Harry Potter Rollespillet 112!

Sebastian:
*ser lenge ned på henne*
- Du kan hate meg så mye du vil... bare du blir.
*klemmer hardt om hånda hennes*

Lilly:
*slår opp øynene og ser på ham*
-Du er i min leilighet.
*prøver seg på et smil*
-Sebastian, jeg ..
*setter seg opp, men kjenner magen ikke vil være medgjørlig*
*legger seg rolig ned igjen*

Sebastian:
- Ligg rolig vennen...
*stryker henne over pannen*
*overasket over den lille motstanden hun faktisk viser*
*sitter og passer på*

Lilly:
-Jeg elsker deg virkelig.
-Men dette forholdet vi har .. det ..
*slikker seg fort om leppene*
-Det skal ikke være slik ..!

Sebastian:
*prøver å stenge det hun sier ute*
- Lilly.
- Du har ikke noe valg.
*kjølig i stemmen, men varm i blikket*
- HØRER DU!?

Lilly:
*griper om hånda hans*
*tårer i øynene*
-Værsåsnill .. bare hør på meg.
-Vi trenger hjelp.

Sebastian:
- Vi trenger ikke hjelp...
*kald*
*overser blikket hennes*
*biter kjeven hardt sammen*

Lilly:
-Du har alvorlige problemer med sinnet ditt.
-Og jeg ..
*svelger tungt*
*legger en hånd til kinnet hans*
*tvinger ansiktet hans tilbake for å møte blikket hans*
-Ikke se bort.

Sebastian:
*blir bare ennå mer gretten når hun nevner sinnet hans*
*river ansiktet bort fra hånda hennes*
*lukker øynene hardt igjen*
*sukker tungt*
*Ser til slutt ned på henne*

Lilly:
*ser lenge opp på ham*
*sier ikke noe før han ser på henne igjen*
-Vi kan ikke fortsette slik ..

Sebastian:
- Så mitt syn er ikke viktig lengre hva?
*ser kaldt på henne*
*Ser bort*
- Nå er det sinnet som er problemet..

Lilly:
-Sebastian .. !
*setter seg opp*
-Du..
*stryker ham over kinnet*
-Det er ikke noe galt med deg.
-Jeg er bare så usikker.
*nevner ikke "revolusjonen", vet det kommer til å gjøre ham sint igjen*

Sebstian:
*setter opp en gjeip mot henne*
- Virkelig..?
- For to minutt siden var det snakk om giftemål og barn og nå er du så usikker?
*hever øyenbryne*

Lilly:
*prøver å smile det bort*
-Mine følelser for deg endres fortere enn humøret ditt, Sebastian.

Sebstian:
*Smiler småkjølig tilbake*
- Ikke spill Lilly...
- Da går du iallefall rundt som en arbeidsløs skuespiller...

Lilly:
*himler med øynene*
-Vi er ikke ungdommer lenger, Sebastian.
*trekker morgenkåpen bedre om seg når hun innser den er i ferd med å falle av*
-Det er på tide å ta ansvar for andre enn seg selv.
-Om du setter i gang med dette syke prosjektet ditt, mister du meg.
-Og du vil aldri, aldri, finne noen bedre enn meg.

Sebastian:
- Jeg kan få begge deler, frøken Potter
*ser advarende på henne*
- Og det vil jeg..
*reiser seg brått*
*tar tryllestaven hennes*
*forsegler vinduene*
*går fort mot døra*

Lilly:
*følger ham med blikket*
-Sebastian ..
*aker seg opp inntil sengegjerdet*
-Sebastian.
-Sebastian!

Sebastian:
*ser seg over skulderen før han lukker og låser døra*
*drar hendene frustert over ansiktet*
" Faen faen FAEN! "
*vet han ikke kommer til å klare å høre henne klynke og be*
*må ut av leiligheten*

Lilly:
*reiser seg og løper ut av soverommet*
-SEBASTIAN VENSTER !!
*skriker etter ham*

Sebastian*
*låste henne inne på soverommet*
*kremt kremt*

Lilly:
*ååh (i)*
*står og hamrer på døra da*
-Sebastian, lås opp igjen .. !
-Ikke la meg bli her !!

Sebastian:
*immiverer*

Lilly:
*hører døra slammer igjen*
*løper mot vinduet*
-SEBASTIAN !!!
*ser han akkurat immiverer*
*svelger hardt*
-Faen ...

Saybia:
*Står og ser forundret på Sebastian og Mackenzie*
- Så hvis vi...
*skjønner brått at de må oppføre seg prikkfritt*
- Selvfølgelig.
*Ser fort opp på Leon*
- Selvfølgelig kan dere stole på oss.