikke ..
-Ryktet mitt kan ikke bli mer ødelagt.
*smiler svakt*
*stryker henne konstant over ryggen*

Larissa:
*fnyser*
-Undertøysmodell ..
*klemmer seg tettere mot ham*
-Du er altfor snill.
*smiler overgitt mot ham*

Therana:
*hikser svakt*
*tørker tårene fort*
*har ennå kommentaren hans i bakhodet*
*vil ikke være uattraktiv for ham*
*senker hodet*

Sencario:
- Vet det vel
*flirer*
- Hva får jeg for det?
*hever øyenbryne lurt*

Adrian:
*syns det er merkelig hvor tett han syns de er kommet innpå hverandre*
*selv om det ikke kanskje er mer å forvente*
*kan se for seg selv bli glad i henne, kjenner det litt allerede nå*
*men aldri virkelig elske henne*

Larissa:
*smalner øynene*
-Du ødela det.
*legger seg over på siden*

Therana:
*har ikke fått særlig følelser for ham*
*men kjenner vennskapet deres blir sterkere*
- Hva,... hva skjedde etter at jeg forsvant..?
*Ser fort opp på ham*
*redd for at han også er sint*

Sencario:
- Å...
*sukker surt*
- Issa...
*legger armen om henne*
- Har jeg sagt jeg er vampyr?
*suger seg fast på halsen hennes*

Adrian:
*smiler forsiktig*
-Ikke mye er jeg redd.
*er ikke langsint -typen*
-Christine gjorde det ganske klart at hun hater meg.
-Men .. det visste vi fra før, gjorde vi ikke?

Larissa:
-Nei ..
*himler svakt med øynene av ham*
-Men vampyrer er døde, det vil si at de har ikke blod i kroppen og det er dermed umulig for dem å få stå.
-Så ..
*hever et bryn lurt opp mot ham*

Therana:
*smiler trist opp mot ham*
- Jeg beklager...
*rister svakt på hodet*
- Dette er så absurd..
*går sakte inn på soverommet*
*drar hendene over ansiktet*

Sencario:
*Ser fort ned på henne*
*hever øyenbryne mot henne*
(- Det ødelegger jo litt i twilight.......)
- Sa jeg at jeg er varulv?
*humrer*

Adrian:
*smiler svakt tilbake*
-Ikke si det.
*går etter henne og dumper ned på senga*
-Hun så oss.
-Hele seansen..

IM: nettopp (:

Larissa:
*smalner øynene mot ham*
-En ulv, Sencario, skal det liksom tenne meg?
*elsker å plage ham selv om hun kjenner han er nokså klar*

Therana:
*setter seg forsiktig nedpå*
*føler alt brenner*
*antar det er en eller annen form for gift som er på vei ut*
- Vel....
*svelger hardt*
*Ser opp på Adrian*
*trekker svakt på skuldrene*
- Da...er vel løpet kjørt?

Sencario:
- Okok, jeg er en... ... ....
- Jeg er en .....
*himler med øynene*
*presser lippene sine mot hennes*

Adrian:
-For meg og henne?
*sukker lavt*
-Det var et dødsdømt forhold ..
*gnir seg over ansiktet*
-Jeg forstår ikke hva jeg tenkte på.
-Ikke misforstå, jeg elsker Christine virkelig, men det var aldri meningen at vi skulle være sammen.

Larissa:
*legger armene rundt nakken hans*
*fullfører setningen for ham*
-En veldig, veldig kåt mann?
*smiler lurt*
*kysser ham lenge igjen*

Therana:
*ser forsiktig på ham*
*tørker fort på overlippa*
- Vel... det jeg... har lært av forhold...
- Er at... når man egentlig ikke.. har så sterke følelser for hverandre..funker det best..
*prøver å være oppmuntrende*
- Følelser bare..."fucker" det opp...

Sencario:
*humrer mellom kyssene*

Adrian:
*smiler stramt*
-Det gjør vel det.
*legger armene i kors over brystet*
-Mange personlige erfaringer med det?
*hever brynene svakt*

Therana:
*vet ikke helt hva hun skal svare*
*lovet faren å holde kjeft om fortiden*
*kremter svakt*
- Vel... ja..
*rødmer*
*Ser ned i fanget*
*hadde bust ut med det før...men ikke nå*

Adrian:
*ser hun viker unna når han spør*
-Du vil ikke snakke om det?

Therana:
- Vel... fikk beskjed om ikke å snakke om det...
*ser vikende mot gangen*
*men tror de kanskje er alene nå*
*smiler fort*
*flirer*
- Hva..?
- Jeg har vel lov til det?

Adrian:
*ser seg rundt i rommet*
*ser ikke noen grunn til at de skulle ønske å overvåke dem 24/7*
*antar de kommer tilbake til kvelden*
-Fortell.

Therana:
*Ser fort på ham*
- Du kommer til å synes jeg er ei hore....
*rødmer oppriktig*
- Det er.. annerledes her enn hjemme... ok?
*vil bare han skal forstå det før hun går videre*

Adrian:
*flirer svakt*
-Første gang du var her ventet du barn med en mann og var kjæresten til en annen.
-Er det den historien du har tenkt å fortelle?
*sitter lent til veggen*

Therana:
- Nei..!
*geiper*
- Herregud, tosk..
*flirer svakt*
- Vel... hva vil du vite?
*hever øyenbryne*