Harry Potter Rollespillet 112!

Nadya:
*flirer svakt*
- Nei, men så er jeg litt større enn hva Therana er... hun er jo pittelita.
*ser fort opp på ham*
- Trodde nå du hadde oppdaget det ...
*hever øyenbryne småkaldt*

Saybia:
*synes hun kan kjenne dem igjen*
*ser ikke ansiktene deres, eller noen ytre kjennetrekk, men likevel*
*stirrer på dem*
*ser de bare nikker kort til hverandre*
- Hvor er ungene mine?!
- Hva har dere gjort med dem?!?
*får ikke noe svar, men en rød stråle i brystet*

Abraxas:
*hever brynene mot henne*
-Vil du virkelig snakke om det nå?
-Jeg har jo sagt det tusen ganger, at alt mellom henne og meg er slutt.
*klemmer om hendene hennes*

Leon:
-Hva gjør dere med dem ?!
*ser Saybia faller om*
*klarer ikke bevege seg, bare sitte og se på*
-Stopp !

Nadya:
- Det var ikke det jeg mente..
*himler svakt med øynene*
*Ser bort*
*vil ikke bevege seg ut på det feltet nå*

Saybia:
*hører et smell*
*skjønner Leon fikk samme behandlingen*
*får knapt med seg hva som skjer, men blir ført ned i en kjeller*
*slukker helt ut*

Abraxas:
*ser hun ikke er i humør, og føler seg ikke helt det heller*
*kysser hånden hennes fort*
-La meg bare få natten til å bli helt ok på.
*smiler svakt*
-Så kan vi dra i morgen.

Leon:
*merker ingenting*
*helt lost*

Lilly:
*er fullt klar over, der hun sitter, at en date med denne mannen aldri kommer til å gjenta seg*
*prøver å virke interessert, men kjeder seg bare rett og slett*

Nadya:
*Ser fort på ham*
- Så fort...?
- Er du sikker på at alt er ok da?
*veldig bekymret*
- Vi kan vente, vi trenger ikke dra akkurat nå!

Sebastian:
*går inn med Mackenzie*
*sukker tungt*
- Da var det i boks...
*kjenner magen skriker etter noe å trøkke ned*

Mackenzie:
- Mm...
*drar hånda igjennom håret*
*sukker tungt*
*rynker pannen svakt*
*synes han kjenner igjen det blodrøde håret*
- Potter..
*snerper surt*
- Forferdelig grinette kjerring.... stakkars gubbe... lite pen var han og..

Sebastian:
*Snur seg fort*
*Ser nedover rekkene med bord*
*flirer svakt, betatt*
- M...

Mackenzie:
- Sebb.... sebb jeg sulter her...
*Ser surt på ham*
- Skulle du hente de greiene ....?
*hever øyenbryne*

Sebastian:
- Bare gå i forveien...
*trekker kappen bedre om seg*
*går mot Lillys bord*
*smiler kaldt ned mot daten hennes*
*hetten over seg*
- Du må gå.... Nå.
*ser han spretter opp og piler , med jakken om armene, ut av pubben*
*setter seg komfortabelt ned i hans sete*
*ser mørkt opp på Lilly*

Abraxas:
*trekker henne mot seg og kysser pannen hennes*
-Det kommer til å gå fint.
-Bare trøkk på meg litt smertestillende.
*smiler lurt ned mot henne*
-Nei, det er ikke så ille. Jeg lover.

Lilly:
*ser daten hennes blir revet bort*
*ser forvirret opp*
-Hva ..
*stivner når hun ser ansiktet under hetten*
*følger ham med blikket når han setter seg ned*
-Sebastian..
*kald som snø i stemmen*

Nadya:
*klemmer seg forsiktig inntil ham*
*hever øyenbryne*
- Du trenger ikke spille helt for meg...
- Hvis du trenger smertestillende blir vi et par dager til!
*ganske så bestemt i blikket*

Sebastian:
*drar hetta av hodet*
- Lilly..
*holder blikket hennes*
*strekker hånda ut etter hennes*
- Ingen giftering.... ingen date..
*Ser fort etter mannen som løper skremt forbi vinduet*
*flirer svakt*
- Ah... min.

Abraxas:
*ser ned på henne og sukker svakt*
-Nadya ..
-Det går fint.
-Jeg kjenner min egen smerteterskel.

Lilly:
*trekker fort hånden til seg*
*legger dem i kors over brystet*
*gjengjelder ikke smilet hans*
-Hva faen var det godt for?
*kjølig*

Nadya:
*Ser opp på ham*
- Jeg kjenner din stahet..
*smiler svakt, lurt*
- Greit...
*kysser ham forsiktig, varmt*

Sebastian:
- Det så ut som du kjedet deg
*flirer*
- Virkelig... en jurist?
*hever øyenbryne*
- Er du i pengeknipe eller noe slik?
*gliser*
- De er temmelig tørre de der...
*Smatter smått*
- Sist jeg så deg likte du det tett og vått...
*smiler lurt mot henne*

Abraxas:
*trekker kort på skuldrene*
-Ja ..
*flirer svakt*
*kjenner øynene truer med å gli igjen*
-Man blir virkelig trett av å brekke noen ribbein, vet du det?

Lilly:
-Sist gang var jeg ung og dum.
*bøyer seg ned og heiser vesken opp*
-Og til din informasjon er jeg faktisk det.
-Takk for at du ødela sjansene mine til en liten formue.
*kjølig*
*skubber stolen hardt ut fra bordet og reiser seg*

Nadya:
- ååå, stakkars deg!!!
*kysser ham mykt på kinnet*
- Jeg skal pleie deg..
*stryker ham igjennom håret*

Sebastian:
*flirer svakt*
*reiser seg rolig opp*
*slenger noen mynter på bordet til kelneren som har et meget godt øye med dem etter Lillys litt høye kommentar*
- La meg følge deg ut i det minste...
*går rolig ved siden av henne*

Abraxas:
-Mm ..
*smiler svakt*
*kysser kinnet hennes forsiktig*

Lilly:
*skjønner hun aldri kommer til å riste ham av seg*
*snur seg mot ham når de har kommet ut*
-Er du virkelig mentalt tilbakestående ?
*freser svakt mot ham*
-Gjorde jeg ikke det klart forrige gang? La meg være i fred!

Nadya:
*klemmer svakt om ham*
- God natt
*stille*
- Jeg elsker deg
*kysser tinningen hans*

Sebastian:
*smiler bare svakt ned til henne*
- Lilly jeg.... er ikke den beste med ord...
*møter blikket hennes*
- Jeg beklager.. som sagt... det er en stund siden...
- Ting er annerledes nå

Abraxas:
*legger seg ned på senga*
*har henne i armkroken sin*
-Jeg elsker deg og.

Lilly:
*ser lenge opp på ham*
*holder armene stramt i kors over brystet*
*kommer aldri til å innrømme at hun har lengtet etter ham*
-Virkelig ?
-Har du forandret deg? Iskongen av hele den skrudde sekten din?
*fnyser*

Nadya:
*kjenner tårene siler når han sier det*
*lukker øynene tungt*
*klemmer om ham*

Sebastian:
- Vel, vi har vel alle en skrudd familie?
*hever øyenbryne mot henne*
- Du har ikke hatt mye kontakt med din i det siste, har du vel?
*smiler svakt, forståelsesfullt*

Abraxas:
*ligger i stillhet og bare holder om henne*
*kjenner hånden hans blir våt etter en liten stund*
-Nadya .. ?
*løfter nakken og ser ned på henne*
*Rynker pannen svakt*

Lilly:
*overrasket over hvor mye han ser ut til å vite*
*beholder masken*
-Ikke spill det kortet ut på meg, værsåsnill.
*ser seg fort rundt og biter seg i leppa*
-Faen, hvor ble han av ..
-Jeg må finne ham .. unnskylde.
*ser kaldt på Sebastian*
-Og nei, du trenger ikke bli med.
*tar bena fatt*

Nadya:
*hikser svakt*
- Unnskyld...
*skjelver i stemmen*
*klemmer seg hardere inntil ham*

Sebastian:
- Vel, jeg må innom magidepartementet....
- Vil anta han sitter der og griner....
*Ser etter henne*
*rynker pannen hardt*
- Lilly..!

Abraxas:
*rynker pannen svakt, bekymret*
-Hva er det for noe ?

Lilly:
*svelger hardt*
"Hvorfor måtte du dukke opp?!"
*snur seg og ser på ham*
*hever brynene svakt*
-Hva?

Nadya:
*presser hånda foran munnen*
- Unnskyld..
*hikser opp mot ham*
- Alt er min feil.... med deg ... og med mor og far
*legger hendene foran øynene*
- Og den... piraten....

Sebastian:
*Ser lenge på henne*
*smiler svakt*
- Du vet hvor du finner meg..... jeg venter for alltid.

Abraxas:
-Du ..
*lukker øynene forsiktig*
*skjønner det ikke er lett for henne*
*klemmer henne lett mot seg*
-Gjort er gjort .. jeg er ikke sint på deg.

Lilly:
*ser lenge på ham*
*vet at han vet at hun vil komme kravlende tilbake*
*hater både ham og seg selv for det*
*nikker stille*

Nadya:
*hikser inntil ham*
*aldri følt seg så nede noensinne*
*klemmer seg inntil ham*
- Men jeg er....
*hvisker*
*løfter blikket opp mot ham*

Sebastian:
*blir bare stående, smilende, hvor han står*
*ikke den som kommer til å gå*

Abraxas:
-Jeg vet det ..
*hvisker ned mot henne*
*ser alvorlig på henne, men varm likevel*
-Men alt kommer til å bli så bra .. bare vent og se.
*smiler svakt*

Lilly:
*vet ikke hvordan han klarer å snu humøret hennes så brått*
*hypnotisert under blikket hans*
-Han var ikke så rik uansett ..
*trekker kort på skuldrene*
-Har du tid til en drink eller to?

Nadya:
*hikser svakt*
- Jeg ville ikke gått tilbake...
*hvisker opp mot ham*
- Men... det burde vært gjort annerledes

Sebastian:
- Tid til flere jeg
*smiler varmt mot henne*
- Kan til og med spandere
*flirer svakt*
*går rolig mot henne*

Abraxas:
-Jeg vet det.
*smiler forsiktig*
*stryker henne over ryggen*
-Og jeg forstår det godt.

Lilly:
*står rolig og venter på ham*
*ser blikket hans*
*svakt advarende*
-Hvis du prøver deg på noe, dreper jeg deg.

Nadya:
*skjelver svakt*
*føler alt bare kommer ut*
- Og jeg har aldri... aldri følt meg så... avskummelig som i dag... med den piraten..
*lukker øynene hardt*

Sebastian:
*hever øyenbryne*
*flirer svakt*
- Det tar jeg som en utfordring..
*humrer lurt*
*går rolig bortover*
- Så... ennå ingen jobb?
*Ser fort på henne*