Harry Potter Rollespillet 111!!

Marion;
*Kjenner hodepinen kommer tilbake for fullt*
*Ser tårevått etter ham*
*Biter seg i leppa*

Lewis;
*Oh yes !*

Christine;
*Nikker*
*Ser opp på ham*
- De drepte henne ..

Nadya:
*hikser sårt*
*klarer ikke holde ham borte*
*trer bort så han kan immivere opp til henne*
*stuper i armene hans når han endelig kommer opp*

Ter:
*river opp døra inn til soverommet*
*rynker pannen svakt*
*kan ikke høre henne*
*går rolig mot badet*

Adrian:
*stivner til*
*stryker henne konstant over ryggen*
-Bare en drøm ..
*kysser tinningen hennes*
-Hun er i live..

Abraxas:
*klemmer henne tett inntil seg*
-Nadya ..
*trekker inn luften av henne*
*kysser pannen hennes*
-Du får ikke dra igjen

Zekiye;
*Forgot to tell you*
*She ran away!! *

Christine;
*Nikker*
*Hikster og klemmer ham igjen*

Nadya:
*hikser inntil halsen hans*
- Jeg elsker deg!!!
- Jeg skal ikke dra!!
*klemmer seg hardt hardt inntil ham*

Nicholas:
*i huset hennes, leter etter henne*
*innser at hun ikke er her*
" Lewis løy for meg... "
*iskald*

Adrian:
*savner datteren like mye*
*skjønner Christine ikke har det rent lett*
-Skal jeg hente noe til deg?

Abraxas:
*trekker henne forsiktig fra seg*
*stryker henne over kinnet*
-Bli med meg bort ..

Christine;
*Rister på hodet*
- Nei .. det går greit ..
*Stille*

Adrian:
*klemmer om henne*
-Ok ..
-Men hvis det er noe ..
*ser ned på henne og smiler svakt*

Christine;
- Klart ..
*Smiler kort*
*Drar en hånd gjennom håret hans*

Adrian:
*kysser pannen hennes lett*
-Jeg er bare redd for deg.

Nadya:
- Jeg kan ikke bare dra..!
*hikser*
- Familien min!
- De vil ikke forstå!
*ser sårt opp på ham*
*klemmer ham hardt hardt inntil seg*

Nicholas:
*på vei ut av huset*
*skal ta et oppgjør med Lewis, om han så har punget plantet et privat sted eller ei*

Christine;
- Ikke vær det ..
- Du har deg selv og tenke på også ..
*Stille*

Zekiye;
*Treffer Nicholas på veien inn*
- DU !!
*Klar til angrep*

Nicholas:
- Zekiye!!!
*løper mot henne*
*kan se i hvilken tilstand hun er i*
- Er alt bra med deg!?
*oppriktig bekymret*

Abraxas:
*ser hun er veldig fortvilet*
*blir stille en stund*
-Overtal faren din til å la meg bli da.
-La meg gifte meg med deg.

Adrian:
*har ikke tid til å tenke på seg selv*
*har ikke behov for det heller*
*stryker henne over håret*

Nadya:
*stirrer på ham*
- Hva!?
* rynker pannen hardt*
- Xas..!
*ser lenge på ham*
- Det vil han aldri gå med på!

Abraxas:
*klemmer henne tett mot seg*
-Så hva skal vi gjøre da?
*ser fortvilet ned på henne*

Nadya:
*svelger hardt*
*vet knapt hva hun skal si*
- Ok.. Jeg skal finne far!!

Zekiye;
- Ikke kom nærmere .. !!
*Peker alvorlig på ham med staven sin*

Christine;
- Jeg trenger luft ...
*Reiser seg*

Nicholas:
*ser hjerteskjærende på henne*
- Zekiye.
- Jeg visste ikke om dette!!
*ser bedende på staven*
- Ja.. jeg beordret Lewis og... men at Ter...
- Tilgi meg
*hvisker*

Abraxas:
-Nei, vent litt.
*holder henne igjen*
*vet det er svært liten sjanse for at det kommer til å skje*
*vil nyte noe av tiden han har med henne før det skjer*
*bøyer seg ned og kysser henne mykt*

Adrian:
*nikker kort*
-Ok ..
*smiler fort*
*lar henne gå*

Nadya:
*innser det selv, at de kanskje aldri vil se hverandre mer*
*kysser ham heftig*
*trekker ham med seg mot senga*

Abraxas:
*kjenner magen knytter seg spent*
*evigheter han har følt seg slik*
*legger en hånd bak i håret hennes*
*møter tungen hennes med sin*

Zekiye;
*Freser*
- Aldri ... !!
*Sender ham en våde*
*Rasende*

Christine;
*Kjenner trekken slå imot henne*
*Lukker øynene og lar skuldrene synke*

Nadya:
*trekker ham med seg ned i senga*
*ser alvorlig, spent på ham*
- Du skal få viljen din
*smiler svakt, lurt*
*trekker hånda hans mot brystet*

Nicholas:
*smeller i veggen*
- Zekiye!!!!
- Værsåsnill!!
*livredd at hun skal ta livet av ham nå*