Harry Potter Rollespillet 111!!

Lucy:
*hører skritt ute i gangen*
*lar Emilie være, og går rolig ut*
*ser døren går igjen*
*trekker morgenkåpen tettere om seg*
-Christine .. ?

Abraxas:
-Vi må ikke dette ..
*sitter med et kne nedi senga*
*prøver godt å skjule at han veldig gjerne vil likevel*
-Du vet det.

Nadya:
*ser lenge på ham*
- Jeg vil
*smiler lurt opp mot ham*
*trekker ham ned mot seg*

Abraxas:
*smiler varmt*
*synker ned over henne*
*kysser henne varsomt*
*løfter tryllestaven mot døren og låser den*
*setter like så godt ut surrosorlio *
*vil ikke ha noen uventede gjester*

Christine;
*Snur seg mot gangen*
- Hum ?
*Klistrer på seg sitt beste smil*

Zekiye;
*Ville ikke ha nølt med det*
- Du har ødelagt meg !!
- Hvorfor skal ikke jeg kunne ødelegge deg ??!

Nadya:
*smiler svakt opp til ham*
*biter seg usikkert i lippa*
*lar ham ta over fra her*
*vet ikke hva hun skal gjøre*

Therana:
*ligger og stryker Lewis over brystkassen*
*smiler svakt opp til ham*
- Mannen min
*flirer svakt*

Lewis;
- Elskede ..
*Smiler lurt*
*Kjenner øynene er tunge*

Nicholas:
*virkelig på gråten*
*hikser svakt mot henne*
- Hadde jeg visst....elskede..!!
*skjelver*
- Zekiye!

Therana:
*smiler svakt, lurt*
- Jeg elsker deg
*lukker øynene*

Zekiye;
- Si adjø Nic .. !
*Freser*
- For jeg er den siste du ser !

Lucy:
*legger armene i kors over brystet*
*legger hodet på skakke og smiler svakt mot henne*
-Hvordan går det med deg .. ?

Abraxas:
*kler forsiktig av henne*
*nyter synet han får*
-Du er nydelig ..
*stryker nesen over magen hennes*

Christine;
- Bra .. bare litt trett ..
*Ler lett*
- ENn med deg ?

Lucy:
*holder om seg selv*
-Ikke mye å skryte av ..
*smiler spakt*
*kremter svakt*
-Jeg er glad dere kom hit ..
-Bra dere ikke ble sittende alene i en slik tid.

Nicholas:
*hikser sårt mot henne*
- Zekiye!!!
- Vil du at barna skal vokse opp uten far?!

Nadya:
*biter kjeven sammen*
*klarer å unngå et stønn*
- M..
*kjenner det kiler i hele kroppen*
- Du og
*smiler usikkert*

Abraxas:
*trekker av seg skjorten*
*syns han ser nøling i øynene hennes*
-Er du fremdeles sikker ?
*stryker henne over kinnet*
*smiler varmt mot henne*

Christine;
*Nikker kort*
- Vi skal ikke bli så lenge ..
- Bare til at de andre er tilbake ..
*Vender hodet ut mot gaten*

Zekiye;
- Du syntes at dem kunne vokse opp uten en mor ..
- Så, ja ! Hvorfor ikke ??!
*Trer nærmere og tenner det grønne lyset*

Nadya:
*nikker fort*
*smiler varmt opp mot ham*
- Det er bare... jeg har aldri gjort det før og...
- Gjør det vondt?
*kan ikke tro det, nå når hun ser på ham*

Nicholas:
- Elskede......
*lukker øynene*
*venter på nådestøtet*

Lucy:
-Ah ..
*nikker stille*
-Du vet det kan ta en stund ?

Abraxas:
*fletter fingrene sine inn i hennes*
-Det er ikke det du må fokusere på.
*smiler svakt*
-Jeg skal være svært forsiktig med deg.

Nadya:
*smiler svakt opp til ham*
- Jeg stoler på deg
*hvisker*
*setter seg opp mot ham*
*drar ham ned i senga med seg*

Abraxas:
*kysser leppene hennes forsiktig*
*lar dem gli nedover halsen hennes*
*varmer henne skikkelig opp før han gjør sin entrè*

Zekiye;
*Biter kjeven sammen*
- Avada Kadavra .. !

Christine;
- Hvorfor kom ikke dem hjem med dere ??!
*Kjenner fortvilelsen stiger*

IM; Må gå å rydde videre .. !

Lucy:
*sukker svakt og presser leppene sammen*
-Vi .. fortalte ingen at vi dro.
-Jeg er lei for det, Christine ..

IM: hehehe, kos deg masse.

Nicholas:
*stirrer på henne*
*kjenner hjertet stanser i halsen*

Nadya:
*kan ikke beskrive det*

Christine;
- Hva .. ?!
*Ser tilbake på henne*
- Hvorfor ikke ??
- Dem tror fremdeles jeg er i Syria !!

Zekiye;
*Hadde ikke guts*
*Innså det selv*
*Biter bare kjeven sammen og stormer ut av huset*
*Elsker ham fremdeles*
*Uansett hva han har utsatt henne for*
*Raserer alt hun kommer over*

Abraxas:
*er så forsiktig som det går an å bli*

Lucy:
*trekker stille på skuldrene*
*sukker svakt*
-Det trodde vi også.

Nadya:
*kjenner han presser seg inn i henne*
*stønner gispende*
*biter seg hardt i lippa*
*holder blikket hans*
*møter lippene hans*
*kjenner kroppene rytmisk leker med hverandre*
*klarer ikke helt slippe seg løs, for mye i hodet*
*men nyter det*

Nicholas:
*immiverer tilbake til alveriket*
*skjelver så han faller flere ganger på vei oppover trappene*
*gisper mellom tårene*
*hadde aldri trodd at hun ville gå så langt*

Christine;
- Jeg må komme meg dit, værtfall få gi dem en beskjed .. !
- vær så snill Lucy, du vet hvor det ligger !
*Ser bedende på henne*

Zekiye;
*Tar seg en pause fra virkligheten*
*Håper Nicholas har forsvunnet til at hun er tilbake*
*Vil aldri klare å se på ham igjen*