Harry Potter Rollespillet 114

Nadya:
*Ser hardt på ham*
- Noe galt...?
- Hvem skulle gjøre oss noe galt? Ter er jo her!
*biter kjeven hardt sammen*
*men skjønner at hun ikke lenger er til bruks*
*snur seg brått og går opp mot borga*

Abraxas:
*mumler*
-Nettopp ..
*sukker tungt*
*irritert over det skiftende humøret*
*men tror og håper at det bare er hormonene*
*går fort etter henne opp*

Nadya:
*absolutt ikke*
- Så du gikk etter Therana etter at jeg sovnet hva?
*mumler rasende*
*klemmer det våte tøyet mot seg*

Abraxas:
*kommer fort etter henne*
-Nadya .. !
*hører hva hun sier*
*sukker tungt*
-Nei, jeg gjorde ikke det !
*skjønner godt at det er vanskelig å tro*
*går etter henne inn den store døra til borgen*
-Stopp, Nadya. La meg forklare!

Nadya:
*snur seg med armene i kryss*
*svak bøy i ryggen*
- Forklare hva da?
*håpløs og sliten i stemmen*

Abraxas:
*trekker pusten*
-Jeg gikk ut etter du sovnet.
-Men kun for å trekke litt luft, få klarnet tankene.
*tar forsiktig et skritt nærmere*
-Jeg sto der en stund, også så jeg en skikkelse i vannet.
-Jeg løp ned, og det var Therana.
*alvorlig*
-Hvis jeg ikke hadde sett henne, hadde hun lagt død på havbunnen nå.

Nadya:
- Du har alltid så fine unnskyldninger...
*stille*
*sukker tungt*
*går inn på soverommet*

Abraxas:
*følger fort etter henne*
-Jeg mener det !!
*dødsens alvorlig og nesten bedende i stemmen*
-Jeg bærte henne opp i borgen og hun spontanaborterte.
-Derfor blodet !
-Du så det selv!

Nadya:
*drar hendene over ansiktet*
- Jaja... jeg så det, jeg vasket barnet ut av henne!
*ser hardt på ham*
- Hvorfor kan du ikke bare si det?
- Si at du skulle ønske du var far til barnet hennes!

Abraxas:
*ser målløst på henne*
*kan ikke tro at hun faktisk sa det*
-HVA ?!!

Nadya:
- Kan du ikke bare innrømme det!?
- Du skulle ønske det var hun som bar barna dine, ikke jeg!
*står standhaftig og stirrer på ham*

Abraxas:
-Aldri !!
*går fra overrasket, sjokkert og såret til rasende*
-Hvor tar du det fra ?!
*trekker hendene fortvilet gjennom håret*
*Freser hardt*
-Hvordan forventer du at dette skal fungere når du ikke stoler på meg ?!!

Nadya:
- Du hvisker navnet hennes i søvne Xas...
*ser sårt på ham*
*rister sakte på hodet*
- Jeg var en idiot for å bli med deg hit...
*stille*
*går mot døra*

Abraxas:
*rister fort på hodet*
*stiller seg i veien for døra*
*livredd for at hun faktisk skal dra*
-Vi venter barn sammen ..
*tar hånden hennes i sin*
*holder den godt fast*
-Værsåsnill .. jeg gjør hva som helst.

Nadya:
*vil ikke se på ham*
*lukker øynene sakte*
*sukker tungt, sårt*
- Vi kan ikke ha barn vi ..
- Vi kjenner ikke hverandre engang..

Ter:
*ser Enya og Therana kommer bak ham*
*går sakte inn i borga*
- Her inne?
*ser datteren nikker*
- Jeg skal stelle i stand..
*går fort inn på soverommet*
*blir litt vel overassket når han allerede ser det er bebodd*
*hever øyenbryne mot den rødhårede*

Abraxas:
*legger en hånd forsiktig mot kinnet hennes*
-Jeg kjenner deg.
-Jeg vet nok.
*ser bedende mot henne*
-Nadya, jeg står praktisk talt her og ber deg på knærne mine.
-Bli.

Lilly:
*ser seg fort over skulderen*
*hever et bryn*
-Opptatt.
*ser hvem som kommer inn bak ham*
*kjenner haken glir ned*
*tar seg fort sammen*
-Hva har skjedd?
*rynker pannen*

Nadya:
*lukker øynene*
*snur kinnet bort*
- Jeg vil ikke at du skal snakke med eller om henne, se på henne, eller være alene i samme rom som henne igjen..
*ser hardt opp på ham*

Ter:
*Ser tilbake på datteren*
*Så på jenta*
- Kom deg ut, finn deg et nytt rom..
*ser skuffet ned på datteren*

Abraxas:
-Men ..
*skjønner det er et offer han må gjøre om han skal beholde Nadya og ungene*
-Selvfølgelig ..

Lilly:
*trer til siden så Enya kan legge Therana ned*
*legger armene bestemt i kors over brystet*
*går ikke*
-Hva har hendt?

Nadya:
*svelger hardt*
- Og slutt å mumle navnet hennes i søvne
*iskald*
*lar ham holde hånda, men klemmer ikke tilbake*

Enya:
*Ser fort på Lilly*
*ikke særlig glad i henne...*
*biter kjeven hardt sammen*
*sukker svakt*
- Hun mistet et barn..
*stryker datteren over hodet*
*Ser fort over på Ter*
- Jeg vil ikke la henne være alene
*mener da ikke Lilly, stoler ikke på henne*

Ter:
- Jeg tar henne i natt.
*alvorlig*
*ser ned på datteren*
- Legg deg, ta deg av ungene du..
*stryker henne fort over skulderen*

Enya:
- Sov vennen min...
- Jeg skal passe på lille Theodin til du våkner..
*stryker henne over pannen*
*kysser den fort*
*går kjapt ut*

Abraxas:
*griper etter den andre hånden hennes og*
-Du må stole på meg ..
*ser alvorlig på henne*

Lilly:
*følger dem med øynene*
-Mistet et ..
-Men hun var da ikke gravid !
*gjør store øyne*

Nadya:
*lukker øynene tungt*
*ser sakte opp på ham*
*biter kjeven hardt sammen*
*nikker sakte*

Ter:
*setter seg ned på en stol ved siden av sengen*
- De pleier å være det når de aborterer
*Ser kjølig på jenta*
*stryker datteren over hånda*
*smiler svakt, stramt ned til henne*

Abraxas:
-Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke gjør det, Nadya.
*holder blikket på ansiktet hennes*
-Jeg har aldri gjort deg noe.
-Hva jeg har gjort har ingenting med oss å gjøre, så ikke nevn det.

Lilly:
*biter kjeven hardt sammen*
-Mm.
*snur seg på hælen og går fort ut*

Nadya:
- Jeg tror ikke at mennesker forandrer seg.
*ser alvorlig på ham*
- Det er det siste jeg vil si om den saken.

Ter:
*Ser etter henne*
*ser ned på den gråtende datteren*
- Å, Ana..
*setter seg først ved siden av henne*
*så legger han dyna tett om henne og legger armene om henne igjen*
- Hysj..
*hvisker*

Sencario:
- Her er han
*smiler fort til søsteren*
*legger barnebarnet hennes i armene hennes*
- Det ordner seg
*stryker henne over ryggen*

Abraxas:
-Nei, vi er ikke ferdig.
*slipper hendene hennes*
*ser alvorlig på henne*
-Hva nøyaktig er det du tror jeg kommer til å gjøre?

Nadya:
*vil ikke stå og gråte foran ham*
*biter kjeven hardt sammen*
*snur seg bort fra ham*
*legger armene om seg*
- At du skal bli lei av meg...