Harry Potter Rollespillet 114

Nadya:
- Vel... litt.. kort..
*rister hardt på hodet*
- Herregud for et motbydelig menneske..!
*Snur seg mot ham*
- Hun...
- Nei jeg vet ikke hvordan jeg skal si det engang...
*rister på hodet*

Abraxas:
-Du prøvde å si noe om det i sta, gjorde du ikke ?
*legger hodet forsiktig på skakke*
*glad for at det ser ut som om de ikke har snakket om ham*
-Noe med min far?

Nadya:
*sukker tungt*
- Ja...
- Hun... hun sto og ... tilbød seg til faren din!
*ser sjokkert på Abraxas*
- Som jeg har skjønt, sin egen svoger!
*rister rasende på hodet*

Abraxas:
*hever brynene*
-Virkelig ?
*prøver å holde igjen en liten latter*
-Hvorfor?

Nadya:
- Fordi hun ... jeg vet ikke..!
*trekker på skuldrene*
- Sencario han ble helt...
- Det var ubehagelig å se på!
*biter kjeven hardt sammen*
- Hun har vært borti deg og hva?

Abraxas:
*ser fort på henne*
*rynker pannen hardt*
-Har hun sagt noe ?

Nadya:
- Nei, men jeg har skjønt såpass..
- Asså, hvis hun går etter Sencario så...
*ser lenge på ham*
- Glem det..
*Vil virkelig ikke snakke om det nå*

Abraxas:
*ser lenge på henne før han sier noe*
-Har du aldri hatt noen andre?

Nadya:
*sukker svakt*
- Vel.. ikke sånn som dette
*Ser fort på ham*
- Jeg har jo... vært forelsket og sånn...
- Men... jeg hr aldri kysset noen, eller hatt.. sex før...
*alvorlig*
- Kanskje med et unntak, men takk og pris så skjedde det ingenting... han kom aldri...
*håper han ikke forstår at det er Adrian*

Abraxas:
*smiler svakt*
*syns det er søtt*
-Så .. jeg er din første.. alt?

Nadya:
- Min første og siste..
*smiler svakt til ham*
*ser bort*
*føler seg som et lite uskyldig barn blant ulver*

Abraxas:
*legger armene om henne*
-Definitivt den siste.
*smiler varmt ned mot henne*
-Jeg vet du er redd for at jeg vil gjøre noe dumt.
-Men stol på meg når jeg sier at jeg aldri kommer til å såre deg.

Nadya:
*begynner sakte men forsiktig å forstå det*
*smiler varmt opp til ham*
*humrer svakt*
*kysser ham varmt*
*hører brått stønning og humpelyder fra naborommet*
*stirrer på veggen*

Abraxas:
*kysser henne lett igjen*
*rynker pannen svakt og ser opp*
-Der er det noen som har det gøy ..
*flirer svakt*

Nadya:
*flirer svakt*
*men blir blek*
- Men.. det er jo Therana og Lillys...
*måper*

Abraxas:
*ser sjokkert på henne*
-Hva ?
-Therana og Lil ..
*begynner å skrattle*
-Fy faen.

Nadya:
*synes ikke det er morsomt i det hele tatt*
*sitter sjokkert og stirrer*
*Ser opp på Abraxas*
*rister svakt på hodet*
- Hva... fanden...
*hører det blir stille*
- Herregud!

Abraxas:
*ler så han må krøke seg sammen*
*kjenner lattermusklene strammer seg*
-Herregud .. !

Lilly:
*ligger innimellom laken og dyner*
*kjenner brystet hever og senker seg fort*
-Du kan dette her, jo ..
*flirer mot Therana*

Nadya:
*stirrer på ham*
*synes ikke det er morsomt i det hele tatt*
- Vet de ikke at.. hva.. hva ...
*lukker øynene*
*vil ikke tenke så langt en gang*

Therana:
*smiler lurt opp mot henne*
- Hatt en god lærer
*flirer utmattet*
*legger seg ned i senga*

Abraxas:
*ser over på henne og prøver å dempe fliret*
-Hvaa ?
-Kom an, le litt.
*dytter i henne*

Lilly:
-Ja ..
*setter seg forsiktig opp*
*trekker en hånd gjennom håret*
-Det er sikkert og visst.

Nadya:
- Hva er det å le av!?
*stirrer på ham*
- Det er perverst!

Therana:
*smiler svakt opp til henne*
*sukker svakt*
*lukker øynene sakte*
*helt gåen*

Abraxas:
*hever brynene svakt*
-Ikke den type humor.. nei, greit.
*presser tilbake smilet for alvor*

Lilly:
*smiler varmt opp mot henne*
-Føler du deg bedre nå?

Nadya:
- Det er ... usmakelig..
- Virkelig...
- At de ikke har noen moral...
*rister rasende på hodet*

Therana:
*biter kjeven hardt sammen*
- Jo...
*smiler fort*

Abraxas:
*rynker pannen hardt*
-Hva ?

Lilly:
*legger en arm om henne*
-Prøv å ikke tenke på ham.
*smiler svakt*
-Ok?

Nadya:
*rister hardt på hodet*
- Samleie skal bare være sammen mellom en mann og en kvinne...
- Om ikke kvinnene er gift med samme mann, men da skal mannen selvfølgelig være med!
*himler med øynene*
- Jaja...

Therana:
*smiler forsiktig opp til henne*
*klemmer svakt om henne*
*kjenner seg utrolig trett, men vet hun ikke kommer til å klare å sove*