Harry Potter Rollespillet 112!

Will:
*nikker kort*
-Ja.
-Bare .. kom dere inn først.
*smiler fort*
*følger dem begge opp i borgen før han går for å finne sønnen*

Leon:
*holder ekstra godt om Tom*
*kjenner Hanna og Helena klemmer seg inntil bena hans*
-Skottland.
*begynner å gå mot den lille landsbyen han skimter*

Sally:
*flirer svakt*
*klemmer om Nadya*
- Hysj... det er ikke din feil!
*står og prøver å trøste henne på gangen*
*antar Ivran prøvde på noe*

Nathalie:
*rynker pannen hardt*
- Å...
- Hvorfor det?
*Ser fort opp på moren*

Abraxas:
*ser faren kommer inn*
*ser forvirret på ham*
-Hva foregår egentlig ?
-Er det noe galt med Nadya?
*rynker pannen hardt*

Leon:
*svarer ikke*
*godt forblåst når de endelig kommer bort*
*banker på døra til det lille vertshuset*

Sally:
*legger hendene på kinnene hennes*
- Gjorde han deg noe?
*tørker tårene hennes*
- Du...
*får det ikke ut av henne*
*klemmer henne forsiktig inntil henne*
*sukker tungt*
" Du kan få en del utfordringer fremover .... "

Sally:
*klemmer om de minste ungene*
*ser det kjente ansiktet på vertinnen åpner dørene*
*smiler svakt*
*lar Leon ta seg av snakkingen*

Will:
*forteller ham i korte trekk om Ivran*
*råder sønnen til å ta henne med seg bort herfra*
*tror ikke Nadya kommer til å klare seg så bra på Øya*

Leon:
*tar ikke lang tid før han får en nøkkel til det største rommet de har*
*smiler takknemlig*
-Kom så ..
*følger barna opp den en gang majestetiske, nå slitte, trappen*

Nadya:
*får mot til seg til slutt*
*går stille mot soverommet til Abraxas*
*føler seg helt vrak*
*store poser under øynene*
*snufser*

Saybia:
*går bakerst*
*sukker svakt*
*Ser fort på vertinnen*
*rynker pannen hardt*
" Hvorfor trekker hun frem staven..."
*går sakte opp etter Leon*
" Ikke overreager nå.. slapp av "

Abraxas:
*nikker stille*
-Ja .. du har rett.
*sukker svakt*
*ser døra går opp bak faren*
*smiler svakt, varmt mot Nadya*
-Hei ..
*hører faren unnskylder seg og går ut*

Leon:
*hipser på Tom*
*kjenner armen begynner å verke og ser sønnen har sovnet*
*legger ham ned på senga når de kommer inn*
*ser seg rundt*
-Greit nok ..

Nadya:
- Hei...
*kremter svakt*
*vil ikke at han skal se at hun har grått*
*holder skjelvent en tallerken i hendene*
- Sulten?

Saybia:
- Stort nok iallefall...
*Sukker svakt*
*lukker øynene sakte*
*utrolig trett selv*

Abraxas:
*setter bena forsiktig utenfor senga*
-Kom hit ..
*klapper på sengekanten*

Leon:
-Legg deg nedpå da.
*overtar Maria fra armene hennes*
-Det er fremdeles midt på natten.
*smiler fort*

Nayda:
*setter seg forsiktig ned ved siden av ham*
*setter brettet med mat ved siden av ham på nattbordet*
*svelger hardt*
*lukker øynene*
*vil la ham snakke først*

Saybia:
*Ser fort på ungene*
*Ser de mer eller mindre klarer på egenhånd å sovne*
*nikker stille*
*går mot hovedsenga*

Abraxas:
*ser forsiktig bort på henne*
-Jeg skjønner at du ikke har det så bra her.
-Jeg vil ikke at du skal gå rundt og lide her.
-Og jeg vil heller ikke at barnet vårt skal vokse opp her ..

Leon:
*får alle lagt alle barna*
*men er ikke trett selv*
*setter seg rolig ned*

Jonathan;
*Smiler varmt*
- Nå, spis opp før det blir kaldt !
*Legger servietten i fanget*

Christine;
*Kommer inn igjen*
*Setter seg ved Adrian*
*Tar hånden hans og smiler*

Lewis;
- Den eneste jeg kunne drept nå er deg .. !
*Freser lavmælt*
- Ana er ikke seg selv .. !
- Spesielt ikke når Theodin er borte !
- Du som tenker så på henne, hva er vel problemet ??!

Zekiye;
- En dag vil dem forstå.
*Alvorlig*
- Jeg startet aldri dette .. !!

IM; Sorry for at eg har vært ofline - men det har vært jobb, ikea, jobb, julebord, husmors oppgaver og jobb !! Mamma komme him i natt, så fra nu av ska det bli bra xD !!

Nadya:
*Ser lenge på ham*
*lukker øynene*
- Jeg vil ikke trekke deg bort fra familien din... jeg.. Sally og Will er helt fantastiske..
*smiler svakt mot ham*
*snufser svakt*
*sliter veldig med dårlig samvittighet, for alt*

IM: Haha, midt mellom to eksamnar eg så ska kje sei noe x)

Saybia:
*hører han setter seg ned*
*lukker øynene igjen*
*synes hun hører fotrinn nedenunder*
*skvetter til*

Fern:
- Det har ingen betydning om du startet dette eller ei
*kald*
- Du blir holdt ansvarlig
*sukker tungt*
*hører noen banker på*
*får en lapp*
*leser fort*
- Søsteren din er tatt
*Ser fort opp på Zekiye*
- Jeg beklager, men de har Saybia

Ter:
- Problemet min kjære svigersønn er deg
*kald*
*hever øyenbryne*
- Ta deg av henne.
- Så får du sakte men sikkert sønnen din tilbake.
- Jeg rydder ikke opp for deg denne gangen

Adrian:
*lettet over å se at hun smiler igjen*
*smiler varmt mot henne*

Larissa:
*skjønner at uansett hvor mye hun enn misliker Adrian, så kommer de til å holde sammen*
*glad for å se henne lykkelig*
*holder samtalen i gang*

Abraxas:
*griper hånden hennes*
*alvorlig*
-Du er familien min nå.
-Du og den lille.
*smiler svakt, varmt*

IM; Hard denna tiå ;oo Svare fort ein gong eg (y)

Zekiye;
*Himler med øynene*
- Der ser du .. !
*Gnir seg i tinningen*
- Hun får komme seg ut selv ..
- Skjarmere vaktene er hun jo blitt veldig flink til .. !!

Ter;
*Freser*
*Vet han prater med en vegg*
*Snur seg brått om og marskjerer ut derifra*

Fern:
*Ser alvorlig på henne*
*rynker pannen hardt*
- Ikke bare henne, men ektemannen og ungene... alle sammen.
*håper hun ser hvor stuck Saybia er*
*Ser ned på de sovende ungene hennes*
- Pass godt på.

Ter:
*Ser etter Lewis*
*humrer svakt*
*gjennomtar møte med de andre som om ingenting skulle ha skjedd*

Nadya:
*lukker øynene*
*presser tårene tilbake*
*nikker bare kort*
*klemmer hardt om hånda hans*

Abraxas:
*kysser pannen hennes*
-Da sier vi det.
*smiler ned mot henne*
-Ok?

Nadya:
*nikker stille*
*hever haken opp mot ham*
*snufser svakt*
- Hvor skal vi dra da....?

Abraxas:
*stryker tårene hennes bort*
-Jeg har litt penger .. og en tryllestav.
*smiler svakt*
-Vi kan dra hvor du enn vil.

Nadya:
*kommer brått på pengene hun fikk fra Ter*
- Jeg har penger jeg og..!!
*kjenner seg litt lettere*
*svelger hardt*
- Hvor vil du...?

Abraxas:
*trekker på skuldrene*
-England ?
-Det er der jeg alltid har bodd. Min mor og mine søsken er der også ..
*smiler svakt*

Nadya:
- Ah...
*smiler fort*
- Ja, da blir det England..
*klemmer om hånda hans*
- Er det kaldt der?
*rynker pannen*

Saybia:
*skriker etter ungene*
*kan høre hvordan de skriker ut i smerte*
*var i et kort sekund klemt inntil Leon, men mistet også hans hender*
*ser ingenting unntatt innsiden av et sort bånd rundt øynene*
*hikser sårt*
*blir smelt ned i bakken*
*blir liggende, hiksende, panikk*

Abraxas:
-I forhold til hvor du kommer fra, ja.
*flirer*
*klemmer godt om hånden hennes*
-Men jeg tror du kommer til å like det.
-Litt mer sivilisert enn det er her.

Leon:
*forstår ikke hva som skjedde*
*var våken, så noen kom inn, men fikk ikke tid til å reagere*
-Hvem er dere ?!!

Nadya:
*smiler svakt*
- Får vel finne meg noe .. mer passende enn denne kjolen..
*lener hodet inntil skulderen hans*
*lukker øynene hardt*

Saybia:
*en meget stygg misstanke om hvem det er*
*kjenner båndet blir revet bort*
*Ser opp på en maske av sølv, med svarte øyne som nistirrer ned på henne*
*freser tilbake*

Abraxas:
*kysser pannen hennes*
*lukker øynene tungt*
-Vi finner nok noe her.
*smiler svakt*
-Eller er bukser for ille?

Leon:
*ser opp på de to mennene som ser ut som de står i ledelsen*
*rynker pannen svakt*
-Hva faen ..