Harry Potter Rollespillet 109

Adrian:
-Hvor mange skal du ha før din kone blir lei?
*rister hardt på hodet*
-Jeg nekter å gå med på det.
-Christine er mor til mitt barn!
-Ikke en eiendel

Ter:
*fnyser*
- Du prater som en tosk Adrian!
- Selvfølgelig er de ikke eiendeler!!!
*lyst til å dra til ham for å påstå noe sånn*
- Er det slik du ser på Christine?

Adrian:
-Såklart ikke, men det er slik du snakker om henne.
-Om dem alle for å være ærlig!
-Marion, Enya, min mor!
*teller på fingrene og slår deretter armene ut i luften*
-Du drepte Adjek og kaster deg rett over henne.

Ter:
*kjenner faktisk han blir rimelig forbannet over måten han snakker til ham på*
*men renner over ved påstanden hans*
*griper tak i halsen hans og dryler ham inntil veggen*
- Si det igjen... høyere... om du tørr
*iskald*
- Jeg drepte ikke Adjek!!!!

Adrian:
*kvepper når han blir slengt inn mot veggen*
*men ikke videre skremt av ham*
-Du drepte Adjek, Christines og min mors mann for å få tak i dem begge.
-Innrøm det!

Ter:
*freser rasende mot ham*
- En slik beskyldning....
*holder ham inntil veggen med den ene hånda, og dryler til ham i magen med den andre*
*hører pusten siger ut av ham*
*spenner hardt til ham mens han faller ned på gulvet*
- .... kan drepes for...
*iskald!*

Adrian:
*kjenner magemusklene trekkes sammen idet han synker ned*
-Faen ta deg ..
*lar hodet falle bakover mot veggen*
*gir seg med det for nå*
*men vet det er sant*

Lewis;
*Himler med øynene*
*Ikke interesert i å lytte*
- Ana .. !
- Alt er under kontroll !

Ter:
*Ser iskaldt ned på ham*
- Jeg kan overleve dine raserianfall og ditt relativt slakke språkbruk....
- Men å påstå at jeg har gjort noe jeg ikke har gjort...
- Vi får nå se hvem som brenner...
*marsjerer på plass til skrivebordet*
*vil se smerten i øynene hans når han skal reise seg*

Therana:
*hikser*
- Det er ikke under kontroll!!
- Hvor mye skal det til for at du skjønner det!?

Adrian:
*klarer ikke reise seg ennå*
*blir sittende med hendene mot magen*
-Så du er ikke kåt på moren min?
*ser iskaldt mot ham*

Ter:
*Ser stygt på ham*
- Vil du virkelig vite svaret?
*helt rolig og glatt i stemmen igjen*
*drar hånda over skjegget*
*prøver å ignorere Adrian*

Adrian:
*fikk det svaret han ville*
*legger en hånd til gulvet og heiser seg forsiktig opp*
*biter kjeven hardt sammen av smerten*
*krøker seg såvidt sammen*

Ter:
*Ser kaldt på ham*
- Ta det som en mann.
*fnyser*
- Du drar nå?
*rolig*

Adrian:
-Som en mann..
*ler innbitt*
*roter hånda ned i bukselommen og heiser opp sporen*
*hater seg selv for at han gjorde det, men ante noe slikt ville skje*
*ser lenge ned på den*
-Ja.
*klemmer hardt om stenen og blir borte*

Therana:
*slår seg fra Lewis*
*kan ikke tro at han bare ler det bort*
*vet ikke om det er en form for å takle alt som har skjedd, men er utrolig sårende*
*går gråtende nedover trappene fra oppholdsrommet*

Lewis;
- Hva er det som ikke er ok da ?!
- Du er her, er du ikke ?!
*Ser på henne*
- Ikke i faenskapsland !!
*Får seg en over trynet*

Adrian:
*står brått inni en lang, lys hall*
*rynker pannen svakt*
*forstår ikke helt hvor han er hen*
*begynner å gå nedover den ene veien*
*stille og forsiktig*
*hører skritt og ser noen merkelige vesener kommer gående mot ham*
*Bøyer hodet og ser ned mens han går videre*
*blir ikke spesielt lagt merke til*

Therana:
*gikk rett fra Lewis*
*fikk faen meg nok!*
*må ha luft*
*stryter forbi en flokk alver som nistirrer på henne*
*må ut ut ut ut!*

Adrian:
*ser en løpende skikkelse på vei rett forbi ham*
*kjenner igjen det blonde håret*
*tung om hjertet når han stiller seg i veien foran henne*
*ser hun ufrivillig stopper*
*vet hun ikke vil komme seg bort med det første*
*skotter seg fort over skulderen, men ser ingen andre*
-Therana ..
*trist i blikket idet han griper tak i henne og forsvinner bort*

Therana:
*vet det er noe som er galt når personen forann henne ikke flytter seg*
*rynker pannen hardt*
*Ser fort opp*
*stivner*
*får ikkje kjangs til å begripe situasjonen, ikke kjangs til å rømme*
*immiverer*

Adrian:
*gikk enklere enn forventet*
*men er langt fra over ennå*
*ender opp utenfor den store borgen*
-Jeg beklager virkelig ..
-Men jeg må gjøre dette for datteren min.
*holder henne i armen når han haler henne med oppover*

Therana:
*kjenner panikken skriker ved første øyekast på borgen*
- Adrian..!!!!
*hikser hjelpesløs*
- Adrian.:!!!!!!!
*prøver desperat å dra seg fra ham*
" De har ikke Theodin!! "
" Lewis har Theodin!!!! "
*kjenner tårene siler mer enn før ned kinnene*

Christine;
*Sitter på værelset sitt*
*Satt seg i vinduet og skuer utsikten*
*Sukker stille*
*Retter blikket mot papiret og pennen i hånden*
*Skriver ned et par ord*
"Adrian .. jeg elsker deg .."
*Hikster stille*
*Skriver videre, før hun legger det på skrivebordet der inne*
*Går selv inn på badet*

Brian;
- Amarisa ??!
- Jeg er deg ikke !
*Låst seg helt fast*
- Amarisa, hvor er du ??!

Luénia;
*Våkner brått av at datteren*
*Setter bena på gulvet for å gå bort til vuggen*

Lewis;
*Får summet seg*
*Går for å finne Nicholas*
*Ser han har fått kjørt seg*
- Nic ??

Nicholas:
*STAKKARS!!!!!!!!!!!!!*
*sitter sammenkrøllet i sofanen*
*Ser sakte opp på Lewis*
- Hey..
*hoster raspett*
- Hvor ble det av...?
*nikker mot døra*
- Hu grein .. det er ikke bra