Harry Potter Rollespillet 114

Larissa:
*hører panikken*
*skjønner godt hvorfor*
-Det ser ut til at hun dro for å finne sønnen sin.
-Fikk et brev eller noe ..
-Abraxas ligger sikkert og sover.
*smiler beroligende*

Lilly:
*åpner døra og titter inn*
-For ikke å snakke om støvete.
*flirer*
*snur seg mot ham igjen*
-Takk skal du ha.

Nadya:
- Åja..
*smiler fort, lettet*
- Ja... håper hun finner ham.. stakkars..
*rister svakt på hodet*

Sencario:
- No problemo...
" Herregud... problemo... -.-"
- Si ifra om du trenger noe..
*smiler fort*

Larissa:
-Ja ..
*smiler skjevt*
-Jeg syns fryktelig synd i henne.
*mistet barn selv*

Lilly:
*legger en hånd til dørkarmen*
-Det skal jeg.
*smiler skjevt*
-Takk, igjen.

Nadya:
*kjenner tunga er som piskeslag, men holder det i seg*
- Jeg ser etter Xas....
*Stille*
*smiler fort opp til Larissa*
*går forbi Sencario på veien ut*

Sencario:
*smiler fort, keitet til henne*
*skynder seg tilbake til kona*

Larissa:
*ser etter henne*
*sukker svakt*
*ser Sencario kommer gående*
*smiler varmt mot ham*
-Hei.
*ser han er hektisk rød i kinnene*
-Hvordan gikk det?

Sencario:
- Joda fikk henne til sengs...
- Nei jeg mener
*kremter*
- Hun fant rommet sitt
*smiler fort*

Nadya:
*går sakte forbi Lillys rom*
*rynker pannen svakt*
*hadde nok med bare Ana, trenger ikke henne og*
*kjenner hormonene og tempramentet koker*

Larissa:
*legger ikke merke til noe spesielt*
*legger en arm om ham og klemmer seg inntil*
-Det var rart å se henne.
-Jeg .. har aldri hatt mye kontakt med den delen av familien.

Lilly:
*skjønner hun har Sencario rundt lillefingeren*
*skal til å lukke døra*
*ser Nadya går forbi*
*smiler fort mot henne*

Sencario:
- Nei det har vel vært.. ganske kaldt?
*rynker pannen svakt*
*klemmer hardt om henne*

Nadya:
- Du... Lilly?
*smiler sukkersøtt*
*går fort inn på rommet hennes*
*lukker døra hardt igjen*
*blir brått alt annet enn sukkersøt*
- Hold deg unna, det er ingen som vil ha deg her
*iskald*
- Jeg så Sencario .... tro meg, jeg så bulken.
- Så dette er første og siste advarsel.. hold deg unna!

Larissa:
-Ja ..
*smiler skjevt*
-Kanskje.
*trekker kort på skuldrene*

Lilly:
*hever brynene skarpt mot henne*
-Truer du meg ?
*legger armene i kors*
-Tro meg, jeg hadde ikke vært her om jeg ikke måtte.
*kjølig*
-Og om Sencario er ute etter litt yngre kjøtt, så skal ikke jeg hindre ham.

Sencario:
*smiler fort til henne*
- Så...
- Hva skal vi gjøre nå?
*flirer svakt*

Nadya:
- Hore!
*Ser iskaldt på henne*
- Hold deg unna!!
*ikke direkte Sencario hun tenkte på*

Larissa:
*smiler lurt og legger armene opp rundt nakken hans*
-Trodde aldri du skulle spørre.
*kysser ham fort*

Lilly:
*hever brynene og smiler kaldt*
-Kanskje du burde passe på din egen mann, og ikke tenke på alle andres.

Sencario:
*flirer tilbake*
*kysser henne lurt*
- Kom..
*trekker henne med seg mot soverommene*
*vil glemme alvoret en stund*

Nadya:
*stirrer rasende på henne*
*smiler kaldt*
- Tro meg.
- Jeg passer på tøs.
*snur seg mot døra*

Larissa:
*følger villig med*

Lilly:
*ser kaldt etter henne*
-Oppstrammede lille ..
*freser svakt*
*slamrer igjen døra*

Abraxas:
*våken *
*venter utenfor rommet på at Nadya skal komme tilbake*

Nadya:
*går temmelig hissig innover etter Abraxas*
*sukker irritert*
*Ser Xas står lenge borte*
*løper fort inn i armene hans*
*lukker øynene*
- Hvorfor er folk så... uhyggelige..?

Abraxas:
*stryker henne over håret*
*rynker pannen svakt og titter ned på henne*
-Hvem snakker du om?

Nadya:
- Denne Lilly...
*ser fort opp på ham*
- Hun..
*vet ikke om hun vil fortelle det en gang*
- Hun fikk faren din til å rødme!!

Abraxas:
*hever brynene høyt*
-Lilly .. ?
-Lilly, hvem?

Nadya:
- Hun som ... hun som var med Therana..!!
*Ser hardt på ham*
- Hun rådhårede..

Abraxas:
-Ah ..
*nikker sakte*
-Ja, jeg kjenner henne ..
*ser fort på henne*
-Jeg må vise deg noe.
*smiler varmt*
-Men du må lukke øynene, ok?

Nadya:
*rynker pannen hardt*
- Vel..ok
*lukker øynene hardt*
*går sakte med ham*

Abraxas:
*dytter opp døra til rommet deres*
*legger hånda for øynene hennes for sikkerhets skyld*
*fører henne inn i rommet som er dobbelt så stort som det i leiligheten hans*
*satt opp tre små barnesenger vedsiden av deres*
-Klar ?

Nadya:
- Mhm..
*spent tross det dårlige humøret*
*biter seg i lippa*
*kjenner han trekker hånda fra*
*åpner øynene*
*stirrer på de tre små sengene*
- Å...
*legger hendene foran munnen*
*kjenner tårene siler*

Abraxas:
*smiler stolt ned mot henne*
*ganske fornøyd selv*
-Hva syns du ?

Nadya:
*snur seg mot ham*
- Det er så søtt..!!
- Å Xas..
*flirer mellom tårene*
- Så utrolig skjønt!!

Abraxas:
*smiler varmt ned mot henne*
-Og se !
*går fort bort og heiser opp de små pleddene*
-To rosa og et blått!