Harry Potter Rollespillet 112!

Zekiye;
- Du ville aldri ha funnet ham om du fikk hele verden med på å lete ..
- Er det noen som er forutsigbar .. så er det deg .. !
*Sitter krøket på kne foran ham*
*Lirker sin stav ut fra undertøyet sitt*
- Jeg ser allerede ditt neste skritt ..
*Hvisker*
- Mot helvette.
*Spretter opp*
- MARTYRIO !!!

Lewis;
- Jo .. jeg bare ..
*Strekker seg*
- Så tidlig ?

Synne:
-Så sikker som jeg kan bli.
*trekker en hånd over ansiktet*
-Du er heldig.
-Abraxas er iallefall ikke en Venster.
*smiler spakt*

Lilly:
*ser iskaldt på ham*
-Forsvinn.

Mackenzie:
*alltid fått høre at han skal være forsiktig når det kommer til Zekiye*
*hørt hun er gal*
*får det mer eller mindre bekreftet*
*skriker til*
*faller hardt i gulvet*

Therana:
- Du kunnet sovet en måned, og du hadde synes det var for tidelig
*flirer mot ham*
- Men ja...
- Burde vi ikke... dra?

Saybia:
*rynker pannen hardt*
- Venster?
*ser spørrende på henne*

Sebastian:
*står lenge og overveier hva han skal gjøre*
*vil ikke forlate henne igjen*

Synne:
*nesten overrasket over at hun ikke har hørt om dem*
-En av de største trollmannsslektene i vår verden.
-Barna mine har Venster-blod .. så jeg antar det er derfor ..
*svelger tungt*

Lilly:
*holder armene i kors over brystet*
*ser lenge opp på ham*

Nadya:
*rynker pannen svakt*
- Å...
*stille*
*biter seg i lippa*
- Hva som er galt med Venster..blod?
*har virkelig ikke hørt om Venster*

Sebastian:
- Nei, du kommer med meg.
- Ikke tving meg.
*kald*

Zekiye;
*Ser ned på ham*
*Smiler lurt*
- Hva sa jeg ?
- Ikke så høy i hatten lengre ??
*Går rundt ham*

Lewis;
*Sukker*
- Kan ikke du bare komme hit .. kose med meg ?
*Ser bedende på henne*
*Løfter dyna for henne*

Synne:
*vet virkelig ikke hvordan hun skal forklare det*
*presser leppene sammen*
-Mm .. har du hørt om Voldemort?

Lilly:
*ser like alvorlig opp på ham*
-Dra, Sebastian.
*ikke tenkt seg noen steder, hun*

Nadya:
*stivner til*
- Ja...
*mørk i stemmen*
- Han har jeg hørt om.

Sebastian:
*Ser iskaldt på henne*
- Nå.
*rekker frem hånda*
- Jeg drar ikke uten deg!
*bjeffer mot henne*

Mackenzie:
*fikk så hatten passet!*
*stønner av smerte*

Therana:
*Ser lenge på ham*
*biter seg i lippa*
- Key..
*går sakte ut og ned i senga til ham*

Synne:
*nikker stille*
-Jeg tenkte meg det ..
-Vensterne er hans .. etterfølgere. Slekt.

Lilly:
*ba ham jo om det*
*at han aldri skulle forlate henne igjen*
*men føler seg kun som en brikke i spillet hans*
*ser lenge ned på hånda hans før hun ser opp igjen*
-Hvor skal du...?

Nadya:
- Ah..
*skjelver svakt bare av tanken*
- Herregud...
*rister svakt på hodet*
- At noen.. vil leve slik.

Sebastian:
- På en reise..
*Ser lenge på henne*
- Til makt. Et bedre magisamfunn.

Synne:
*hever et bryn*
-De har ikke akkurat noe valg.
*klemmer om hendene sine*

Lilly:
-Mot et samfunn rensket for grumser og andre "forpestede" vesener?
*ikke fullt så hard i blikket lenger*
-Sebastian ...
-Ikke gjør dette mot meg.

Nadya:
*rynker pannen svakt*
- Vel..
*ser fort etter Abraxas*
- Slik er det vel..
*hviskende*

Sebastian:
- Et rent magisamfunn ja.
- Hvor vi ikke likestilles, men vi, fullblodstrollmenn har makta!!
*Ser hardt på henne*
- Dette er ditt valg.

Synne:
*presser leppene sammen*
-Ja ..
*kveler et gjesp*

Lilly:
*klemmer hardt, hardt om hånda hans*
*rister stille på hodet*
-Jeg kan ikke gjøre dette ..
*slipper hånda hans*

Nadya:
*ser på henne*
*stryker henne fort over armen*
- Jeg tror du trenger litt søvn..
*smiler vennlig*

Sebastian:
*ser iskaldt på henne*
- Jo, det vil du!
*freser rasende*
*griper tak i henne*

Synne:
*smiler fort, skjelvent*
-Ja ..
*kremter svakt*
-Helt på gråten av ingenting.
*svelger hardt og smiler spakt*

Lilly:
*dytter seg fra ham*
-Sebastian !
-Værsåsnill .. stopp.
*ser alvorlig opp på ham*

Nadya:
- Det er helt naturlig
*smiler rolig ned mot henne*
*stryker henne over armen*
- Det går så bra så..
- Skal jeg finne noe til deg?

Sebastian:
- Hvis du ikke kommer frivillig, så er jeg nødt til å dra deg med.
*stirrer intenst inn i øynene hennes*

Synne:
*rister på hodet*
-Nei .. ellers takk.
*smiler fort opp mot den fremmede kvinnen*
*godt å snakke med noen, få det helt av brystet*

Lilly:
*vet han ikke tuller*
*vrir seg rolig ut av grepet hans*
*går stille mot soverommet*

Nadya:
*smiler svakt*
*går rolig mot gangen*
- Si i fra om det er noe vi kan gjøre..

Sebastian:
*har ingen problemer med å overfalle henne fysisk*
*har bestemt seg nå*
*slenger henne hardt ned på gulvet*

Synne:
*nikker kort*
*synker lenger ned i sofaen*
*lukker øynene og prøver å sovne*

Lilly:
*ligger brått på gulvet*
*stirrer opp i øynene hans*
*kjenner hendene hans hardt på armene sine*
-Slapp av ..
-La meg få kle på meg.

Nadya:
*lukker døra til soverommet*
*går målrettet mot sin side av dobbeltsenga , uten å ofte Abraxas noe blikk*
*vil ikke snakke med ham ennå*

Sebastian:
- Staven din
*hard i stemmen*
- Nå.

Abraxas:
*funker fint*
*allerede sovnet*

Lilly:
*kjenner hodet banker som besatt*
*slo seg ganske hardt*
-På nattbordet..
*legger en hånd til pannen*

Nadya:
*legger seg ned, forsiktig, for ikke å vekke ham*
*sukker tungt*
*håper hun har gjort noe godt igjen til Synne*
*føler seg som en komplett idiot*

Sebastian:
*ser fort opp, og ser at hun snakker sant*
*ser ned på henne igjen*
*løfter henne forsiktig opp og legger henne i senga*

Lilly:
*tar seg til baksiden av hodet*
*kjenner en stor, voksende kul*
*og at magen vrenger seg*
-Var det virkelig nødvendig?
*tynn i stemmen*
*kjemper for å holde maten nede i magen*

Sebastian:
*knuser hjerte hans å måtte behandle henne slik*
*men livredd for at hun skal stikke av*
*griper fort etter sin egen stav*
- Beklager...
*prøver å få kulen og smerten bort med en våde*

Lilly:
*legger en hånd til pannen*
-Faen ta deg.
*lukker øynene*