Harry Potter Rollespillet 112!

Lilly:
*glemmer hva de snakket om ganske så fort*
*kysser leppene hans lekent*
*legger armene om nakken hans*
*holder ham tett inntil seg*

Will:
*skjønner hvorfor de kom nå*
-Ja ..
*hever et bryn*
-Dere og, ser jeg?
*legger armene i kors over brystet*
-Ikke helt begeistret nei.

Synne:
*aaha, hahhahah (I)*
*ser forskende på Nadya*
-Hv..
*svelger hardt*
-Er Abraxas her?

Sebastian:
*meget lettet for at hun er lett å distrahere*
*klemmer seg hardt ned mot henne*
*humrer svakt*

Sencario:
- Nei...
*sukker tungt*
- Og... jeg prøvde å snakke litt fornuft til dem men.. ja.. det gikk ikke helt bra...
*klemmer om Larissa*
- Og de raste ut av huset..
- Jeg er redd for at de .. vil rømme bort eller noe..

Nadya:
*klemmer skjorta hans tettere om seg*
- Ja...?
*hever øyenbryne kaldt*
- Hva vil du?
*ikke fult så mye medfølelse lengre*

Lilly:
*tar det roligere enn forrige gang*
*ender likevel opp med å skrike av nytelse*

Will:
*nikker sakte*
-Jaha .. ?
*hever brynene skarpt*
*forstår ikke helt hvorfor de måtte rase inn hit og vekke ham*
-Og jeg skal gjøre hva for noe med det?

Synne:
*kan tydelig se hva de har gjort*
*titter inn i gangen*
-Er han her?

Sencario:
- Jeg antar de er... opptatte nå i natt.
- Men hvis de bestemmer seg for å dra videre eller..
*sukker tungt*
- Vise at vi er her for dem..
- Jeg tror ikke de har det inntrykket...

Nadya:
*ser lenge på henne*
*smeller døra igjen*
*marsjerer rasende(!!!!) inn på soverommet*
*klasker til Abraxas*
- Det står ei hore på døra til deg!!
*forsvinner fort inn på badet*

Will:
*ser over på Larissa*
-Ja, det kan jeg forestille meg.
-Hva sa dere til dem?
*tror ikke de helt vet hva de har vært gjennom*

Abraxas:
*ser forvirret etter henne*
-Hv .. Nadya?
*reiser seg sakte opp i senga*
*rynker pannen hardt*
*hører det banker på døra igjen*
*reiser seg sakte og går for å åpne*
-Synne?
*får henne om halsen*
*klemmer forsiktig om kusina*
-Hva er det som foregår?

Sencario:
*ser skyldbevisst ned*
*klemmer hardt om konas hånd*
- Jeg... kom til å... kalle Xas dum og be Nadya ta abort...
*ser opp på Will*
- Ja...

Nadya:
*står og nilytter til døra*
" Så de bare kommer tuslende inn når de vil... "
*drar hendene igjennom håret*
*biter tårene inn igjen*

Will:
*nikker sakte*
-Meget imponerende, Sencario.
*kjølig*
-Jeg går ut i fra at dere ikke har hørt hele historien?
*ser Larissa rister på hodet*
-Nei ..
*smiler svakt, surt*

Abraxas:
*får ikke ut av henne hva som har skjedd*
*ber henne sette seg i stuen mens han går for å se til Nadya*
*banker på dodøra*
-Nadya, kan du komme ut er du snill?

Sencario:
*trenger ikke hans kjølige tone for å forstå at han er en idiot*
*rynker pannen svakt*
- Fortell..
*småsur*

Nadya:
- NEI!
*banker tilbake*
*går og skrur på dysjen, for å uttrykke at hun aldeles ikke hører etter*
- Forbanna.. GRIS!
*kjenner tårene siler ned kinnet*
" Han tok henne inn også!!! "

Will:
*forteller i korte trekk om Nadyas bakgrunn i Syria, hvordan de møttes og hva som har hendt i mellomtiden*
*inkludert at de begge ble kastet ut av Syria av Draconizene, at Nadya ble gravid og alt om Ivran*

Larissa:
*begynner å få litt dårlig samvittighet*
*ser bort*

Abraxas:
-Nadya..
*hører dusjen kommer på*
*sukker irritert*
-NADYA !!
-Det er ikke som du tror.
-Hun er kusinen min!

Sencario:
*føler seg direkte tåpelig*
*freser svakt*
- Ja...
- Ja.. da...
*ser fort over på Larissa*

Nadya:
*stenger stemmen hans ute*
*fryktelig forbannet*
*går i dysjen, skal bli ren, og forsvinne ut for natten*
*orker ikke være sammen med dem*

Larissa:
*ser ned på hendene sine*
-Vel .. det forklarer jo noen ting.
*tynn i stemmen*
*svelger tungt*

Will:
*hever brynene lett mot dem*
-Så .. sånn er det.

Abraxas:
*sukker irritert*
*snur seg og går tilbake til Synne*
*tung i øynene*
*føler seg forferdelig trett*
-Går det bra med deg?
*setter seg ned*

Synne:
-Jeg er så redd for hva som kan ha skjedd med barna mine ..
*hikser lavt inn i hånda*
-Jeg finner ikke spor av dem noen sted .. Og Mio .. !
*livredd for at de kan ha drept ham*

Sencario:
- Vel...
*sukker tungt*
- De trenger et nettverk likevel...
- Xas er... en god gutt, men...ikke den modneste, det kan vi vel være enige om...?

Nadya:
*står en stund i dusjen*
" Han har rett til å gjøre dette vet du... "
*svelger hardt*
*kjenner tårene renner*
" Du vet hvordan han er, selvfølgelig er ikke en kvinne nok"
*aldri tenkt over det før, vet at faren bare har en kvinne,moren*
*skrur av dusjen*
*går sakte ut og tørker seg*
*låser døra forsiktig opp*

Will:
-Definitivt.
*alvorlig*
-Men jeg tror dette kan hjelpe ham på vei.
-Han og Nadya har et godt forhold, i hvert fall som jeg har sett.
*smiler fort*

Synne:
*kjenner tårene begynner å presse på*
-Herregud, hva om de har drept ham?
*hikser inn i hånda*
-De begynte å snakke om raser, og gomper og blodssvikere ..
*blir avbrutt*

Abraxas:
-De?
*lener seg fremover mot henne*
*ser nysjerrig på henne*
-Hvem er de?

Sencario:
- Hun virket jo mer enn grei
*smiler svakt*
*Ser fort på Larissa*
- Hva sier du mor..?
*stryker henne over ryggen*

Nadya:
*går rolig ut i gangen*
*står og lytter*
*rynker pannen hardt*
*tørker tårene trassig bort*
" Drept...?"

Larissa:
-Hun virker som en grei jente, og det er det som bekymrer meg egentlig ..
-Jeg er bare veldig redd for at han kommer til å innse at å være far ikke er noe for ham likevel.
*sukker svakt*
-Men jeg er glad det ikke bare skjedde noe tilfeldig en gang.

Synne:
-Jeg vet ikke, jeg ..
*svelger tungt*
*hvisker nå*
-Mackenzie og Sebastian kjente jeg igjen, ingen av de andre ..
*ser han kjenner igjen navnene*
*hører skritt bak seg*
*snur seg og ser mot gangen*
*ser Nadyas skygge*
*blir stille*

Sencario:
*nikker enig med kona*
- Ja...
*stille*
- Vi bør kanskje... forberede ham litt...?
*Ser fort på Will*
*merker de er enige, men for trette til å finne ut om hva*

Nadya:
*Ser inn i den lille stua/kjøkkenet i leiligheten*
*stykker til når Synne setter blikket i henne*
*går fort mot døra*

Larissa:
-Ja ..
*drar en hånd over ansiktet*

Will:
*se de er trett*
*ennå ikke fått tak på hvorfor de måtte komme så sent*
-Dere kan bli her for natten ?

Synne:
*ser fort, forvirret på Abraxas*
-Hva ..

Abraxas:
*rister fort på hodet*
-Jeg tror hun misforsto.
*reiser seg sakte*
-Kan jeg bare .. ?
*ser Synne nikker*
*går rolig etter Nadya*

Sencario:
- Jeg tror vi bør dra hjem...
*klemmer om Larissa*
- Jeg går til dem i morgen tidelig..
- Ville bare høre at alle var enige..
*smiler unnskyldende*

Nadya:
*står med ytterdøra*
*låser den sakte, men sikkert igjen*
* biter kjeven hardt sammen*
*hører han kommer ut mot henne*
- Ta deg av henne først..
*kjølig i stemmen*
- Jeg skjønner såpass at hun er i vanskeligheter
*går mot soverommet*

Will:
*nikker kort*
-Godt dere tar et tak.
*smiler fort*
*hatt det så travelt selv*

Larissa:
*smiler fort, kaldt*
"Ja, for det har virkelig ikke du"
*følger med Sencario ut igjen*

Abraxas:
*holder henne igjen*
*begynner å bli temmelig irritert*
-Hva er det du er redd for, Nadya ?
-Vi er søskenbarn.
*freser svakt mellom leppene*
-Ikke gi meg det blikket.

Sencario:
*smiler bittersøtt til William*
- God natt videre...
*går fort ut med Larissa*
*klemmer hardt om henne*
*sukker tungt*
- Jeg drar bort tidelig i morgen...

Nadya:
*stykker til*
*stirrer inn på Synne*
*rynker pannen hardt*
- Og så?!
*Ser uforstående på Abraxas*

Larissa:
*nikker stille*
-Ok ..
*lener hodet mot skulderen hans*
*stuptrett*

Abraxas:
*ser lenge på henne*
*rister på hodet og lar det ligge*
-Jeg vet hva du tror, og du tar feil.
*svakt kjølig*
*senker stemmen et hakk*
-Jeg har ikke ligget med enhver kvinne på jordens overflate.

Zekiye;
*Har vært opptatt - men fått med seg mediadekningen rundt henne og Nickholas*
*Himler med øynene bare*
- Jeg har bare gjort det som har vært nødvendig .. !

Christine;
*Sitter i Adrian's armkrok og småkoser*
- Gud hvor deilig det ble ..
*Lukker øynene*
- Helt stilt .. !

Sencario:
*immiverer hjem*
*går svimeslått oppover mot huset*
*trenge virkelig en god natts søvn!*

Nadya:
- Så det er normalt at kvinner bare kommer og ringer på midt på natten?!
- Og at du slipper dem inn!?
*river armen til seg*
- Jeg gidder ikke høre...
*går fort, dypt såret mot soverommet*

Adrian:
-Mm ..
*smiler svakt*
*ikke helt over sjokket å ha sett Nadya*
*stryker henne forsiktig over armen*

Larissa:
*ser lyset er på inne i stuen*
*titter inn til Christine og Adrian*
*smiler svakt*
-God natt da, dere.

Abraxas:
-Nei, det er ikke normalt, men .. !
*ser hun går*
*drar hendene frustrert over ansiktet*
-Herregud .

Synne:
*reiser seg forsiktig*
*ser mot Abraxas*
*biter seg i leppa*
-Har jeg .. ?
*ser han rister på hodet*
-Jeg kan dra et annet sted, Xas, beklager.

Fern:
- Vel, det har ikke gått ubemerket...
*advarende*
- Værsåsnill..
- Zekiye.
- De er farlige!!!

Therana:
*ser fort opp når faren kommer inn med et brett i hendene*
*rynker pannen svakt*
*knuer sønnen inntil brystet*
*klar til å løpe*
*men får bare servert middag*