Harry Potter Rollespillet 113

Therana:
*kjenner han endelig gir slipp på henne*
*gisper etter luft*
*lar hodet rulle over på siden, stirrer ut på mengden av lik, skadde og forskremte mennesker*
*hører Nicholas runge latter*
*blir slept opp på bena*
*stirrer kaldt, men livredd på ham*
*blir presset inn mot brystkassen hans*

Nicholas:
- Hør nøye etter nå.
*ser rett inn i kamera*
*drar ned Theranas kjoleskulder*
*peker staven hardt mot måneføflekken hennes*
- Fiendene er i blant oss.
*ser månen lyser blått ut av huden hennes*
- Den sitter kanskje ikke så åpenlyst som denne, men den finnes.
- Hvis du ser en person som bærer dette merket, kontakt svartespanerne umiddelbart.
*kald*

Carlos:
*trekker hendene hardt over ansiktet*
-Faen, faen, faen..!
*biter seg hardt i knyttenevene*
*skjønner de ikke er trygg stort lenger*

Lilly:
*puster tungt og skjelvent*
*vil ikke se, vil ikke høre*
*men klarer ikke ta blikket fra forskremte Therana*

Thea:
*holder fjernkontrollen skjelvende foran seg*
*Senker den sakte ettersom skjermen blir svart*
*stirrer inn i intet*
- Det har begynt.

Nicholas:
*ser kamera blir slått av*
- Rydd opp
*freser mot de andre vaktene*
*klemmer hardt om Therana*
- Gå ned og ut på gangen der. Vent på meg.
*skubber henne i gang, hopper ned mot Sebastian*

Lewis;
*Funnet ut om Nicholas sitt skitne spill*
*Ikke hatt den minste anelse en gang*
*Trodde han alltid var flere skritt foran ham*
*Men tok feil*
*Har i det minste en overraskelse til ham når han kommer tilbake*

Nicholas:
*Sendt ham tilbake til USA*
*skal la ham få seg en liten ferie med barna (;*
*griper tak om Theranas arm*
- Kom...
*trekker henne med seg ut av hallen*
*overhører gråten og harmen som kommer fra henne*
*immiverer sporenstraks tilbake til hovedkvarteret*
*slipper henne fort*
- Vent her

Saybia:
*stykker til når hun hører et plopp ved siden av seg*
*snur seg rasende rundt*
*Ser Nicholas, med blod over hele seg, går nedover gangen uten å ense dem*
- Therana...!?
*ser jenta som kom sammen med ham*
- Å herregud!

Therana:
*hikser sårt inn i hendene sine*
*ser tanten kommer løpende mot henne*
*lar Saybia legger armene om henne*
- Lewis.... Lewis!!
*fått vite at sønnen er ført sammen med de andre barna til en skole*

Saybia:
*klemmer niesen inntil seg*
*antar at snart resten av familien kommer nå*
*biter seg hadrt i lippa*

Nichoals:
*går for å spyle av seg alt blodet og gørret*
*nødt til å immivere og finne Zekiye*
*skal få henne grønn av sjalusi på Therana*
*skal ha henne tilbake*
*immiverer*

Zekiye;
*Fant visse smutt hull*
*Er tilbake sterk og smidig*
*Med egen stav og sine egne klær*
*Venter bare på Nicholas*
*Står og laget mat på kjøkkenet*

Nicholas:
*lot henne få gå*
*vet at hun ikke kommer til å gjøre ham noe likevel*
*antar at han dro all styrke ut av henne på badet*
*går rolig inn på kjøkkenet*
*hever øyenbryne svakt*
- Godt det lukter pus..
*humrer svakt*
*går rolig mot henne*

Zekiye;
"Ikke et sekund for tidlig"
- Ja
"Mer enn jeg kan si om deg"
- Det er snart ferdig ..
*Føler seg truet*
*Men vet at dem ikke er alene i huset*

Nicholas:
*går helt tett oppi ryggen hennes*
*kysser halsen hennes*
*klemmer armene hardt om henne*
- Nydelig..
*hvisker mot øret hennes*
*har ingen anelse*

Zekiye;
*Skriker innvendig*
*Biter seg i leppa og lukker øynene*
- Nic .. middagen brenner seg ..

Nichoals:
*humrer svakt*
*klemmer om brystene hennes*
- Greit..
*går rolig over mot bordet*
- Så du på Tven?
*ser over på Kiye*

Zekiye;
"Jeg tror nok hele verden fikk det med seg"
- Nei ?
- Skulle jeg ?
*Står med ryggen til ham*

Nichoals:
- Absolutt
*ser på ryggen hennes*
*smiler svakt, lurt*
- Elskling...
- Er det greit om.... jeg henter noen senere?
- Jeg vil så gjerne.. ha noen flere med på moroa

Zekiye;
- Jeg er litt sliten, Nicholas
- Jeg har stått å laget mat i hele dag, jeg orker ikke noe besøk ..
*Ville gjort kort prosess på ham om hun bare kunne*
- Kan det ikke vente til i morgen .. hum ?

Nicholas:
*rynker pannen hardt*
- Virkelig?
- Til hvem?
*kald*
*reiser seg*
*skyver stolen hardt fra seg*

Zekiye;
*Stykker til*
- Til deg så klart .. !
*Svelger hardt*
*Ler lett*
- Hvem trodde du .. ?

Nicholas:
*Ser fort på komfyren*
- For det der ser virkelig ikke vanskelig å lage...
*går sakte mot henne*
*kald*
- Bare dessert ... hygge kos.. med Ana?

Zekiye;
- Vær så snill .. skatt.
*Tar tak i rødvins flasken*
- Jeg er sliten, og trett.
- Kan ikke vi bare kose oss i kveld ?
- Du .. og meg.

Nicholas:
*går rolig mot henne*
*legger hodet på skakke*
- Virkelig.
*lytter brått*
*rynker pannen hardt*

Zekiye;
*Svelger hardt*
*Slår vinflasken overende på benken*
- At det går ann å bli så klumsete .. !
*Ler lett*
*Setter på vasken for å overdøve evt lyder*

Nicholas:
*stirrer på henne*
*er ikke dum*
- Hvem andre er her?
*hever staven*
*rynker pannen hardt*
*går fort mot gangen*

Christine;
- Nicholas .. !
*Legger hånden sin over armen hans*
- Det er nok bare Emilie som er på toalettet eller noe
- Jeg trodde kanskje hun sov ..

Nicholas:
*Ser ned på henne*
*hever øyenbryne kaldt*
- Emilie?
*ser opp mot andre etasje*
- Jeg skal få henne i seng..
*drar armen til seg*

Zekiye;
- Nei Nic .. !
- Ser hun deg vet du at hun aldri blir å legge seg ..
- Dessuten, middagen er klar