Harry Potter Rollespillet 115

Zekiye;
- Bare prøv deg ..
*Kald*
*Gir aldri slipp på barna*

Isabell;
- Århh !
*Løper inn til moren*

Christine;
*Smiler for seg selv*
*Ser opp på klokken*
- Shit ..

Isabell;
- Shit !
*Smiler og ler rått*
- Shitshitshit !

Christine;
*Så ikke den komme*
- Isabell .. !
*Måper*

Nicholas:
- Tro meg... det skal jeg
*iskald*
*går fort ut døra og immiverer til Therana*

Zekiye;
*Knust*
*Redd han har skaffet seg kontakter*
*Har ikke stort å stille opp med*

Will:
*på vei ut og ned mot kaien*
*ser de står og laster av*
*hører Nadyas skritt bak ham*
-Abraxas !
*ser sønnen snur seg og kommer gående*

Adrian:
*dusjer fort og får på seg klærne*
*kommer akkurat ned igjen til Isabells banning og at døra ringer på*
*hever brynene høyt mot Christine og går for å åpne*

Therana:
*begynt på 100 brev nå, men brent alle sammen på peisen*
*gråter så at blekken blir uleselig*
*hikser inn i hendene*
" Hvorfor akkuratt nå Lewis.. "
*vet hun virkelig har rotet det til for seg selv nå*
*hører døra går opp*
*stivner*

Nadya:
*overtalte barna til å sitte og vente litt*
*lot dem forsyne seg av det som sto på Wills tallerken*
*går sakte etter William*
*har hetten over hodet så hun ikke skal bli for gjennkjennelig*
*kjenner bena vil løpe når hun ser Abraxas*

Abraxas:
*også blitt tre år eldre*
*fått lenger hår, og ser langt mer sliten ut*
-Hva er det, far?
*ser en kvinneskikkelse bak ham*
*stivner brått til når han skjønner hvem det er*
*kan se ansiktet under hetten*
*kjenner igjen figuren hennes*
-Nadya?
*komplett følelsesløs i stemmen*

Nadya:
*kjenner det stikker i hjertet når hun ser hvor herjet han ser ut*
*trekker kappen ned*
*studerer ham lenge*
- Xas..
*vet brått ikke hvor hun skal begynne*
*eller hva hun skal si*
*bare står og ser målløs på ham*

Abraxas:
*både drøm og hatt mareritt om denne dagen*
*merker knapt at faren trekker seg litt unna*
*blir plutselig hardere i ansiktet*
-Er barna her?

Christine;
- Ikke si sånt !
*Griper etter henne*
*Men bommer*

Isabell;
*Flirer godt*
*Løper etter faren igjen*
- Jeg vil !
*Strekker seg etter håndtaket*

Nadya:
*nikker stille*
- Ja... de sitter og spiser opp nøttene til faren din...
*ser ned på hendene sine*
*føler hun så vidt får puste*
*hever blikket mot ham igjen*
- Ter er død.....

Adrian:
*smiler oppgitt, og lar henne åpne*
*lar hele svigerfamilien tre inn*

Abraxas:
*kunne ikke brydd seg mer om hvorvidt Ter lever eller ikke*
-Jeg vil se dem, Nadya.
-Jeg har rett på å se dem.

Sencario:
*smiler forsiktig til samtlige*
- Gratulerer med dagen Adrian
*rekker ham en pose*
- Litt... brus
*smiler lurt*

Nadya:
- De sitter oppe i borgen, som sagt...
*stille*
*lukker øynene*
*gjør alt for vondt*

Adrian:
*flirer og tar imot*
-Takk.
*trekker Isabell vekk fra døråpningen så de kan komme inn*
-Alt er dekket og klart!

Abraxas:
*ser lenge på henne*
-Var det alt?
-Ingen unnskyldning, ingenting.
*ganske sint, faktisk*
-Er du klar over hvor mye smerte du har påført meg?

Sencario:
- Hei Isabella mi!
*flirer ned til barnebarnet*
- Fin du var i dag!

Nadya:
*lukker øynene hardt*
*snur hodet forsiktig bort*
- Hva vil du jeg skal si...?
*stille*

Isabell;
*Lyser opp når hun ser hvem det er*
- Jaa
*Snurrer rundt*

Christine;
*Kommer å møter dem i stuen*

Sencario:
- Kjempepen
*stråler ned mot henne*
- Mamma som har hjulpet deg med håret?
*Ser over på datteren*
*smiler fort*

Abraxas:
-Du innser det ikke selv, gjør du?
*ser hardt på henne*
*forstår ikke at han noen gang har elsket henne når hun gjør slikt*
-Du dro fra meg.
-Du fødte barna mine i et annet land, har holdt dem borte fra meg i tre år.
-En forklaring hadde vært på sin plass.

Lilly:
*smiler stramt ned mot den lille jenta*
*henger fra seg kåpen og ser seg rundt*

Larissa:
*stryker Isabell fort over håret*
*smiler varmt*
-Så nydelig kjole!
*setter seg ned på huk foran henne*
-Har du fått ny, kanskje?

Sencario:
*legger armen rundt Lilly*
*smiler forsiktig*
*kysser pannen hennes*
- Kom la oss gå inn her...
*leder henne inn i stua*

Nadya:
*snur seg mot ham*
- Jeg hadde ikke noe valg...
*en liten blank løyn*
*kjenner tårene siler ned ansiktet*

Christine;
*Ler lett*
- Du kan tro .. !

Isabell;
*Nikker*
- Av mammaen til pappa !
*Ser opp på faren*

Christine;
*Smiler kort*
- Maten er klar !

Lilly:
*smiler svakt opp mot ham*
*vet ennå ikke helt hvordan hun skal oppføre seg rundt barna hans*
*ser hele stuen er dekket av bilder av den lille jenta*
-Hva heter hun .. ?
-Barnebarnet ditt?
*hvisker opp mot ham*

Abraxas:
-Du har alltid et valg!
*svelger hardt*
*trekker hendene over ansiktet*
-Herregud, Nadya, at du kunne være så ..

Larissa:
-Åå?
*hever brynene svakt opp mot Adrian og Christine*
*ser datteren prøver å dekke over det*
*reiser seg og rekker hånda mot Isabell*
-Kan jeg få sitte vedsiden av deg i dag?

Sencario:
*smiler fort*
- Isabell
*trodde nå hun hadde fått det med seg*
*klemmer beskyttende om henne*
*antar hun var invitert*

Nadya:
*biter kjeven hardt sammen*
*senker hodet*
- Værsåsnill...
- Gå opp og se dem...
- Jeg har nettopp mistet ektemannen min... og de har mistet faren...

Lilly:
-Ah, det var det ..
*ser de andre går for å sette seg*
*vil virkelig ikke*
-Jeg tror ikke de liker meg.

Abraxas:
*ser fort, hardt på henne*
*kan ikke tro hun kan være så følelsesløs*
*vil helst stå der og skjelle henne ferdig ut, men kjenner han virkelig lengter etter å se barna*
*går fort forbi henne og oppover mot borgen*

Sencario:
- Det gjør de...
".... ikke i det hele tatt"
*ser ned på henne*
*smiler rolig*
- Kom..
*fører henne mot bordet*

Nadya:
*blitt vant med å få høre litt av hvert de tre årene*
*kjenner vinden av ham når han går forbi henne*
*kjenner masken faller og bryter sammen*
*hikser sårt*

Isabell;
*Nikker ivrig*
*Trekker henne med seg inn*
*Finner seg en voksenstol til henne og besta*
- Her !