Harry Potter Rollespillet 112!

Zekiye;
*Biter kjeven sammen*
- Du vil få angre ... !!
*Kjemper hardt imot der hun føres ut*

Lewis;
*Legge armene om henne*
*Sovner kvikt*

Mackenzie:
*fører henne ut og immiverer tilbake til hovedkvarteret*
*gliser stolt*
*fikk henne!*
*slenger henne inn sammen med Saybia*
- Oppfør dere pent!

Therana:
*så trett og utslitt at hun sovner like etter ham*

Abraxas:
*hardner i blikket*
-Ja, nå er det du som overreagerer.

Lilly:
*ligger i armkroken til Sebastian*
*stryker ham over armene*
-Har du aldri hatt lyst på en familie, Bastian??

Adrian:
*tydeligvis veldig trett*
*sovner med Christine i armene*

Nadya:
*Ser sårt ned på ham*
*kjenner tårene siler*
- Vi er ikke engang gift...
- Jeg har ikke født barnet ditt ennå..!!!
- Og du finner en annen!
*snur ansiktet bort, vil ikke at han skal se hvor såret hun er*

Sebastian:
*stykker til ved spørsmålet*
*rynker pannen hardt og kremter forlegent*
- Em..
- Jo.. e...
- Ikke tenkt så mye over det.

Zekiye;
*Valser inn som at ingen ting hadde hendt*
*Fremdeles ikledd t-skjorten ned til knærne*
*Drar en hånd gjennom håret*

Saybia:
*stirrer på søsteren*
*snur seg etter Mackenzie*
- Klær da..!?
*har ingenting til overs for søsteren, virkelig*
*men synes nå ikke hun skal gå rundt halvnaken*

Abraxas:
-Finner en annen .. ?!
*river seg snart i håret av frustrasjon*
*setter seg opp og ser på ryggen hennes*
-Nadya ..
-Hun er kusinen min, barna og forloveden hennes er, etter hva jeg skjønte, borte og hun trenger et sted å sove?
-Hvordan kobler du det til at jeg og hun har et forhold ?!

Lilly:
*flirer av reaksjonen hans*
-Jeg ber deg ikke om å gifte deg med meg eller noe.
*ser opp på ham*
*smiler svakt*
-Men du må vel ha tenkt på det?

Nadya:
- Kunsiner og fettere faller ofte for hverandre!!
- Annet hvert ekteskap i Syria består av det!!
*freser svakt*
*ser ned i hendene sine*
*begynner sakte å gå opp for henne at Synne virkelig trenger hjelp*

Sebastian:
- På å gifte meg med deg eller bare... gifte meg...?
*begynner virkelig å bli skremt!*

Abraxas:
*ser alvorlig på henne*
*forstår hvor hun tar det fra, men syns hun burde forstått bedre*
-Ikke i England, Nadya.
-Du ..
*sukker tungt*
-Vi er i familie.

Lilly:
-Herregud.
*himler med øynene*
*får aldri snakket med ham om slike ting fordi han alltid trekker seg unna*
-Bare å gifte deg. Få barn, et lite hus, en normal jobb ?
-Frister det deg aldri?

Nadya:
*blir stille*
*legger hodet i hendene*
*sitter ennå med ryggen mot ham*
*skjønner hun virkelig har tatt feil denne gangen*
- DET VIRKET LITT MER ENN MISSTENKELIG NÅR HUN BARE KOMMER OG .... ER PÅTRENGENDE!!!
*vil virkelig ikke innrømme at det bare er hennes feil*
*hormoner i veks (:*

Sebastian:
*rynker pannen svakt*
- Analyserer du meg eller noe nå..?
*liker virkelig ikke å snakke om det*

Abraxas:
*presser leppene sammen og smiler svakt*
*hører hun ikke er like overbevist*
*stryker henne forsiktig over skulderbladet*
-Vennen ..
-Jeg sverger på alt jeg eier at jeg ikke har noe forhold til hvilken som helst annen kvinne.

Lilly:
*trekker på skuldrene*
-Jeg bare lurer ..
*ser skuffet bort*

Zekiye;
*Setter seg med benet over det andre*
*Legger armene i kryss*
- Ikke gidd en gang .. !

Saybia:
- Unnskyld...
*Syrlig*
- Jeg prøvde bare å hjelpe deg
*iskald*
- Ser du NÅ hva du har gjort!?
- Inspirert til slik galskap!!!!!
*står og brøler mot søsteren*

Nadya:
*føler så ekstremt tåpelig*
*men vil ikke innrømme det*
*reiser seg bestemt*
- Xas... bare.. ti stille!
*freser*
*på vei inn i stua*

Sebastian:
*Ser det skuffede blikket hennes*
- Vel.. jo.. asså..
*rensker halsen*
- Vel, joda... greit.. har tenkt litt på det.

Abraxas:
*forstår virkelig ikke hva han gjør galt!*
*kjenner hun begynner å tråkke ham på nervene*
*reiser seg*
-Nadya !!
*freser hardt*
-Ikke vekk henne, kom inn igjen med en gang!

Lilly:
*stryker ham forsiktig over armene*
-Jeg er sulten.
*trekker dynen fra seg og går ut av soverommet*

Nadya:
*går forsiktig inn i stua*
*ser Synnes rygg i sofanen*
*hører hun sover tungt*
" Denne leiligheten er alt for liten!!! "
*ser teppet han falt ned på gulvet*
*står lenge og bare ser*
*biter seg i lippa*
*smiler svakt mot den sovende skikkelsen*
*drar teppet forsiktig over henne*

Sebastian:
" Kødd du er...."
*sukker tungt*
*ser etter henne*
*biter seg i kjaken*
- Lilly....
*kremter svakt*
- Er du sur?

Synne:
*sover overhodet ikke*
*klarer ikke få tankene bort fra barna*
*håper det er som Mackenzie sa, at Frodo er på Galtvort*
*men mer bekymret for Dream*
*hører skritt mot stuen*
*ligger stivt og stille*

Lilly:
*slengt morgenkåpen om seg i farten*
-Nei !
*griper kappen hans som ligger på gulvet og skal henge den opp*
*ser det faller noe ut*
*rynker pannen svakt*
*bøyer seg ned og plukker opp den hvite masken*

Nadya:
*klemmer teppet bedre rundt henne*
*men merker fort at hun ikke sover*
- Beklager om jeg vekket deg...
*Ser fort mot soverommet*
*vet at hvis Abraxas hører dem, kommer han til å klikke*
- Teppet ditt datt av...

Sebastian:
*kremter svakt*
*skjønner han er på dypt vann nå*
- Lilly...

Synne:
*ser fort opp mot Nadya*
*heiser seg forsiktig opp i sittende stilling*
-Takk.
*trekker teppet om seg*
*ser forsiktig mot soverommet*
-Det er virkelig ikke noe ..
*ser opp på henne igjen*
*smiler svakt*
-Aldri vært.

Lilly:
*snur seg forvirret mot ham med masken i hendene*
-Hva er dette for noe?
*lav stemme, men alvorlig og kald nok til at han bør skjønne at han skal være ærlig*

Nadya:
- Nei.... Jeg skjønner det...
*senker blikket*
*sukker svakt*
- Er det noe jeg kan finne til deg..?
- Noe mat eller noe?
*smiler svakt, varmt*

Sebastian:
*reiser seg sakte*
*sukker tungt*
*antar at hun skjønner tegninga*
*står bare og ser på henne*
*venter på en eksplosjon*

Zekiye;
- jeg, inspirert ?!
*Fnuser*
- Jeg er ikke den eneste her !!

Synne:
*rister på hodet*
-Ellers takk ..
*holder armene om seg selv*
*prøver å ikke se på henne*
*flaut nok at hun dukker opp på døra deres midt på natten om hun ikke skal grine i tillegg*

Lilly:
-Er det dette du mente i sted?!
*pælmer masken mot ham så hardt hun kan*
-Går du i hans fotspor?!

Saybia:
- Jo tenk det har du!!!
*freser rasende mot henne*
- Forbannede megge...

Nadya:
- Jeg beklager for... det som hendte med deg...
*ser forskende på henne*
*setter seg forsiktig ned*
- Vil du snakke om det..?
*vil bare ikke tilbake til Abraxas*

Sebastian:
*trekker pusten fort*
- Nei, vi skal lykkes.
*prøver å holde blikket hennes*
*vet han kastet på hodet og ræva ut nå*

Synne:
-Nei, jeg ..
*syns det blir for ubehagelig å snakke med en fremmed om det*
-Jeg klarer meg.
*smiler fort*
*kremter svakt*
*setter seg bedre opp, trekker bena til seg*
-Hvor lenge har du og Abraxas vært sammen ?
*ikke sett henne før*

Lilly:
*ser lenge, såret på ham*
*snur seg og går rolig tilbake til soverommet*
*plukker opp klærne hans plagg for plagg*

Nadya:
- Em....
*smiler svakt*
- Ikke særlig lenge..
*kremter svakt*
- Vel... litt over en måned
*tenker seg om*
- Eller litt mer...
*vet det høres lite ut*
- Men... jeg antar vi kommer til å være sammen..
- Jeg bærer barnet hans.
*vil helst ikke fortelle slik til fremmende, men antar det vil hjelpe henne å høre om noens andres galskap og*

Sebastian:
*lukker øynene*
*drar hendene over ansiktet*
- Lilly.
*går etter henne*
- Jeg vil ... gifte meg med deg.... ha barn med deg... bli gammel med deg.
- Men dette... endres ikke.
*Ser mot masken*

Synne:
*ser mot henne og smiler svakt*
-Gratulerer.
*kaster et fort blikk mot magen hennes, men ser ikke noe antydning til kul ennå*
-Dere må være glade.
*varm i blikket*
-Gutt eller jente?

Lilly:
*gjør ikke saken noe bedre at han sier det*
*snur seg hardt mot ham*
*kaster klærne på ham*
-Du vet hva den mannen gjorde mot familien min.
-Og nå har du tenkt å gjøre det samme ?!