Harry Potter Rollespillet 112!

Abraxas:
-Det er han som burde føle seg slik.
*stryker henne over armen og ryggen*
-Ikke vakre du.
*kysser pannen hennes tungt*

Lilly:
-Nei, ganske overraskende at noen ikke vil ansette en sykepleier som tidligere drepte sin pasients datter, hva?
*sukker*
-Ser ikke ut som om jeg noensinne vil finne noe heller.

Nadya:
*lukker øynene tungt*
- Men fordi at jeg er så naiv så kan vi ikke bo her!!
*hikser*

Sebastian:
- Slik skjer...
*Ser rolig ned på henne*
- Kan ikke være feilfri
*smiler svakt ned til henne*
- Jeg har en jobb til deg om du er interessert...
*flirer svakt*
*kommer nærmere*
*hvisker*
- Jeg har blitt hemmelig undertøysdisegner... og...
*gliser*
- Du har en modellkropp så...
*ser spørrende , halveis glisende på henne*

Abraxas:
-Det er ingen som tvinger oss til å dra, jeg trodde bare .. At du ville ha det bedre av å komme deg litt bort.
*ser halvveis spørrende på henne*
-Jeg vil bare at du skal ha det bra, Nadya.

Lilly:
*slår hardt ham i armen*
-Hold kjeft, Venster.
*smalner øynene*

Nadya:
*Svelger hardt*
- Hva med deg da...?
*hikser svakt*
- Hvor vil du være...?

Sebastian:
*rynker pannen svakt*
*flirer svakt*
*går plystrende bortover med henne*
*Ser ned på henne igjen*
- Vokst av deg humor...?
- Eller er du gått tom for den og?
*sukker tungt*
- Lilly.. unnskyld om jeg brakte det opp på banen...
- Det er bare... jeg vet ikke hva jeg skal si til deg

Abraxas:
*snur ansiktet mot hennes*
*møter blikket hennes*
-Jeg vil være med deg.

Lilly:
-Jeg vet hva du mener ..
*smiler fort opp mot ham*
-Vi har forandret oss begge to.

Nayda:
- Xas..!!
*frustert i stemmen*
- Værsåsnill.!

Sebastian:
*hever øyenbryne svakt, misstenksomt*
*men antar hun ikke vet det*
*går rolig bortover*
- Er du sulten?
- Jeg går litt på tomgang merker jeg...

Abraxas:
-Jeg mener det!
*setter seg opp og ser ned på henne*
-Jeg antar det er forelskelsen som snakker vilt her nå, men ..
-Jeg vil bare være med deg.

Lilly:
*nikker stille*
-Hvor .. ?
*ser fort opp på ham*
*heiser skulderreimen på vesken bedre på plass*

Nadya:
*Ser opp på ham*
*himler lett med øynene før de faller sammen*
*som om hun ikke hører ham*
*reiser seg fort*
*går mot døra, ryggen hele tiden vent mot ham*

Sebastian:
- Der..!
- legger armen om henne*
*fører henne innover i en liten bakgate*
- Beste pastaen i verden...
*ser inn på den lille, skjulte perlen av en italiensk resturang*

Abraxas:
-Nadya .. Nadya !
*reiser seg fort*
*ser forvirret etter henne*
*forstår virkelig ikke hva han gjorde galt nå*

Lilly:
-Jeg vet det ..
*ser fort på ham*
*hever et bryn*
-Du har ført meg hit før.

Nadya:
*går målrettet nedover gangen og ut i den kalde natten*
*trekker hiksende ned et par munnfuller*
*siger ned inntil døra*
" Hva har du gjort...!? "
*føler alt tar overhånd*
" Hvorfor kan han ikke bare svare !? "

Sebastian:
*rynker pannen hardt*
- Har...?
*Ser spørrende ned på henne*
*Ser fort på resturanget*
*kremter svakt*
- Vel. da så..

Abraxas:
*pleier ikke ha denne slags problemer*
*irritert over at hun blir så følsomt revet med av alt*
*reiser seg sakte*

Lilly:
-Skulle tro du husket det.
*humrer lurt av minnene som dukker opp*
*går med ham inn*

Nadya:
*hikser svakt*
*stirrer ut i nattemørke*
*så inderlig lei av å gråte*

Sebastian:
- Jeg skal være ærlig... jeg husker ikke steder spesielt godt... men du hadde på deg... en rød tunika....?
*rynker pannen svakt*
*Ser på henne*

Abraxas:
*finner henne utenfor*
*ser stille ned på henne*
-Jeg vil dra til England.

Lilly:
-Det kan stemme.
*blir ført mot bordet deres*
-Og vi ble kastet ut.

Nadya:
*Ser fort opp på ham*
- Hvorfor sa du ikke bare det da...?
" var det nødvendig at jeg måtte komme hele veien ut hit? "

Sebastian:
*rynker pannen*
- Javel....?
*Ser nysjerrig på henne*

Abraxas:
*svarer henne ikke, bare presser leppene hardere sammen*
*setter seg stille ned til henne*
-Du er ulykkelig med meg.

Lilly:
*himler svakt med øynene*
-Glem det.
*hadde ikke trodd han ville glemme de hete øyeblikkene på resturantens bad*
*tar av seg jakken*

Nadya:
- Nei
*Ser fort opp på ham*
*tar hånd hans*
*meget bestemt*
- Jeg er ikke ... ulykkelig med deg
- Jeg er bare ulykkelig...
*rynker pannen svakt*
- Akkurat nå

Sebastian:
*humrer*
- Du husker det altså...
*hvisker stille*
*lar hånda hvile rolig mot den nedre del av ryggen hennes*

Abraxas:
*smiler fort mot henne*
-Jeg ser jo at du lider.
-Jeg tok deg bort fra familien din.
*stryker hånden over hennes*

Lilly:
*legger hånden på hans og dytter den bort*
-Andre gangen på ti minutter.
*hever brynene skarpt*
-Hold hendene dine av meg, Venster.

Nadya:
*rister svakt på hodet*
*klemmer hardt om hånda hans*
- Unnskyld
*Ser sårt opp på ham*
- Jeg vil ikke gi deg dårlig samvittighet oppi det hele.. du kan jo knapt gå!

Sebastian:
*flirer svakt*
- Du vet det er litt av en utfordring...
*får tak i et bord*
*holder stolen ut for henne mens hun setter seg*

Abraxas:
-Men det er ikke din feil.
*klemmer godt om hånden hennes*
*kysser pannen hennes fort*

Lilly:
*begynner å innse at det kanskje var en feil å gjøre dette*
*skjønner han tror han kommer til å få napp*
*setter seg rolig ned*
*begynner svakt å le*
-Hva skjedde med kameraten din ?

Nadya:
*klemmer seg inntil ham*
*Stille*
- Jeg er ikke vant med å måtte dele følelsene mine med andre....
- Unnskyld for at jeg gjør det så vanskelig

Sebastian:
*hever øyenbryne*
- Mack?
- Mm...
*flirer svakt*
*trekker på skuldrene*
- Vet ikke bryr meg ke..

Abraxas:
*trekker henne nærmere mot seg*
*stryker henne over håret*
-Jeg forstår det, Nadya ..
*lener ryggen mot den kalde murveggen*

Lilly:
*hever et bryn*
-Hvorfor overrasker det meg ikke.

Nadya:
*sukker tungt*
- Slutt å være så forståelsesfull!
*ser opp på ham*
*flirer svakt*
- Jeg blir jo rene hurpa...

Sebastian:
*smiler svakt mot henne*
*innser at hans guttestreker ikke hjelper lengre*
*får sitt alvorlige drag over ansiktet*
- Så.. hva skjer i livet ditt for tiden..?

Abraxas:
-Er det ikke sånn det skal være da?
*smiler varmt, lurt ned mot henne*
-At jeg sitter og nikker mens du klager?
*stryker håret hennes bort fra ansiktet*

Lilly:
*smiler svakt av forsøket hans på å være alvorlig*
-Jeg .. prøver å få meg jobb.
*Trekker kort på skuldrene*
-Ikke særlig mye resultater der. Så jeg bestemte meg for å bli golddigger.
*biter seg i leppa*
-Ikke særlig mye resultater der heller ..
-Og du da ?

Nadya:
- Ikke i min kultur..
*flirer*
*tørker tårene fort*
- Der er det nok dessverre omvendt
*klemmer seg tett tett inntil ham*

Sally:
*ser ned på Xas og Nadya*
*inderlig glad at det endte godt*
*smiler svakt*
*lukker lemmen på vinduet*
*snur seg mot senga og Will*
*rynker pannen svakt*
- Du er ikke sur...er du?

Sebastian:
*flirer svakt av golddigger kommentaren*
- Vel... litt.. alt mulig for tiden..
*smiler svakt ned til henne*
- Arbeider en del med Mackenzie... i mysterieavdelingen..
*håper at dette skal gjøre henne fryktelig imponert*

Abraxas:
*ler lett*
-Slapp av .. det kommer nok til å bli litt sånn og skal du se.
*kysser bakhodet hennes*

Will:
*ser opp på henne*
-Nei ..
*sukker tungt*
-Bare frustrert.
*holder armkroken åpen for henne*

Lilly:
-Ah ..
*nikker stille*
-Syns jeg har hørt det et sted ja.
*lener haken i hånda*
-Spennende?