Harry Potter Rollespillet 113

Lilly:
*snur seg mot Therana når Nicholas går*
-Hva er det som skjer, Ana ?
*føler noe er fryktelig galt*
-Hvor er Lewis ?

Larissa:
*kysser skulderen hans varsomt*
*legger armene om ham*
-Jeg elsker deg .. ?

Therana:
- Jeg tror han er ok..!
*Ser fort etter Nicholas*
*nær gråten*
- Kom deg bort Lilly..!!
*griper tak i henne og holder blikket hennes*
- Løp!!!

Sencario:
*biter seg svakt i lippa*
- Jeg elsker deg og...
- Jeg ... bare ...
*snur seg mot henne*
- Hvorfor.. prioriterer du slik du gjør?
- Jeg trodde jeg kjente deg

Lilly:
*rynker pannen hardt*
-Jeg forstår ikke ..

Larissa:
*stryker ham forsiktig over kinnet*
-Priotierer .. ?
*glad han ikke kan se henne i mørket*
-Jeg er redd jeg ikke forstår hva du mener.

Therana:
- Løp..!
- Mens du ennå har sjangsen!!!
*biter kjeven hardt sammen*
*Ser etter Nicholas*
- De kommer bare til å bruke deg i spillet sitt!!

Sencario:
*biter kjeven hardt sammen*
- Hvorfor skal han få mer, Wills sønn enn mine døtre?

Lilly:
-Jeg og Sebastian er forlovet, Ana.
*ser alvorlig på henne*
-I gode og onde dager.
-Unnskyld meg, jeg skal gå og finne ham.
*trekker seg bort fra henne og begynner å bevege seg gjennom menneskemengden*

Larissa:
*rynker pannen svakt*
-Hva .. ?
*heiser seg opp i sittende stilling*
-Hva er det du sier?

Therana:
*blir stående og stirre etter henne*
" Hva faen!? "
*biter kjeven hardt sammen*
- Lilly!!
*vet Nicholas er på vei tilbake, tørr ikke følge etter henne*

Sencario:
- Det er jo det du sier!!
- Det er jo det forslaget ditt i virkeligheten gjør!
*biter kjeven hardt sammen*

Lilly:
*presser seg gjennom folkene*
-Sebastian ?!
*biter seg hardt i leppa*
-Sebastian !
*føler seg helt lost i den store forsamlingen*

Larissa:
-Det er det ikke !
*sårer henne virkelig at han sier noe slikt*
*vil ikke innse det*
-Jeg ville gjort det samme for Sina og Christine!

Therana:
*kan ikke la henne være alene*
*setter etter henne*
- Lilly!!!
*kjenner brått en arm om sin*
*stirrer opp på Sebastian*

Sebastian:
*biter kjeven hardt sammen*
- Hvor er hun?
*kald og nervøs i stemmen*

Sencario:
- Hvorfor gjør du ikke det da?
*rynker pannen hardt*

Lilly:
*sender dem som stenger veien for henne et stygt blikk*
*trenger seg forbi*
-Jeg kjenner jo ikke halvparten ..
-Sebastian !

Larissa:
*slår på nattbordlyset*
*liker ikke å måtte krangle i mørket*
*setter seg tungt ned i sengen*
-Christine og Adrian er stabile, Isabell begynner å bli stor, det er en helt annen situasjon !

Sebastian:
*ser det røde håret lengre nede*
*legger armene hardt om henne*
*kysser kinnet hennes*
- Hei vennen
*hvisker inn i øret hennes*

Sencario:
- Og likevel vil du at Nadya og Abraxas skal bo i et eget hus, uten hjelp, med tre, når Christine fikk hjelp med sitt?
*rynker pannen hardt*

Lilly:
*snur seg fort*
*ser lettet opp på ham*
-Herregud, hvor har du vært ?
*legger armene tett om nakken hans*

Larissa:
*bøyer seg fremover og sukker tungt*
-Sencario .. du hører jo ikke etter !
*setter seg opp igjen*
*prøver virkelig hardt å være tolmodig*
-Selvfølgelig skal vi hjelpe dem !
-Men vi kan ikke ha tre små barn her. Det er ikke plass, hverken her eller i Abraxas' lille leilighet.
-De trenger et sted å være! Ikke bare noe midlertidig, som dette ville blitt!

Sebastian:
*klemmer hardt, hardt om henne*
*legger hendene på kinnene hennes*
- Er du ok?
*stirrer gravalvorlig ned på henne*

Sencario:
*himler svakt med øynene*
- Ja, men så er det nå i begynnelsen de trenger hjelp..!
*Ser opp på henne*
- Christine og Adrian bor jo ikke her permanent gjør de ?!

Lilly:
*nikker fort*
-Ja.
*smiler svakt*
*ser forskende på ham*
-Du ser så .. hvis jeg ikke hadde visst bedre, redd ut !
-Hva står på?

Larissa:
-Hvordan ser du for deg at vi skal ha plass til Abraxas og Nadya, tre barnekrybber, stellebord, leker, tre barn, Sencario!, her?
*ser overgitt på ham*
-Det kommer ikke til å fungere i lengden!
-Jeg kan flytte inn til dem om de vil, jeg ..
*klemmer hardt om hendene hans*
-Skjønner du hva jeg mener?

Sebastian:
*Ser kjapt bak seg*
- Vi kommer til å klare oss men...
*svelger hardt*
*hvisker ned til henne*
- De skal gjøre en aksjon her, i kveld.

Sencario:
- Nei...
*Ser lenge på henne*
*snur seg bort fra henne*
- God natt!

Lilly:
*rynker pannen svakt*
-Aksjon .. ?
*ser forvirret opp på ham*
-Hva ..

Larissa:
-Sencario !
*legger hodet i begge hendene*
-Ah, jeg blir så frustrert av deg av og til !
*reiser seg fra sengen og går ut av rommet i protest*

Sebastian:
*vil virkelig ikke at hun skal være der når de slår til*
- Elskling, kom nå..
*drar henne med seg mot utgangen*

Nicholas:
*står midt oppe på scenen*
- Mine damer og herrer!!!
*roper ut i mengden*

Sencario:
*Ser lenge etter henne*
*sukker tungt*
*lukker øynene tungt*

Lilly:
*hører en høy stemme skjærer gjennom salen*
*drar seg ut av grepet hans*
-Sebastian, slipp !
*ser hardt på ham*
*snur seg for å se*

Larissa:
*går og legger seg på sofaen heller, etter mye traving frem og tilbake mellom stuen og utgangsdøra*

Nicholas:
*får en stormende applaus*
*klarer å få roet publikum etter noen sekunder*
- Mange takk....
- La meg få presentere mitt band, mine venner
*alvorlig*
*snur seg mot forsamlingen*
*hører kommentarer om Lewis*
- Ah, ja Lewis, vår kjære vokalist... er ikke lenger med oss
*ser ned på Therana som står like ved*
- Fordi.... vi dessverre mine damer og herrer fant ut at han var gompefødt. En grums
*ser seg om i salen*
- La oss være deres fyrlykt i den mørke stormen, deres vind i seil... følg våre eksempler...frivillig
*ser de maskede mennene trer frem fra alle kriker og kroker*
*vet han har Tv kameraenes oppmerksomhet*
- Så blir ingen skadet.

Lilly:
*ser fort opp på Sebastian*
*ser alvorlig og lenge på ham før hun snur blikket bort igjen og holder det på Nicholas*
*presser leppene hardt sammen*
- At du har hjerte til dette ..

Sebastian:
*begynner å vurdere om han har det*
*alltid vært med på kjøtt og fleks, ikke hatt noe i mot å se familien skremt*
*men har en annen dur nå*
- Lilly, kom, før blodbadet begynner..
*trekker henne med seg mot døra*
*som brått er låst*

Nicholas:
*hører panikken bryter ut blant folk*
*gliser svakt*
- La meg få demonstrere!!
*snur seg mot en mann like ved scenen*
- Avada Kadavra!!!

Therana:
*skriker til*
*ser mannens øyne stivne, og falle sammen*
*presser seg bak i mengden*

Lilly:
*hører skrikene gjennom salen*
*står og stirrer med store øyne*
*ser forvirret opp på Sebastian*
-Hva faen er det som foregår ?!

Sebastian:
*trekker Lilly tettere inntil seg*
*snur henne bort fra massen*
*legger kappen om dem*
*hadde håpet at hun skulle få slippe å se det som skjer nå*

Therana:
*ser flere døde lik på gulvet, hvor hun prøver å løpe mot utgangen*
*kjenner brått en arm om livet*
- NEI! NEI!!!
*hikser sårt*
*blir dratt mot scenen av vaktene*

Lilly:
*protesterer ikke lenger*
*holder en hånd foran munnen*
*hikser lavt inn i den*
*lenge siden hun har vært så redd*
*snur hodet og ser fort mot scenen*
*ser et kjent ansikt*
-Herregud, Therana .. !

Nicholas:
*Ser de slenger henne ned foran ham*
*smiler lurt ned mot Therana*
- Blodsvikere , trollmenn som omgås med grumser
*Ser kaldt ned på henne*
*smiler svakt*
- Skal få svi!!!
- Martyrio!!!!!

Therana:
*har ingen sjangs til å komme noen vei*
*ser strålen treffer henne før hun kjenner den umenneskelige smerten*
*skriker sårt ut i rommet*

Thea:
*sitter nede i stua i huset i London*
*hånda skjelvende om tvkontrollen*
*biter kjeven hardt sammen*
*kjenner tårene triller*
*kjenner igjen den skrikende jenta*

Lilly:
*stirrer forferdet på*
-Herregud ..
*legger begge hendene foran ansiktet*
*klemmer ryggen hardt mot Sebastian*

Carlos:
*sitter dønn alvorlig*
*kjenner nevene knytter seg mer og mer sammen om sofakanten*
*klarer ikke ta blikket fra tv-skjermen enn om han vil det*
*kjenner musklene strammes under skjorten*